Monica Smits budskap: 3 ting du kan gjøre nå for å bekjempe globalistene

0
Monica Smit.
Av Eirik Værnes.

De store demonstrasjonene er forbi, og aktiviteten i frihetsbevegelsen er ikke like synlig lenger. Men bevegelsen, og gruppene som har oppstått under korona-nedstengingen, lever i høyeste grad. Det ønsker den australske aktivisten Monica Smit å sette fokus på. Hun reiser rundt i Europa for å styrke allerede eksisterende grupper.

Da Australia stengte ned – og de hadde en av de strengeste og mest inngripende håndteringene av koronautbruddet – så Monica etter en måte å holde demonstrasjoner på. Siden det var ulovlig å gå ut, holdt hun først en virtuell demonstrasjon, i form av et webinar. Etter det fikk hun tilgang på en buss, og kjørte rundt i Melbourne med en beskjed til byens innbyggere.

På siden av bussen var det et bilde av den australske politikeren Dan Andrews – han var ansvarlig for håndteringen av koronakrisen i staten Victoria, hvor Melbourne er hovedstad. «Don’t throw us under the bus», «Let us work» og «#SackAndrews», var det skrevet i store bokstaver. Monica ble etterhvert arrestert og satt i fengsel i 22 dager. Men det gjorde henne kjent, også utenfor Australias landegrenser.

Som med så mange som var kritiske til myndighetenes håndtering av koronautbruddet og sto frem i offentligheten, ble hun forsøkt diskreditert i vanlige mediekanaler. The Guardian fikk saken til å dreie seg om en mislykket kvinne, som hadde forsøkt å bli reality-stjerne, og som nå brukte korona som et påskudd for å skaffe tilhengere til et høyrevridd politisk parti.

Monica var med å starte Reignite Democracy Australia, en gruppe som jobbet mot nedstengingen og arrangerte demonstrasjoner. Hun har også tatt initiativ til nettsiden The Global Walkout, hvor man finner praktiske steg man kan ta i bruk i kampen mot ‘globalist-agendaen’.

1. juli var hun i Oslo, hvor hun fortalte sin historie og delte sitt budskap. Jeg møtte henne sammen med et tjue-talls andre på baren The Wild Rover i Karl Johans gate i Oslo, hvor det var reservert et rom til møtet vårt.

Sentralisert makt

Tidligere har jeg skrevet en del om digital valuta og hvordan Verdens helseorganisasjon ønsker mer kontroll over sine medlemslands helsepolitikk. Makt blir stadig mer sentralisert. I tillegg til at WHO vil ha kontroll over sine medlemslands helsepolitikk, jobber sentralbanker med en digital valuta som kun skal eksistere i den digitale verdenen, ikke som fysiske mynter og sedler. Valutaen kalles Central Bank Digital Currency – CBDC. Også i Norge er arbeidet i gang. Her kalles pengene digitale sentralbankpenger.

Det skal være enkelt og effektivt å handle med. Men er det kanskje noen ulemper også? Innføringen av digitale penger kan føre til mer overvåking og mindre frihet, i tillegg må vi regne med en del uforutsette tekniske utfordringer. Det blir nok ikke like «sikkert og effektivt» som det innbilles oss. 

Ett av argumentene for å innføre digitale sentralbankpenger er at kontanter er vanskelige å kontrollere og kan brukes innen kriminell aktivitet. De fleste ser på seg selv som lovlydige borgere, og tenker at de ikke vil falle inn under denne kategorien. Men som vi har sett under nedstengingen, kan nye lover og regler lett innføres under påskudd av at man er i en krise. Selv om du ikke er kriminell i dag, betyr det ikke nødvendigvis at du er like uskyldig i morgen.

Kombiner dette med et kontrollsystem à la Kinas og vi får en befolkning som ikke bare kan nektes adgang til reiser og aktiviteter, myndighetene kan i det verst tenkelige scenariet gå rett inn på kontoene deres og begrense muligheten for å kjøpe varer og tjenester. De digitale pengene kan bli øremerket til bestemt bruk. Kanskje det allerede er bestemt hva du kan bruke pengene dine på.

Selv om den nye digitale valutaen er skremmende nok i seg selv, blir det verre når man tenker tilbake hvordan myndighetene ivret etter å innføre koronasertifikatet – som også skulle være et digitalt pass, hvor informasjon skulle lagres. Uten noen åpenbare helsegevinster, blir det ikke et helsepass, men et kontrollpass.

Hvem bestemmer hva som er kriminelt? Verden vi lever i i dag kan se ganske annerledes ut om bare noen år, ut ifra hvem som sitter med makten. Hvis vi allerede har et kontrollsystem på plass til en kommende diktator, blir han (eller hun) sikkert fornøyd med at befolkningen blir så lette å ha med å gjøre.

Med mine tanker og refleksjoner rundt disse temaene, er jeg naturligvis interessert i Monicas forslag til løsninger.

«Stop feeding the bad guys!»

Monica foreslår å gå over til å handle med kontanter. Det vil gjøre det vanskeligere å innføre en digital valuta. Ved å bruke kontanter vil vi fortsatt holde dette viktige betalingsmiddelet i live. Vi må bruke det for at det skal ha en relevans. Mange steder ser nå på bruken av kontanter som en slitsom og kronglete ting. Jo mer vi tar middelet i bruk, jo lettere blir det for andre å gjøre det samme.

Hun oppfordrer oss til å handle med venner og kjente, heller enn banker og butikker. I stedet for å gå til de store matvarekjedene, hvorfor handler vi ikke hos hverandre så langt det lar seg gjøre? Hvis vi har bruk for et lån, hvorfor ikke ta det opp hos en bekjent som har kapasitet, uten å gjøre bankene rikere. Hvis vi kjenner noen som tilbyr tjenestene vi har bruk for, bør vi prøve å benytte oss av venner og folk i lokalområdet først.

Vi kan bygge opp de lokale, og la være å gjøre de rike og hensynsløse, enda rikere.

Du kan lese mer om Monica Smits argumenter for å fortsette å bruke kontanter på nettsiden ‘Keep Cash Alive’. Her kan du også finne flyere å printe ut og ta i bruk, både som forbruker og bedriftseier: https://www.monicasmit.com/keep-cash-alive/

‘We are ready’

Monica viser seg noen ganger i t-skjorter med skriften ‘We are ready’. Hun mener vi må vise at vi er beredt, hva enn det er som måtte komme, og at vi ikke er redde for globalistenes planer.

Hun mener at ved å vise at vi er klare for hva som måtte komme, så vil vi være i en bedre posisjon til å møte det. Det vil komme utfordringer, og det kan vi ikke gjøre noe med. Men vi kan vise at vi ikke er redde, være synlige og inspirere andre til å være det også.

Klare for en mulig traktat som vil overføre myndigheten over vårt lands helsepolitikk til WHO. Klare for et forsøk på å fjerne kontanter og innføre en ny digital valuta. Klare for hva som måtte komme av forsøk på å innskrenke vanlige folks frihet og ta vekk både deres makt og ansvar over egne liv, til fordel for kontrollsyke makteliter med virus på hjernen.

Frihetsbevegelsen lever

Ett av hovedpoengene til Monica, er at frihetsbevegelsen fortsatt eksisterer og består av mennesker med tette bånd, som er klare til å hjelpe hverandre om vanskelighetene skulle bli større. Selv om de store demonstrasjonene er over og aktivismen ikke er så synlig, så foregår den fortsatt i det stille. Å bruke kontanter, og å handle med de lokale istedenfor store kjeder, er eksempler på slik aktivisme. Det finnes mange grupper som holder kontakten, arrangerer konferanser og sosiale treff. Dette samholdet er viktig.

Vi vet ikke hva vi vil møte i morgen, så det gjelder å være forberedt. Det blir man antageligvis ikke i en hule alene, med en liten grønnsakshage, men i fellesskap med andre som tenker i samme baner.

Dette mener Monica vi må gjøre for å bremse og etterhvert stoppe globalistenes planer:

      •     Gå over til å bruke kontanter – handle først og fremst med de som har gode intensjoner

      •     Vise at vi er klare for planene de har, og er klare for å kjempe for vår frihet

      •     Være bevisst på at frihetsbevegelsen fortsatt eksisterer, og dyrke forbindelsene vi har skapt

Her vil jeg legge til mine egne tanker rundt det siste punktet:

Under nedstengingen ble mange grupper dannet, også i Norge. Noen arrangerte demonstrasjoner, noen hadde fokus på å spre informasjon, og noen holdt møter for dem som var kritiske til håndteringen.

Det er positivt at så mange grupper ble dannet. Men en mistenksomhet begynte å vokse blant enkelte. Kanskje ikke alle hadde gode intensjoner? Kanskje noen grupper ble dannet for å sabotere?

Jeg sier ikke at dette absolutt ikke var tilfellet, men den voksende mistenksomheten var ikke positiv. Istedenfor å ha fokus på at egne grupper skulle vokse seg store og ha flere følgere enn «motstandernes» grupper, burde fokuset være på å la sin egen gruppe vokse i et naturlig tempo, ikke stå i veien for andre som ønsker å gjøre noe bra, og å knytte kontakt med andre grupper, sånn at man kan få til et samarbeid, istedenfor å jobbe mot hverandre. Å få til et samarbeid betyr ikke at man nødvendigvis skal slå seg sammen og gjøre alt likt, men at man kan snakke frem de andre, dele nyttig erfaring man har gjort seg og promotere hverandres arrangementer og møter.

Kanskje man kan ha en konstruktiv «konkurranse», hvor man prøver å slå forrige rekord i antall oppmøtte på konferanser og kvalitet på innholdet, samtidig som man deler erfaringer og fremsnakker hverandre. Går det an å ha disse to tankene i hodet samtidig?

Vi bør benytte kontanter så langt det lar seg gjøre, og holde betalingsmiddelet i live. Styrke de lokale bøndene og matvareprodusentene, og andre i nærområdet som tilbyr varer eller tjenester. La oss bruke dem først, og heller lene oss på de store selskapene for ting vi absolutt må ha og ikke får tak i andre steder. Samtidig kan vi styrke båndene som har blitt dannet i løpet av de siste årene. De kan bli nyttige i tiden som kommer.

I tillegg til nettsidene jeg har nevnt, har Monica en substack. Link til den finnes nedenfor.

  1. https://www.theguardian.com/australia-news/2021/jan/10/how-an-anti-mask-firebrand-fans-the-rights-flames-against-dan-andrews-online
  2. https://www.norges-bank.no/tema/finansiell-stabilitet/digitale-sentralbankpenger/
  3. https://www.instagram.com/p/Ct-TwVdgg5P/

Linker til Monicas sider:

     1. https://globalwalkout.com/

     2. https://www.reignitedemocracyaustralia.com.au/

     3. https://www.monicasmit.com/keep-cash-alive/

     4. https://monicasmit.substack.com/


Følg Eirik Værnes på Patreon.

Forrige artikkelNorge skal beskytte okkupanten USA i Irak
Neste artikkelBøndene i Storbritannia advarer om dårligere avlinger
Eirik Værnes (f. 1988) skriver for Steigan.no og Binders.info. Til daglig jobber han på skole og har erfaring med barn som har spesielle behov. Tidligere har han vært medieovervåker for selskapet Yomando AB. Han er også musiker og har opptrådt med den kamerunske artisten Grace Eboué og det chilenske bandet Lecquian.