oss 100 kroner!
Vi blir utsatt for utstrakt grønnvasking av alt mulig. Grønne flyreiser, bærekraftig ditt og datt. Og regjeringen vil at vi ikke skal slippe ut CO2 i Norge, men brenne den og slippe ut CO2 alle andre steder på kloden. De er i ferd med å ødelegge den grønneste energiproduksjonen i verden. Og laget regnestykker der våre store skoger ikke er med i ligninga.
Det er på høy tid å lage et tydelig skille mellom ekte og falskt grønt skifte. Klint må skilles fra hvete. Mulig fra umulig. Bra fra dårlig. Til dette trenger vi bedre forståelse for systemer.
Vi trenger manga millioner flere systemtenkere
Det ekte grønne skiftet handler om så utrolig mye mer enn karbonnøytralitet. Det handler om å ta ut, dyrke, bruke og gjenskape i samspill med jordas tåleevne. Vi må forstå og respektere naturens balanserte og sirkulære prosesser. Nå har vi nå har blitt 8 milliarder på jorda er sirkulærøkonomi avgjørende for menneskeslektas framtid. Vi har bare en klode og kan ikke bruke ressurser som om vi har to.
Fortsatt vekst er rett og slett umulig.
Det falske grønne skiftet skal fortsette denne veksten, samtidig som vi skal redusere forbruket av hydrokarboner og utslipp av C02 til atmosfæren. Sist ut er gasskraftverket på Melkøya skal elektrifiseres og Finnmark, og med det Sameland, skal teppelegges med kabler og vindmøller. De ulovlige vindmølleparkene på Fosen forteller at vår urbefolkning nok en gang vil bli overkjørt.
En annen passende illustrasjon på dette falske grønne skiftet er de 400 privat jetflyene som kommer fra diverse luksus gods og enorme luksus yachter rundt om i verden. Til milliardærenes møteplass i Davos. De 1 % rikeste av de rike vil at det økonomiske systemet som bygger på kontinuerlig vekst skal fortsette, de rikeste skal fortsatt bli rikere, og vi andre skal fortsette å være «kunder og marked» og «grønne forbrukere» av en masse som vi ikke trenger. Uten denne veksten, vil ikke pengebingene – Blackrock de andre store kapitalfondene – vokse.
Albert Einstein skrev en gang at «Galskap er å gjøre de sammen tingene igjen og igjen og forvente et annet resultat». Galskapen er illusjonen om «grønn vekst».
De fleste regjeringer, med våre Stoltenberg-Solberg-Støre-regjeringer i spissen (Børge Brende, Barth Eide m.fl) og World Economic Forum, sammen med en drøss med NGO-er har gjort det til sitt levebrød og «frelse verden». Det er nesten så man får lyst til å rope – galskap! For å forstå at dette faktisk er galskap må vi forstå virkelig verden som systemer. Og vi må forstå hvordan vi selv tenker dem.
Bruk og kast
Vi kan starte med å observere hva vi bærer inn og ut av våre egne hjem. Nesten hver uke må vi kaste emballasjeplast i kilovis. Det er umulig å kjøpe grønnsaker, fisk eller kjøtt uten en mengde ulike plastemballasjer vi må bære ut (og pent sortere!) i plastdunker ut mot gata. Eller alle andre gjenstander (verktøy, mobiltelefoner, gaver) som er pakket i tykk plast (som nesten er umulig å åpne). Et systemisk blikk på emballasjeplast starter industrielt med å lage maskiner for utvinning av olje, utvinne, fortsetter i industrielle prosesser som separerer de ulike molekylene (crackere), deretter fabrikkering av ulike plasttyper som PVC, Polypropylen, polyetylen og mange andre. Deretter pakking (sekk og bulk), transport og logistikk rundt om i verden (noen millioner trailere, kontainere, skip) og til fabrikker som foredler dette til produkter vi kan kjøpe eller som går inn i andre verdikjeder som emballering av grønnsaker osv. Det samme kan vi si om herdeplaster. Ta en titt på båthavnene i for eksempel Oslo og Bærum. Tusenvis av plastbåter med tunge bensin/diesel motorer som ligger ubrukt store deler av året. Dette handler ikke om moralisme mot de som har båt, eller flyr mye, men om å forstå at det er systemiske sammenhenger i alle ting. Selv el-biler har verdikjeder som gjør at vi må kjøre mange tusen kilometer før de er mindre belastning enn en tradisjonell dieselbil. El-biler produseres også med oljebasert energi, de samme metaller og plasttyper, samt forbruker litium og en rekke andre metaller det er lite av på kloden. Det er her vi må utvikle en bedre tenkemåte. Vi må slutte å tro at et produkt er «grønt» og et annet er svart. Vi må lære oss å se hele systemet og hvor mye systemet forbruker av naturens ressurser.
Systemtenkning handler om å forstå verden rundt oss som systemer som har blitt utviklet gjennom århundrer. Ta et stykke brød du har til frokost. Hvor kom dette fra? Ta bort alt menneskelig arbeid fra brødet på bordet ditt og kva har du igjen? Tenk hardt! Resultatet er noen grasstrå vilt voksende i en eller annen skog. Det det menneskelige arbeidet og de sosiale og prosessene som har utviklet seg for at du skal ha fersk brød på frokostbordet har blitt utviklet i mange faser opp gjennom historien. Men hvis du tegner opp disse verdistrømmene vil du finne mange aktiviteter som ikke tilfører ferskt brød til frokost. Du vil også se at store deler av verdikjeden er 100% avhengig av olje og gass. Derfor hjelper det lite om brødet pakkes i resirkulert papir. Alt tas fra naturen og alt trenger energi for å bli produsert og transportert.
Nå som de fattige landene ser ut til å løsrive seg fra de vestlige strukturer som har holdt mange land nede i kunstig fattigdom, vil de utvikle seg mye raskere enn før. Afrika vil blomstre med bedre økonomi og mange som tidligere var utfattige vil få hus, bil, strøm og et bedre kosthold. Dermed vil kampen om jordas knappe ressurser øke dramatisk. Kan Moder Jord tåle dette? Kanskje hun kan det, men det vil forutsette en avskaffing av det økonomiske systemet slik det fungerer i dag. Uten et ekte grønt skifte, vil Moder Jord kvitte seg med oss.
Derfor er det noen viktige forhold vi må ha oppmerksomhet på.
Det første er å utvikle felleskap av systemtenkere
Det betyr folk som ser og forstår sammenhengen mellom alle deler av et system. For eksempel som forstår at friskt vann er en syklus som må odles og vernes om, eller et kraftsystem som må vekk fra børs og over i fornuftig forvaltning. Jo mer systemkunnskap folk flest utvikler, jo mer vil de være i stand til å ta flere riktige beslutninger og gjøre færre feil. For eksempel å avsløre politikere og investorer som forsøker å lure oss med enkle «grønne» løsninger. En av de nålevende ledende systemtenkere Dr. Derek Cabrera skriver: “Slutt å løse problemer før man forstår systemer!» Eksemplet Melkøya er en illustrasjon på mangel på systemtenkning. Suboptimalisering av nasjonale klimamål uten å se systemet som helhet.
Alle mennesker kan utvikle systemtenkning, men det forutsetter at vi får anledning til å øve og utvikle oss. Hva lærer vi i skolen?. Som Einstein skrev. «The value of a college education is not the learning of many facts but the training of the mind to think”. Vi må kvitte oss med skoler der elevene pugger «sannheter» og dogmer enten det er religiøse eller politiske. Systemtenkere kan utvikles i rause lærende og demokratiske felleskap. Som Chou En Lai formulerte det «La tusen blomster blomstre og la tankeretninger strides». Demokrati og involvering en nøkkel. Ikke ved at vi av og til får lov å stemme på politikere som vi etterpå blir skuffet over (og som ofte styres av helt andre interesser), men ved at vi får anledning til på delta aktivt. I demokratiske, lærende felleskapene vil det vær menge oppgaver vi må finne bedre løsninger på. Her er noen av dem:
- Det første og mest opplagte er å fjerne sløsing og «bullkshit-jobber».
Tegn et kart på kritiske produkter og se hva som skaper verdi (målbar nytteverdi) og det som bare er til for at unødvendige mellomledd eller eiere skal tjene penger. Du vil finne at over 80% av aktivitetene ikke tilfører produktet verdi (se Wig, 2014 LEAN, Gyldendal Akademisk) Strømselskapene har for eksempel laget et børssystem der det sitter tusenvis av folk og leker butikk. Dette er helt unødvendig for at du og jeg skal ha strøm i kontakten. Her i Piemonte produseres det store mengder kvalitetsvin. De som faktisk jobber på markene og i cantinaene (der man lager vinen) jobber for sin inntekt, men også for et enormt byråkrati av kontrollører og byråkrater som snylter på vinproduksjonen. Slik er det over alt og i alle bransjer.
I en undersøkelse i Nederland svarte 40% at deres jobb ikke hadde grunn til å eksistere. I boken Bullshit Jobs: A Theory, spurte antropologen David Graeber (1961-2020) om hva som lå bak disse tallene – og om bakgrunnen for veksten av jobber som er så komplett meningsløse eller skadelige at selv ikke de som hadde dem kunne forsvare deres eksistens. Graeber annonserte at han ønsket vitnemål fra «bullshit»-jobbenes verden, og e-postene strømmet inn. Beskrivelsene minner om fanger som må bære stein fra en ende av vaktgården til en annen, for så å flytte dem tilbake.
- Det andre er å utvikle lokalsamfunn med sirkulærøkonomi basert på lokale og god kortreist mat og kulturtradisjoner
Alle lokalsamfunn (inkludert bydeler) over hele verden lager sitt «økonomiske forum» der man dyrker fram allmenningen, støtte lokale produsenter, videreutvikler sine ressurser basert på paroler som «god, rettferdig, sunn mat» (formålet til Slowfood bevegelsen). Her er det mange aktiviteter folk kan delta i:
– Kontinuerlig forbedre systemer for sirkulær økonomi.
– Resirkuler og reparer i stedet for bruk og kast. En person fra Libanon jeg hørte om lager musikkinstrumenter til mennesker med handikap basert på gjenstander fra søppeldynger!
– Produsere gjødsel og energi av alt avfall.
En ide er å tømme de fleste kjøpesentra og erstatte det med matproduksjon og gode møtesteder og torg der folk kan skape og dele basert på gjensidig nytte.
Vi må videreutvikle og mobilisere folk, lage flere kooperativer det folk kan delta aktivt og utvikle seg. Vekk fra bare å være «kunde» og «velger»!
- Det tredje (eller kanskje det første) Er å kreve slutt på krig og avskaffelse av våpenindustrien. Ingenting forbruker så mye energi som dette destruktive militærindustrielle komplekset. Imperialismen er den største fienden av et ekte grønt skifte.
Det ekte grønne skiftet er uløselig knyttet til kampen mot system som innebærer kontinuerlig vekst og berikelse av 1% av befolkningen. Det er knyttet til kampen mot imperialismen der sterke land skaffer seg naturrikdommer og holder millioner nede i kunstig underutvikling og fattigdom.
Og til slutt: Det ekte grønne skiftet forutsetter involvering av milliarder av systemtenkere for å finne, forstå og forme løsninger som Moder Jord kan tåle.
Oppslag fra DN:
