oss 100 kroner!
Militærkuppet i Niger er allerede tre uker gammelt. Kuppmakerne sementerer sitt styre etter å ha fått overtaket i skyggespillet med det økonomiske fellesskapet i vestafrikanske stater [ECOWAS] støttet av eks-koloniale makter som herjer den desperat fattige vestafrikanske staten som er så rik på svært verdifulle mineraler.
Av M. K. Bhadrakumar.
Utsiktene for at Nigers pro-vestlige president Mohamed Bazoum blir gjeninnsatt ser svake ut. Han er en etnisk araber med en liten maktbase i et overveiende afrikansk land. Han kommer fra den innvandrede Ouled Slimane-stammen, som har en historie som Frankrikes femtekolonne i Sahel-regionen.
ECOWAS mistet initiativet da kupplederne trosset fristen den 6. august for å løslate Bazoum og gjeninnsette ham. ECOWAS truet med militær intervensjon, men ble neglisjert.
Kuppet i Niger har vært et ydmykende tilbakeslag også for Frankrike, og et forferdelig drama for president Emmanuel Macron personlig da han mistet sin beste støttespiller i Afrika for Frankrikes nykoloniale politikk. Macron egget ECOWAS til å invadere Niger og redde Bazoum. Han forsto ikke de dype understrømningene bak kuppet og gamblet om at Nigers militære ville splittes. Hans overreaksjon slo tilbake mot ham da kupplederne over natten opphevet militærpaktene med Frankrike. Og den latente fiendskapen mot Frankrike økte, og tvang Macron til å avgi ledelsen til Washington.
Ikke bare Frankrike, men vestlige makter i det hele tatt forstår ikke at det afrikanske folket har et sterkt politisert tankesett, takket være de voldelige, bitre nasjonale frigjøringskrigene. Ikke overraskende har Afrika vært raske med å tilpasse seg rommet som åpner seg for dem i den multipolare settingen for å forhandle med de tidligere koloniherrene.
Les og se: Unike muligheter for Afrika
Sist mandag nektet general Abdourahmane Tchiani, som er den titulære lederen av kuppet, å møte USAs fungerende viseutenriksminister Victoria Nuland. Nuland og andre amerikanske tjenestemenn ba om å få møte Bazoum personlig, men den forespørselen ble også avslått. I stedet måtte Nuland forhandle med sjefen for Nigers spesialoperasjonsstyrker og en av lederne for kuppet, brigadegeneral Moussa Salaou Barmou, som tjener som forsvarssjef.
Interessant nok hadde Barmou gått på US National Defense University og ble opplært ved Fort Benning i Georgia. Det er klart at juntaen håpet å engasjere seg med Washington. The Intercept har siden avslørt at Barmou ikke var den eneste USA-trente nigerske generalen som var involvert i kuppet.
De skriver: »To uker etter kuppet i Niger har utenriksdepartementet fortsatt ikke gitt en liste over de amerikansk-tilknyttede mytteristene, men en annen amerikansk tjenestemann bekreftet at det er «fem personer vi har identifisert som har mottatt [amerikansk militær] opplæring.» Det kan tenkes at Washington holder kortene tett til brystet og lar russerne gjette.
USA står overfor en kaotisk situasjon i Niger. Amerikanernes prioriteringer er todelt – en, blokker ethvert russisk trekk om å la Wagner-krigere erstatte den franske kontingenten i Niger, og to, behold de tre basene i Niger uansett hva som enn måtte skje. Hvis Biden-administrasjonen ikke formelt har stemplet den militære maktovertakelsen i Niger som et kupp, er det fordi en slik betegnelse ville forby ytterligere sikkerhetshjelp til Niger der USA har en 1100 mann sterk militær tilstedeværelse og, enda viktigere, en dronebase, kjent som flybase 201, nær Agadez i det sentrale Niger bygget til en pris på mer enn 100 millioner dollar, som har blitt brukt siden 2018 til operasjoner i Sahel.
En Reuters-rapport sa: »En av de amerikanske tjenestemennene sa at hvis Wagner-krigere dukker opp i Niger, vil det ikke automatisk bety at amerikanske styrker må forlate landet.» Tjenestemannen sa et scenario kan være at noen få dusin Wagner-soldater etablerer seg i Nigers hovedstad Niamey er det usannsynlig at det vil påvirke USAs militære tilstedeværelse, men «hvis tusenvis av Wagner-krigere sprer seg over hele landet, inkludert i nærheten av Agadez, kan det oppstå problemer på grunn av sikkerhetshensyn for amerikansk personell … Uansett vil USA legge listen svært høyt for enhver beslutning om å forlate landet.»
I dette bisarre skyggespillet mellom Washington og Moskva kan ikke USA presse på for en militær intervensjon i Niger av ECOWAS, for at dets egen militære tilstedeværelse i Niger ikke skal bli uholdbar. Kupplederne i Niamey har selvsagt også vært smarte nok til å ikke stille krav så langt om å fjerne amerikanske tropper fra Niger.
Mot dette grumsete bakteppet kommer det amerikanske utenriksdepartementets kunngjøring onsdag om at den nye amerikanske ambassadøren i Niger, Kathleen FitzGibbon – tidligere nummer to i ambassaden i Nigeria – vil ankomme Niamey senere denne uken, ikke som noen overraskelse. Det er et signal om Washingtons tillit til et fortsatt engasjement i landet. Utenriksdepartementets visetalsperson Vedant Patel sa til journalister at det ikke er noen planer om at den nye ambassadøren skal presentere sitt mandat for kuppledere.
I mellomtiden møttes Den afrikanske unions freds- og sikkerhetsråd, organet med ansvar for å håndheve unionens beslutninger, i Addis Abeba på mandag og avviste et ECOWAS-forslag om militær intervensjon i Niger. Flere sørlige og nordlige afrikanske medlemsland var «hardt imot enhver militær intervensjon.»
Til sammen har disse utviklingene satt ECOWAS i ubalanse. For å komplisere saken, har kupplederne siden kunngjort sin intensjon om å stille Bazoum for retten for «høyforræderi» og undergraving av statens sikkerhet. Interessant nok hevder militærregimet å ha «samlet de nødvendige bevisene for å straffeforfølge for kompetente nasjonale og internasjonale myndigheter den avsatte presidenten og hans lokale og utenlandske medskyldige».
Bazoum blir siktet etter hans utvekslinger etter kuppet med høytstående vestafrikanske politikere og «deres internasjonale mentorer», som kupplederne anklager for å komme med falske påstander og forsøke å avspore en fredelig overgang for å rettferdiggjøre en militær intervensjon.
Denne utviklingen kombinert med økende innenlandsk opposisjon i Nigeria, som for tiden leder ECOWAS, har tvunget president Bola Tinubu til å endre sin holdning til militær intervensjon. En mektig nigeriansk delegasjon bestående av ledende islamske geistlige reiste til Niger for å åpne samtaler med juntaen, som umiddelbart gikk med på dialog med ECOWAS om veien videre i landet. Etter som tiden går mister ECOWAS initiativet, noe som fungerer til fordel for kupplederne.
I utgangspunktet, mens dårlig styresett, utbredt korrupsjon, eskalerende fattigdom og usikkerhet har skapt grunnlaget for kuppene i Sahel-regionen, er en dypere faktor geopolitikken til ressurstilgang og kontroll. Utenlandske makter konkurrerer om å utforske og kontrollere de rike mineralressursene til vestafrikanske nasjoner.
De stigende spenningene i Niger og den bredere regionen er uten tvil forverret av den geopolitiske og økonomiske rivaliseringen mellom øst og vest. Spøkelset som hjemsøker Vest-Afrika er at proxy-krigen mellom Russland og USA lett kan snike seg inn i Afrika, hvor russiske leiesoldater og vestlige spesialstyrker allerede er stasjonert for nye oppdrag.
