I skyggen av den brutale krigen i Ukraina har konflikten i Kaukasus blusset opp igjen. Det handler om Aserbajdsjan, Armenia og Nagorno-Karabakh, men det handler også om Russlands sørlige grenseområder og USAs muligheter til åpne en ny front mot Russland.
Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Mesteparten av området har vært kontrollert av Republikken Artsakh og Aserbajdsjan har ikke styrt området siden 1988. I 1988 prøvde det lokale parlamentet å få området lagt under Armenia, noe som førte til krig i 1991. Rundt 30.000 ble drept, og over én million mennesker ble drevet på flukt. Armenskstøttede separatister sikret seg kontroll over Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner.
I slutten av september 2020 gikk Aserbajdsjan til krig mot Armenia for å vinne enklaven tilbake.
Det ble den første krigen i historien der droner spilte en avgjørende rolle.
Det var som om ryttere til hest skulle slåss mot tanks, skriver våpeninspektøren Scott Ritter. Aserbajdsjan satte inn tyrkiske og israelsk droner, både for å overvåke slagmarka og plukke ut de armenske stillingene og for å bombe dem sønder og sammen.
Scott Ritter skrev:
«Det som skjedde med den armenske hæren i den korte, men brutale 44-dagers krigen med Aserbajdsjan, går utover det å bare tape en krig. Det handlet mer om måten Armenia tapte på og nærmere bestemt hvordan landet tapte. Det som skjedde over himmelen i Nagorno-Karabakh – der Aserbajdsjan satte inn en rekke tyrkiske og israelskproduserte droner, ikke bare for å overvåke og finne koordinatene til armenske posisjoner, men forme og dominere slagmarken hele tiden – kan sammenlignes med en revolusjon i militære anliggender. Det har en likhet med da stridsvogner, mekaniserte pansrede kjøretøyer og fly kom tidlig på 1900-tallet, som til slutt førte til at hestekavaleriet var dødt.
Det er ikke slik at de armenske soldatene ikke var modige, eller godt trente og utstyrte – de var det. Det var at de kjempet en slags krig som var blitt innhentet av teknologi, uansett hvor besluttsomme og modige de var overfor fienden, ble resultatet forhåndsbestemt – deres uunngåelige død og ødeleggelsen av utstyret deres; omlag 2425 armenske soldater mistet livet i kampene, og 185 T-72 stridsvogner, 90 pansrede kampvogner, 182 artillerienheter, 73 flere rakettkastere og 26 luft-rakett-systemer ble ødelagt.»
Krigen endte med seier for Aserbajdsjan og et ydmykende nederlag for Armenia.
Til slutt måtte Russland gripe inn for å hindre at Armenia skulle bli helt overkjørt.
Aserbajdsjan hadde effektiv støtte fra Tyrkia og Israel. Armenias statsminister: – Israel deltar aktivt i krigen mot oss.
Ny krig i september 2023
Mens verdens ledere var samlet i FNs hovedkvarter satte Aserbajdsjan inn det de kalte en anti-terror-operasjon. Det førte til at minst 200 armenere ble drept og svært mange såret.
Den sentrale tenketanken Brookings Institution i USA uttrykker gjerne djupstatens linje. De har publisert en artikkel av Aslı Aydıntaşbaş. Hun skriver regelmessig for tyrkiske og amerikanske regimemedier. Nå skriver hun:
En ny Kaukasus-konflikt setter grensene for USAs makt på prøve.
Aserbajdsjan startet det de kalte en «antiterroroperasjon» for å ta kontroll over Nagorno-Karabakh, en armensk-befolket enklave innenfor grensene til Aserbajdsjan. Etter 24 timer med den aseriske offensiven ga armenerne i Nagorno-Karabakh etter, signerte en våpenhvileavtale og gikk med på « reintegrering » med Aserbajdsjan.
Denne korte krigen vil garantert føre til en utvandring av Karabakh-armenere fra hjemlandet og kan ende opp som forløperen til en ny krig mellom Armenia og Aserbajdsjan.
Det er også en av de farlige «konsekvensene» av krigen i Ukraina, som Fiona Hill, min kollega og en av USAs fremste Russland-eksperter, ofte advarer oss om.
Kaukasus viser også grensene for vestlig makt på Europas kanter. Biden-administrasjonen og europeiske politiske beslutningstakere har jobbet døgnet rundt den siste uken for å avverge dette scenariet og forhindre Aserbajdsjan i å begi seg ut på en offensiv som kan føre til humanitær katastrofe.
Det er sannsynligvis ulike strategier i Washington når det gjelder Kaukasus. Krigspartiet vil se en mulighet til å slå inn en kile ved Russlands mjuke underliv helt fram til Kazakhstan og Sentral-Asia.
USA ser sitt snitt til å prøve å gjøre Russlands tradisjonelle allierte Armenia til sin allierte. Utenriksminister Blinken har vært ute med en støtteerklæring til Armenia og kan bruke dette som brekkstang.
Mens Tyrkia feirer Aserbajdsjans seier. Landet har en kølsvart historie når det gjelder massakre mot armenere.
Den tredje verdenskrigen har pågått på langsom varme en stund og den kan godt få en ny front i Kaukasus. Krigspartiet er ikke så opptatt av at USA skal vinne kriger som av at det alltid skal være krig. Det tjener interessene til det militær-industrielle komplekset.
Og Russland får nye utfordringer.
