Hvorfor venstrepartierne forandrer sig

0
Vietnamkrigen betydde mye for å skape en venstrefløy som var klart antiimperialistisk og sosialistisk.

Vi har fått mange kommentarer fra leserne etter at sjefredaktør Pål Steigan svarte på et spørsmål fra en leser om hvorfor partier og bevegelser forandrer seg: Svar på spørsmål fra lesere og seere: Partier i endring. Her er en kommentar fra en leser i Danmark. (Vi har faktisk flere tusen lesere både i Sverige og Danmark.)

Generationsskiftet på venstrefløjen

Hej Pål Steigan.

Du svarede i en video på spørgsmålet “Hvorfor venstrepartierne forandrer sig”.

Jeg vil gerne supplere med et enkelt punkt: Generationsskiftet på venstrefløjen.

I dag styres venstrefløjen af personer på 30-50 år, der er opvokset med amerikanske neoliberale værdier (kapitalisme, marked, privatisering) uden alternativer eller modstand, hverken i medier, kultur, fagforeninger eller universiteter mv. 

Vores generation (60-80 år) er opvokset med en stadig kamp og diskussion på grundlæggende samfundsmæssige værdier (kort: kapitalisme contra socialisme) i 

  1. medierne (der fandtes en række aviser og tidsskrifter med socialistisk observans), 
  2. kultur (fremtrædende socialistiske forfattere, rock-grupper med socialistiske sange, alternative teatergrupper osv) 
  3. fagforeninger (arbejderhøjskoler og en række fagpolitiske alternativer til den socialdemokratiske dominans osv) 
  4. Universiteter og andre højere læreanstalter (studenteroprør mv).

Desuden fulgte vi frihedsbevægelserne i udlandet og havde vores helte:

Vietnam (Ho Che Minh), Cuba (Fidel Castro og Che Guevara), Chile (Salvador Allende), Sydafrikanske frihedsbevægelser (Mandela, Patrice Lumumba, Samora Machel, Julius Nyere og hvad de hed allesammen).

Desuden var der naturligvis Sovjetunionen og Kina med dertil hørende grundlæggende socialistiske/kommunistiske diskussioner.

I kampen mod kapitalismen og USA var denne geopolitiske agenda afgørende for vores generation.

Alt dette er fraværende for generationen 30-50 år, der er toneangivende for venstrefløjen i dag.

Derfor ser vi manglende forståelse/indsigt i international politik hos venstrefløjen og dermed beskæmmende knæfald for Nato og USA.

Ovenstående er naturligvis ikke en udtømmende analyse af spørgsmålet om venstrefløjens dilemma, men er blot et aspekt, som for mig synes mere og mere iøjenfaldende her i Danmark.

Hilsen Aksel Gasbjerg (født 1948)

Hillerød, Danmark.


Forrige artikkelHøyre sektor i Oslo – nazisymboler får vaie fritt
Neste artikkel– Hvor lenge skal Åslaug Haga få lov til å lyve?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).