De som eier mediehusene styrer opinionen i Norge

0

Den offisielle fortellingen er at vi i Norge har et mediemangfold. Men i virkelighetens verden ligger kontrollen over mediene i Norge i svært få hender. Hvis vi ser bort fra statskanalen NRK, eies mediene stort sett av en liten gruppe milliardærer.

Hvordan påvirkes norske mediers nyhetsdekning av det private norske nyhetsbyrået NTB. Og byråets nylige nære tilknytning til Reuters (med sin snuskete dokumenterte fortid – og nåtid.) Se blant annet New York Times: Worldwide Propaganda Network Built by the C.I.A.

Norsk Telegrambyrå AS eies av Amedia, NRK og Schibsted med datterselskaper. Se Proff.

Det er State Street som er største utenlandske eier i Schibsted med sine 8%. De står i spissen for et kobbel av Wall Street-banker og finansinstitusjoner som til sammen har rundt 48%. Det er dermed ingen overdrivelse å si at Wall Street kontrollerer Schibsted. State Street er som kjent en av de tre «vanlige mistenkte» (i tillegg til Vanguard og BlackRock) som sammen er de største eierne av rundt 90% av de børsnoterte selskapene i USA. These three firms own corporate America. De er blant de største eierne i alle de største mediehusene i USA, slik som blant annet Comcast, AT&T og Meta/Facebook.

Schibsteds strategi har de siste årene vært konsentrert om videreutvikling av mediehus og oppbygging av omfattende rubrikktjenester på internett. I 2019 ble den internasjonale rubrikkvirksomheten skilt ut som eget, børsnotert selskap under navnet Adevinta, der Schibsted etter hvert fikk en redusert eierandel. I dag eies selskapet av Schibsted og Wall Street. Se Proff.

De nordiske rubrikkplattformene ble beholdt i Schibsted. De eier også Finn.no. Etter 2018 har Schibsted også etablert et tredje forretningsområde – investering og innovasjon. Schibsted er i dag også en stor aktør innen podkast, driver sitt egent influencerbyrå, og eier flere TV-kanaler.

De kjøpte nylig 10,1% av Viaplay. Se Viaplay Group.

Se oversikten over datterselskapene til Schibsted her.

Schibsted har virksomheter i 30 land.

Mediehus

Avisene er kjernen i Schibsteds mediehus, og konsernet er Norges største aviseier målt i opplag. Schibsted eier få, men store aviser riksavisene VG, Aftenposten, Aftenposten Junior, og regionavisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. VG er landets største avis, med et opplag på 308 469, inkludert VG+ (2022). Schibsted eier også noen små lokalaviser på Vestlandet. Schibsteds aksjepost i aviskonsernet Polaris Media gjør at konsernet er største eier i Adresseavisen og en rekke lokalaviser i Midt- og Nord-Norge.

I 2019 inngikk Schibsted en avtale om salg av Fædrelandsvennen, Lindesnes Avis og Lister, sammen med distribusjonsvirksomheten i Agder, til Polaris Media . Salget ble gjennomført i januar 2020. Schibsted-avisene har lenge hatt sterke posisjoner på digitale plattformer. De digitale brukerinntektene i norske og svenske aviser har økt år for år, og passerte allerede i 2020 en milliard kroner. Schibsted oppga høsten 2021 at mediehusene samlet har mer en million rene digitale abonnenter. I oktober 2022 lanserte Schibsted et nytt avisabonnement i Norge med navnet Full tilgang. Abonnementet inkluderer innhold fra alle deres norske aviser, slik som VG og Aftenposten, men også podkaster fra plattformen PodMe.

I Sverige er Schibsted en tung aktør i avismarkedet, både på papir og nett, som eier av Svenska Dagbladet (SvD) og landets største avis, Aftonbladet. Gjennom VG står Schibsted også bak nettsatsinger som Godt.no og Minmote.no, og har satset på nett-TV. Den reklamefinansierte nett-TV-kanalen VGTV ble lansert i 2007, og ble i 2014 skilt ut som fra VG som eget datterselskap. Samme år lanserte VG også en lineær TV-kanal. I 2022 kjøpte Schibsted seg inn i TV Haugaland, senere også i Matkanalen og Godare – to TV-kanaler som spesialiserer seg på matprogram.

Og for å repetere: Schibsted kontrolleres av Wall Street. Som igjen kontrollerer mediene i USA, teknogigantene, våpenindustrien, den farmasøytiske industrien og merkevarene.

Hvis du synes mediene er ensrettet så er det fordi de er det.

Forrige artikkelDette er den verste globale matkrisa i moderne historie
Neste artikkelEr Norge verdens mest naive land?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).