oss 100 kroner!
En ny tøff vinter for folk i Storbritannia. Storbøndene advarer: den kjølige og våte sommeren gir betraktelig dårligere avlinger.
Dårligere avlinger på blant annet hvete, raps og poteter fordi sommeren har vært kjølig og våt noe som vil svekke sjølforsyninga i Storbritannia. Dette vil sjølsagt også få betydning for matvareprisene framover.
19. mai skreiv i dette på steigan.no: Matvareprisene vil snart gå forbi energiprisene som det nye økonomiske sjokket for fattigfolk i Storbritannia. Også den lavere delen av middelklassen og vanlige arbeidere får det tøft. Men for dem som har lite fra før handler det om at de ikke vil ha råd til å skaffe seg nok mat.
Daily Mirror skriver: Husholdninger vil snart betale et gjennomsnitt på 1000 pund mer på mat hvert år sammenlignet med før Covid-pandemien, frykter eksperter. Familier med lavere inntekt er verst rammet ettersom de allerede kjøper billigprodukter, så de kan ikke velge billigere alternativer.
Vi avslutta denne artikkelen som bla påpekte at finanskrisa i 2008 aldri blei løst og hvordan krisa ble bare skjøvet framover ved blant annet å «trykke penger» slik at sentralbankene sørget for å pumpe kapital inn i systemet bare for å holde det gående med dette:
Etter koronasvindelen fikk vi Ukrainakrigen og den skapte konsensus i Vesten for å plyndre statskassene for hundretall milliarder dollar og pøse dem over i våpenindustrien. Den tidligere venstresida i Skandinavia var blant de ivrigste etter å tømme statskassene for penger og gi dem til det militær-industrielle komplekset. Folk var dermed forsvarsløse.
Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor folk blir fattigere enn noen gang siden annen verdenskrig og hvorfor sulten igjen banker på døra til fattigfolk i Storbritannia? Og her må vi si som Karl Marx advarte da han skrev om kapitalismen nettopp i Storbritannia: «Det er deg dette handler om!» Det kommer hit også, og det kommer fortere enn vi liker å tro.
Nå med en dårlig sommer og med det dårligere avlinger vi matvareprisene i Storbritannina øke. Det er ikke bare å importere det landet trenger for prisene på import vil også stige.
Hvetekostnaden fikk sin første månedlige stigning på ni måneder i juli, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon.
Risprisindeksen nådde sitt høyeste nivå på nesten 12 år i juli, etter å ha steget 2,8 % i forrige måned alene, ifølge FN. Økningen kom etter at India forbød eksport av ikke-basmati hvit ris 20. juli, i et forsøk på å dempe innenlandsk prisvekst på mat etter at kraftig regn traff avlingene i verdens største eksportnasjon.
I Kinas Heilongjiang-region, kjent som dens «store nordlige kornmagasin», har flom lagt gårder under vann og ødelagt avlinger.
Bank of England advarte denne uken om at britiske husholdninger ville slite både med økte matpriser og energipriser.
The Guardian skriver 4. august at mange britiske avlinger høstes minst fjorten dager senere enn vanlig, enten fordi de ble plantet sent på grunn av den kalde starten på våren, eller fordi bønder kjemper mot dårlig vær og vannfylte åkre.
De skriver videre:
Forsinkelsene og det våte været påvirker kvaliteten på avlingene, med overmodne eller stormrammede rapsbelger som knuses og mister frø, bygghoder som brytes av og poteter som råtner eller tiltrekker seg skade.
Avlingene for raps, en av de første avlingene som skal bringes inn, er i gjennomsnitt 3 tonn per hektar, ifølge det statlig støttede landbruks- og hagebruksutviklingsstyret, etter en kortere blomstringsperiode enn vanlig på grunn av tørt og varmt vær om våren, stormskader og skadedyrskader.
De snakker med en bonde, James Peck ved PX Farms, som har 12 500 dekar i Cambridgeshire og Lincolnshire som han dyrker en blanding av avlinger på, inkludert raps, havre og hvete, han sier til The Guardian:
Rapshøsten vil sannsynligvis være så mye som en femtedel lavere enn håpet, etter haglskader og forsinkelser. Noen av hveteavlingene har også blitt flatet ut av regn, mens den tørre juni har forkrøplet kornet, noe som betyr at avlingene i Cambridgeshire er redusert med så mye som en fjerdedel.
En annen bonde, Will Shakeshaft fra Greens of Soham, som dyrker poteter, rødbeter og løk i East Anglia og også jobber med bønder over hele landet for å forsyne crisp-produsenter som Walkers og Golden Wonder med poteter, sa at avlingene hans også hadde blitt påvirket av det våte været. Daglig avling per hektar går ned med så mye som en femtedel, ettersom våt jord fester seg til potetene slik at de tar lengre tid å behandle og holde maskineri.
Han sa at potetdyrkere i Cornwall og sørvest hadde opplevd en «forferdelig sesong» med avlinger så mye som 30 % ned. I East Anglia var det omtrent 18 % bak, men avlingene i Midlands, nordvest og Yorkshire var bedre. «Det er litt av en kamp,» sa han.
(Foto: Pixabay)
Etter en vinter med høye energipriser og en januar med streiker gående omtrent i de fleste sektorer vil sjølsagt økte matvarepriser være det siste folk kan tåle slik situasjonen er i Storbritannina nå.
Vi skrev om de pågående streikene den 14.desember; I de kommende ukene vil hundretusenvis av sykepleiere, ambulansepersonell, motorveiarbeidere, luftfartsarbeidere og offentlig ansatte i Storbritannia gå ut i streik, dette skjer samtidig med de allerede pågående nasjonale streikene blant postverk- og jernbanearbeidere.
På Sky News’ fjernsynsprogram Sophy Ridge on Sunday sa Nadhim Zahawi, styreleder for Tory-partiet, at regjeringen «har beredskapsplaner på plass. … vi ser på militæret, vi ser på en responsstyrke av spesialister …
Vi skreiv om streikene her på steigan.no i desember og januar
Bøndene har sjølsagt økte kostnader som de på ingen måte blir kompensert for noe som gjør situasjonen uholdbart og det virker ikke som det er villighet fra regjeringshold å kompensere for dette, noe vi kjenner igjen i norsk landbruk.
Bøndenes kostnader blir også presset opp av kostnadene ved å tørke fuktige avlinger etter høsting slik at de kan lagres trygt. En av bøndene The Guardian snakket med fortalte om økte kostnader på flere av innsatsfaktorene som energi og gjødsel.
The Guardian skriver videre:
Matt Culley, National Farmers’ Unions styreleder for kombinerbare avlinger, sa at bøndenes fortjeneste ble rammet ettersom mange ble tvunget til å høste fuktige avlinger før de ble overmodne og skadet nok til å falle i pris fordi de ikke oppfylte kvaliteten som ble lovet.
«Vi ser på et break-even-år hvis i det hele tatt. Innsatskostnadene våre er de høyeste vi noen gang har hatt for gjødsel, og i tillegg har vi høyere kostnader for diesel, arbeidskraft og maskiner. Deler og reservedeler har steget enormt, sa han.
