oss 100 kroner!
Av Bertil Carlman.
China Global Television Network (CGTN) er den internasjonale avdelingen av statlige medier, China Central Television (CCTV), og har hovedkontor i Kinas hovedstad Beijing. De siste årene har det vært både mulighet og grunn til å få informasjon og propaganda, samt fakta derfra. Mulighet fordi Kina raskt utvikler sine informasjons- og propagandakanaler, og grunn fordi de vestlige informasjons- og propagandakanalene har blitt stadig frigjort fra mer objektivt presenterte fakta, og stadig mer avhengig av hva USA-imperialismen ønsker å formidle.
Ordet propaganda skal forstås i sin opprinnelige betydning, ‘forplante’ ‘utvide’ av det latinske propagare. Det er et begrep som først og fremst refererer til politiske kampanjer og meldinger, som er ment å fremkalle positive eller negative følelser om noe. Sosialister, for eksempel, burde vite godt hva som en gang var ment med agitprop. I Sovjetunionen var det en spesiell avdeling for agitasjon og propaganda.
Hvis du har fulgt innhold på CGTN i noen år nå, vil du også ha kunnet se at i Kina, så vel som i USA og i Skandinavia, velger folk veldig ofte å formidle både informasjon og propaganda ved hjelp av vakre unge damer. På CGTN i dag er Liu Xin som ofte dukker opp i programmet The Point, og Tian Wei i programmet World Insight to eksempler. Disse damene er ansatte i CGTN, snakker utmerket engelsk og, så vidt jeg forstår, er i utgangspunktet veldig godt utdannet, og de er godt lest når de leder samtaler eller intervjuer. Så er det den mer uavhengige Li Jingjing, som lager sine egne filmer som dette Som kineser kan jeg ikke glemme den koloniale fortiden mellom Kina og Storbritannia, men noen ganger også vises på CGTN.
Nylig dukket en «Abby» opp på CGTNs ‘Facts Tell’ hvor hun kan bli sett på en rekke show, for eksempel Hvordan mobber USAs økonomiske #coercion verden? Hennes kinesiske navn, Xinmeng, dukker raskt opp et minutt inn i videoen nedenfor. (Hun har en aktiv Instagram-konto, itsAbby (@_bubblyabby), ligner på mange andre beretninger om unge damer, som er i ekshibisjonistisk retning.) Xinmeng presenterte følgende utmerkede video, om hvordan vi i Vesten i økende grad mottar informasjon, som er tvilsomt å si det mildt, the #mirage of #freedom : Unveiling America’s clandestine #web of #manipulation -Facts Tell.
Etter hvert som Kina i økende grad har kommet i fokus, selv for de svært synlige hatefulle ytringene fra USA, lager CGTN videoer som gir Kinas syn på dette. Videoen presenteres som følger: «I altfor lang tid har den amerikanske regjeringen på mesterlig vis spunnet et billedvev og formet mediefortellinger om utallige emner, både utenlandske og innenlandske, med demokrati og USAs offentlighet i tankene. Makten som USAs regjering utøver på nyhetsmediene, handler ikke bare om å spre informasjon; det er en sjakkbrikke i det store spillet om global overlegenhet. Fra å plante falske historier til å sponse journalistisk utdanning, virker USAs løfte om en fri presse mer som en luftspeiling enn en ærlig forpliktelse. Flere tiår etter hviskingen fra CIAs «Operation Mockingbird» pirrer vår nysgjerrighet fortsatt: Hvor mange flere hemmelige «$mockingbirds» gir fortsatt ekko av sanger som ikke er de de selv har laget? Hold tritt med fakta og bestem deg selv.»
Videoen begynner med en mann som sier «Jeg hadde propagandister over hele verden, hovedsakelig i London, Kinshasa og Zambia …» Dessverre er det ikke klart hvem som sier dette. Antagelig er det en CIA-ansatt, fordi en del av programmet gjentar det mer detaljert hva han sier i et intervju: «I min krig, krigen i Angola, som jeg hjalp til med å administrere, var en tredjedel av staben min propagandister. Jeg hadde propagandister over hele verden, hovedsakelig i London, Kinshasa og Zambia. Vi ville ta historier som vi ville skrive og få dem inn i Zambia Times, og deretter trekke dem ut igjen og sende dem til en journalist på vår lønningsliste i Europa, Reuters og AFP; Ledelsen var ikke klar over det. Vi pumpet bare ut dusinvis av historier om cubanske grusomheter, cubanske voldtektsmenn … [Dette var falske historier?] Absolutt, vi visste ikke om en eneste grusomhet begått av cubanerne. Det var ren, grov og falsk propaganda.»
Lett identifiserbar er selvfølgelig USAs nåværende president Joe Biden, så vel som den forrige, Barack Obama. Kanskje er Jan Öberg også kjent for et skandinavisk publikum. Denne fredsforskeren sier i programmet: «USA har satt av 1,5 millioner dollar de neste fem årene for å trene vestlige medier og journalister til å skrive helt negative historier om Kina.»
Det den nåværende presidenten i USA har sagt og er inkludert i videoen er selvfølgelig: «En fri presse er grunnleggende for et sunt demokrati.» Tidligere president Barack Obama, som hadde langt sunnere mentale funksjoner, sier på Stanford Policy Center (Obama-stiftelsen) at en stat fullstendig kan «korrumpere informasjonsmediene, slik at et lands borgere helt mister tilliten til sine ledere, til hovedstrømsmediene, til politiske institusjoner, til hverandre, til en mulighet for sannhet, slik at spillet blir vunnet.»
Etter dette trekker Xinmeng frem historien om Hunter Bidens ‘laptop’ som et eksempel på hvordan den beskrevne metoden også kan brukes til innenlandsk desinformasjonsarbeid.
Hun spør: «Hvor mange flere ‘mockingbirds’ er det der ute i verden?» Mockingbird er best oversatt som ‘etterligne fugl’. Spottefuglfamilien er en gruppe slike fugler i Nord-Amerika. Den mest kjente etterligningsfuglen i Skandinavia er stæren som hermer etter andre fugler og katten.
