oss 100 kroner!
Av Svein Gustav Wilhelmsen
Wikileaks-avsløringene var ment å bevisstgjøre folket på maktapparatets skjulte sider. I stedet ble avsløringene snudd, gjennom en psykologisk snuoperasjon, til å handle om budbringeren, Julian Assange.
Assanges «forbrytelse» bestod i å påpeke for verden at keiseren er uten klær og uten legitimitet. Man kunne anta at dette ville tvinge fram en reformasjon av maktens uvesen, men det skjedde ikke. Keiseren inntok i stedet en strategisk offerrolle, og ledet folkets oppmerksomhet tilbake mot Assange, som ble brennemerket som forbryter og drevet på flukt. I stedet for en reformasjon har verden blitt servert et giftig stykke «blameshifting».
Gjennom den psykologiske nedbrytningen av Assange skapes et avskyelig tortur-show i sakte film, med makten som regissør og nyhetsmedia som distributør. Det tydeliggjøres at makten er en allmektig mafioso som ikke tar fem øre for å gjøre menneskets liv til et virkelig mareritt. Torturen står til skrekk og advarsel for alle som lefler med tanker om å eksponere maktens skjulte sider.
Makten befester med dette sin stilling som «untouchable», samtidig som følelser av maktesløshet implanteres i massene. Ved å få mennesker til å føle seg maktesløse og fanget i maktens grep, så fratas de selvtillit og følelsen av menneskelig verdighet som er selve forutsetningen for å yte motstand mot tyrannisk overmakt. Nettoresultatet er et kuet folk, som stilltiende aksepterer maktens patologiske politikk. I denne prosessen ligger også den virkelige forbrytelsen; maktens tyveri av menneskets verdi.
