oss 100 kroner!
Av Terje, Foreningen lov og helse.
Et av de viktigste temaene vi som nasjon bør diskutere grundig er etter min mening konseptet eller idéen demokrati. Det politiske systemet vi har i Norge kan kalles demokrati, men for meg er ikke demokrati bare primært et politisk system. Ekte demokrati må vurderes ut fra hva slags innhold dette systemet (som man gir merkelappen demokrati) er fylt med. Hvis jeg kort skal lage en sjekkliste over hva jeg mener et “demokrati-system” bør inneholde (altså ha av reelt innhold) blir det omtrent slik:
- En fri og ikke minst mangfoldig presse totalt frigjort fra regjering/myndigheter og pengemaktene (dette har vi ikke),
- En politikerklasse som representerer folket og ikke utenlandske makt-interesser, eller seg selv (dette har vi ikke),
- Et system, eller en “kultur” som avsetter en politiker umiddelbart når denne tjener andre interesser enn Norges ve og vel (dette har vi ikke, med noen unntak som gjelder småkorrupsjon eller “personlige” småskandaler, men aldri når det gjelder utenlandske interesser),
- Et velfungerende rettsvesen (dette har vi ikke),
- Et maktapparat (politi og forsvar) som tjener landets befolkning (dette har vi ikke, politiet tjener regjeringen og forsvaret tjener helt direkte USA og NATO),
- Egen utenrikspolitikk som tjener våre interesser (vi har ingen egen utenrikspolitikk, vi gjør alt USA bestemmer vi skal gjøre),
- Et opplyst folk (dessverre, dette har vi i dag ikke, og årsaken er til dels det første punktet i denne listen),
- Et folk som faktisk tar del i det politiske liv, aktivt og med interesse, nasjonalt og ikke minst lokalt (dette har vi ikke i særlig grad, folk er desillusjonert, og det til dels med rette, overfor den politiske sfære som er en hermetisk lukket boble som de fleste borgere holder seg langt unna. Gjennomsnittsnordmannen jobber, kommer hjem, spiser litt, trener litt, ser på tv, poster noe uviktig i sosiale medier av og til, og lar politikerne drive med sitt helt i fred. Bortsett fra hvert fjerde år, da later vi som vi deltar i et demokrati ved å late som at stemmeseddelen vår er viktig),
- En ytringsfrihet som er absolutt og total og ikke bare gjelder av og til og på de enkle temaene (dette har vi ikke),
- Absolutt sensurfritt samfunn (det har vi ikke, og sensur er på innmarsj i et rasende tempo spesielt siden pandemien, men har vært økende også før dette)
- Levende debatt (dette har vi ikke, da de to siste ovennevnte punktene samt fenomenet politisk korrekthet er antitesen til en levende og sunn debatt),
- En politisk sfære som ikke er gjennomsyret av løgn (dette har vi ikke, løgn ligger i dag innbakt i politikkens DNA og folket samt pressen vet det, og aksepterer det i det store og hele).
Vi har altså ikke på plass ett eneste punkt som bør være på plass i et ekte demokrati, så illusjonen er komplett.
Alle de ovennevnte temaene, samt temaet demokrati i sin helhet krever for øvrig grundigere drøftinger og kanskje noe mer nyanser enn jeg summarisk har lagt frem her. Men jeg skal heller angripe dette på en enda enklere måte, og bakgrunnen til det er et leserinnlegg jeg kom over på steigan.no for litt siden. Det er et kort og ikke spesielt komplisert leserinnlegg av Siri Hermo, en person jeg aldri har hørt om før. Men da jeg leste det slo det meg så til de grader hvor korrekte og uangripelige argumentene hun fremlegger er. Først opptakten til hovedargumentene i innlegget:
Et slikt demokrati er forbundet til nasjonalstaten. Det er det nasjonale fellesskapet, nasjonen, som er selve ankeret og forutsetningen for at et demokrati skal fungere, for at folkestyret skal komme til sin rett. For hver avgjørelse som taes overnasjonalt så svekkes det nasjonale demokratiet.
Og videre:
Mellom 50 -70% av det som taes opp i kommunene er EU/EØS relatert. (2018).
Ved at EØS-avtalen ikke er en del av den viktige folkeopplysningen før valget, så manipuleres velgere til å stemme som de har gjort før.
Selve hensikten med demokratiet, folkestyret, som styringssystem faller altså bort med EØS-avtalen.
Jeg har ved flere anledninger kalt demokrati-systemet i Norge for et tomt skall, men det kan gjerne formuleres enda bedre, slik:
Da står vi tilbake med et demokrati som ikke bestemmer over noe viktig, kun en kulisse, pen å se på, til og med imponerende, men uten substans.
Ja, det er kún en kulisse.
Jeg husker ikke det nøyaktige tallet, men EØS–regler innføres i et rasende tempo hver uke i Norge helt på autopilot, og slik har det vært i flere tiår (!). Også diverse EU-regelverk tas også inn i EØS-avtalen og innføres i det stille i Norge.
Ingenting av dette er egentlig nytt for meg, men det som slo meg så tydelig ved leserinnlegget til Siri Hermo var at hele EØS-systemet per definisjon er 100 % antidemokratisk. Hele konseptet med at vedtekter, forordninger og rettsakter som kommer fra et “grått” og ikke-synlig byråkrati nede i Europa innlemmes i et rasende tempo av like grå og usynlige byråkrater her hjemme, og uten omtale eller debatt, kan aldri være noe annet enn anti-demokratisk.
Man trenger derfor ikke å gjøre det så vanskelig; man trenger egentlig ikke å diskutere de punktene jeg nevnte lenger opp (selv om det naturligvis er viktige og fruktbare temaer hvis man vil gå mer i dybden) for å kunne konkludere, for rent prinsipielt er hele EØS-konseptet vi er en del av en komplett og prinsipiell antitese til konseptet demokrati.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse.
