oss 100 kroner!
Reuters publiserte en spekulativ rapport i forrige uke om at den indiske statsministeren Narendra Modi kanskje ikke vil delta på BRICS-toppmøtet i Johannesburg personlig, og dessuten at India ikke favoriserte en utvidelse av gruppen. Til tross for Reuters lange historie med kaldkrigspropaganda, falt de godtroende indiske mediene for dette ryktemakeriet.
Av M. K. Bhadrakumar.
Og det skapte litt forvirring, men bare et øyeblikk. Sør-Afrika er bevisst på at siden landets bilaterale bånd med USA er som de er og president Cyril Rampaphosas utmerkede personlige forbindelser med Russlands president Vladimir Putin, samt BRICS’ ferd langs «avdollariseringsveien» og gruppens ekspansjonsplaner, er det høye forventninger til Modis konstruktive rolle for å gjøre det kommende arrangementet i Johannesburg til en historisk milepæl i det 21. århundres verdenspolitikk.
Den sørafrikanske utenriksministeren Naledi Pandors klare tale i Reuters-rapporten er midt i blinken. Pandor sa: «Jeg snakket med forskjellige kolleger i regjeringen og utenfor, og alle ble forbløffet over dette ryktet. Jeg tror at noen som prøver å ødelegge toppmøtet vårt lager alle slags historier som tyder på at det ikke vil bli vellykket.»
«Statsministeren i India har aldri sagt at han ikke deltar på toppmøtet. Jeg er i konstant kontakt med utenriksminister Jaishankar. Det har han aldri sagt. Sherpaene våre tar kontakt og de har aldri sagt det. Så vi har alle prøvd å lete etter denne nålen i en høystakk som startet dette ryktet.»
Det var en tid for ikke så lenge siden da Vesten pleide å latterliggjøre BRICS som en ineffektiv sommerfugl som slo vingene sine i det tomme rom i en verdensorden som er dominert av G7. Men »sommerfugleffekten» merkes i dag i form av en omskaping av verdensordenen.
Enkelt sagt, den voldsomme strømmen av hendelser det siste året i situasjonen rundt Ukraina brakte til overflaten Russlands eksistensielle kamp overfor USA, som igjen utløste et tektonisk skifte i det internasjonale landskapet. Et transformativt aspekt var fremveksten av det globale sør og dets stadig viktigere rolle i internasjonal politikk.
Biden-administrasjonen har ikke forventet at en polarisering med sikte på å isolere Russland og Kina ville ende opp slik. Paradoksalt nok markerte Washingtons «dobbelte inneslutning» av Russland og Kina, som er nedfelt i Biden-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi, begynnelsen på at det globale sør brøt vekk fra stormaktenes kontroll, omdefinerte sin internasjonale status og rolle og søkte strategisk selvtillit og autonomi.
Saudi-Arabia er et stjerneeksempel – og inntar en uavhengig bane i regionale konfliktområder som Sudan eller Syria, kalibrerer verdens oljemarked gjennom OPEC Plus-formatet i stedet for å adlyde diktatene fra Washington, samt søker BRICS-medlemskap.
Utviklingslandene får handlingsrom i stormaktsspillet og deres politiske innflytelse har økt raskt. Deres diplomatiske uavhengighet og strategiske autonomi på bakgrunn av Ukraina-krisen har akselerert deres fremgang som en fremvoksende kraft i global politikk på bemerkelsesverdig kort tid.
Det som får de 23 ikke-vestlige landene til å formelt søke BRICS-medlemskap – selv om gruppen ikke engang har et sekretariat – er fordi grupperingen i dag oppfattes som den viktigste plattformen til det globale sør som støtter en rettferdig verdensorden, og har derfor et stevnemøte med menneskehetens skjebne.
Helt fra starten har BRICS hatt innsikt nok til å ikke injisere noe »anti-vesterlig» på sin agenda – faktisk har ingen av grunnleggerne en »blokkmentalitet». Men det har ikke hindret Vesten i å føle seg truet. I virkeligheten kommer denne trusseloppfatningen av en sykelig frykt for at den 400-år gamle vestlige dominansen skal kollapse og at Vestens politiske og økonomiske orden og dets internasjonale system nærmer seg slutten.
Nymerkantilisme, som er avgjørende for å stoppe nedgangen til de vestlige økonomiene, blir utfordret direkte, slik vi er vitne til i sanntid i Niger. Uten den massive overføringen av ressurser fra Afrika, går Vesten en svak fremtid i møte. EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell røpet i et svakt øyeblikk at Vesten, som han kalte «en velstelt hage», er «truet av jungelen». Den atavistiske frykten og instinktene som ligger implisitt i Borrells metafor er rett og slett fantastisk.
Derfor et slikt avsindig kjør for å kue BRICS, for å svekke dets besluttsomhet, for å svekke dets image og status, og hindre det i å ta fart. Akk, den samme gamle koloniale »splitt og hersk»-tankegangen er på jobb for å forsterke forskjellene og uenighetene mellom BRICS-medlemslandene.
Kontroversen om den indiske holdningen til BRICS-utvidelsen kan bare sees på den måten. I forrige uke, etter ryktesprengningen fra Reuters, følte det indiske utenriksdepartementets talsmann seg tvunget til å avklare på nytt: »La meg gjenta igjen. Vi har avklart vårt standpunkt tidligere. Som pålagt av lederne i fjor, diskuterer BRICS-medlemmer internt de veiledende prinsippene, standardene, kriteriene og prosedyrene for BRICS-utvidelsesprosessen på grunnlag av full konsultasjon og konsensus. Som vår utenriksminister har nevnt, går vi til dette med et åpent sinn og et positivt syn. Vi har sett noen grunnløse spekulasjoner om at India har forbehold mot utvidelse. Dette er rett og slett ikke sant. Så la meg si det veldig klart og tydelig.»
Når det gjelder Reuters avisand om at Modi planla å hoppe over turen til Johannesburg, reagerte den indiske talsmannen slik: »Jeg vil oppfordre deg til ikke å gå etter spekulative medieoppslag. Når vi er i en posisjon til å snakke om, kunngjøre slike besøk på høyt nivå, vil vi absolutt gjøre det, og du vil vite at det har vært vår praksis. For øyeblikket vil jeg oppfordre dere alle til å bare være tålmodige og la oss kunngjøre det til rett tid.»
På samme måte er den anglo-amerikanske konspirasjonen bak ICCs arrestordre på Putin selvinnlysende. Russland var banebrytende for BRIC og gruppens første toppmøte fant sted i Jekaterinburg i 2008 [som for øvrig ga ut en felles uttalelse som advarte mot den globale dominansen til den amerikanske dollaren som verdens standard reservevaluta.]
Putin har utrettelig drevet kampanje for «avdollarisering» og er den stemmen i dag som gir størst internasjonal resonans på den internasjonale scenen om dette spørsmålet. Putins prognose har fått bred aksept i det globale sør, noe som fremgår av rekken av land som velger nasjonale valutaer for å gjøre opp sine gjensidige betalinger. Washington er i økende grad bekymret for at en prosess med «avdollarisering» får gjennomslag i det internasjonale finanssystemet etter dets overdrevne bevæpning av sanksjoner og vilkårlig beslagleggelse av dollarreserver fra land de ikke kommer overens med.
Interessant nok presenterte Bloomberg en artikkel om BRICS-toppmøtet med tittelen »Denne klubben er ikke stor nok for både Kina og India.» Tesen er at »spenninger mellom de asiatiske rivalene sannsynligvis vil hindre BRICS-blokken i å utgjøre en sammenhengende utfordring til Vesten.» Det er et forbitret forsøk på å dvele ved motsetningene som eksisterer mellom Kina og India for å drive inn en kile og undergrave BRICS-enheten.
Riktignok kan India ha bekymringer om at Kina dominerer BRICS-gruppen. Men så er Kina også en sterk eksponent for BRICS-utvidelse og økt representasjon av utviklingsland. Viser ikke det en strategisk konvergens?
I utgangspunktet, til tross for deres uløste grensetvist, har India og Kina en felles visjon om at BRICS spiller en viktig rolle på den globale multilaterale scenen. Begge land ser også BRICS som en plattform for å styrke sin internasjonale status og innflytelse. Dette interessefellesskapet er det som bekymrer Vesten.
For India er BRICS en gunstig instrumentell plattform for å realisere sin ambisjon om å oppnå større representasjon på den internasjonale scenen. Derfor kan BRICS-suksess bare styrke Indias utenrikspolitikk – og muligens kan til og med skape positiv energi og atmosfære i forholdet til Kina.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
