oss 100 kroner!
Det dør måker av ulike slag i titusentall langs norskekysten. En enorm tragedie for dyr og økosystemet – og for mennesker – utspiller seg. Mattilsynet forklarer at fugleinfluensa lenge har spredt seg langs kysten, og nå topper seg. Veterinærinstituttet forteller at den er “høypatogen”, altså svært smittsom, og har spredt seg siden 2020 langs hele kysten.
Men hvorfor dør fuglene av fugleinfluensa? Hvorfor blir de ikke bare syke og deretter friske igjen? Svaret er sikkert mangfoldig. Og, ja, siden jeg skriver om det er det fordi en del av svaret – kanskje den viktigste delen i akkurat den tragedien som utspiller seg nå – har å gjøre med elektromagnetiske felt …
I mange år nå har det vært rapportert om plutselige, eller periodevis store mengder død fugl. Nesten hver gang er svaret på hvorfor dette skjer, omtrent det samme: “Det skyldes et utbrudd av fugleinfluensa.” Eller så er svaret: “Vi aner ikke.”
Dødeligheten til fugleinfluensa later til å variere kraftig. “Noen varianter er mer dødelige enn andre”, er det opplagte svaret vi kan vente fra veterinærene. Og det har de helt sikkert rett i. Men kanskje er også noen omgivelser verre enn andre?
Spørsmålet blir altså om det er noe i miljøet som veterinærene overser fordi de ikke kan noe om det, eller at de har blitt fóret med vranglære som gir dem faglige skylapper.
Jeg har lett litt for å danne meg et bilde av hvordan fugleinfluensadødsfallene forklares:
På en nettside til CDC – USAs store helserådorganisasjon, Centers for Disease Control and Prevention – kan vi lese at “fugleinfluensa” refererer til en sykdom som forårsakes av “infeksjon med fugleinfluensa-virus som er en type A-virus. Disse virusene spres naturlig blant ville akvatiske fugler over hele verden og kan infisere tamfjærfe og andre fugle- og dyrearter. Fugleinfluensavirus smitter normalt ikke mennesker. Imidlertid har sporadiske menneskelige infeksjoner med fugleinfluensavirus forekommet.”
Men hvorfor fuglene dør av denne influensa-varianten og om de alltid gjør det, finner jeg ikke noe om.
På Wikipedia finner jeg omfattende artikler som går i detalj om ulike varianter virus, når de har oppstått og hvordan de skiller seg fra hverandre, hva slags livsformer som blir syke av dem og når de har spredt seg og skapt pandemier. Jeg finner også mye som jeg ikke forstår så mye av, om hva som skjer inne i cellene når viruset går til angrep.
Men hvorfor fuglene dør av fugleinfluensa akkurat nå og ikke ellers, finner jeg ikke noe om. Det gjør jeg heller ikke på Mattilsynets nettsider, der det kort og godt står:
“Det er nå store mengder død villfugl i flere områder langs Finnmarkskysten. Dette gjelder særlig krykkjer, men også andre måkearter. Det har blitt påvist en sterk økning i antall fugler med fugleinfluensa i Finnmark siden begynnelsen av juni.”
Har man påvist fugleinfluensaen ved å identifisere viruset, eller har man gått ut fra symptomene? Antakelig begge deler: Man har funnet viruset blant døde fugl, og så går man ut fra at de mange dødsfallene skyldes viruset også hos de mange døde fuglene man nå finner strødd langs kysten.
En titt på Veterinærinstituttets nettsider (se grafen) viser at det faktisk er ganske få fugler som er analysert de siste to månedene, og i de døde fuglene som er analysert, er det ganske så mange der man ikke har funnet fugleinfluensa. Men viruset har man funnet ved “passiv overvåkning” – som vel vil si at man får inn prøver fra døde fugl – fra en lang rekke kommuner. Man vet i så fall svært lite om hvor stor andel fugl som er smittet, men slett ikke dør.
Spørsmålet som da melder seg, er om fugleinfluensa også fins i store antall også blant fugl som ikke dør, og hvorfor de som dør, gjør det. Har det skjedd noe med fuglene som gjør dem ekstra utsatt når de får viruset? Har de for eksempel fått dårligere immunforsvar? Går det an å finne svar på det?
Noe som i alle fall lett lar seg konstatere, er et sammenfall mellom utbygging av nye generasjoner mikrobølgesendere – til telekom, radar, og liknende – og dødsfall hos fugl. Jeg husker bilder fra en park i Belgia der det lå døde fugl etter at noen mobilmaster ble satt opp. Jeg husker også historier om fugleflokker som lå døde på bakken et sted i Sørvest-England etter at nye mobilmaster (4G?) var kommet opp. Og jeg husker fortellinger om store mengder død fugl langs den britiske kanal – også det knyttet til nye telekom-master.
Disseksjoner påviste ingen fysiske skader. Noen ganger ble det påvist fugleinfluensa hos de døde fuglene. Men hvorfor døde de av influensaen, hvis det var den de døde av?
Mikrobølgesendere svekker immunforsvaret og gjør dermed dyr og mennesker mer utsatt for så vel influensa som andre sykdommer. De skaper stressreaksjoner. De skaper hjerterytmeforstyrrelser. Jo mer moderne kommunikasjonsformer, jo sterkere, bråere elektromagnetiske pulser de inneholder, jo kraftigere forstyrrer de biologien.
Moderne langtrekkende radarer som brukes i marinen, er kraftige nok til at måker som flyr tett forbi i det øyeblikket pulsen fyres av, blir øyeblikkelig stekt, er jeg blitt fortalt fra folk med førstehånds kjennskap. At de også kan stresse fugl på lengre avstand, er derfor ikke til å undres over. Nylig ble radaranleggene i Vadsø oppgradert. Nylig har det vært en stor flåteøvelse langs kysten. Og langs kysten har 4G+/5G blitt bygget ut.
Det ville fullt i pakt med forskningen på feltet om slikt hadde konsekvenser for dyrelivet – for eksempel ved å svekke immunsystemet hos fugl og dermed gjøre dem mer mottakelige for fugleinfluensa-viruset.
Arthur Firstenbergs bok “Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet” (2018, 3. opplag) har vært en “eye opener” for svært mange kloden rundt. En vesentlig del av denne spennende og velskrevne historiske gjennomgangen av forskningen forteller om store forstyrrelser i fugle- og annet dyreliv hver gang noe kommunikasjons- radar- og satellittsystemer er blitt satt i drift. (Denne boka får du bare kjøpt boka her på bloggen.)
I et rundbrev som jeg gjenga på norsk i bloggpost 03.08.2022 tar Firstenberg for seg en rekke tilfeller av døde fugler og rimeliggjør at årsaken er knyttet til mobilutbygginger.
Forresten er det jo slett ikke bare i typiske områder for sjøfugl, at fugl nylig har dødd i stort antall: NRK melder om at store antall kaier – en innlandsfugl – har dødd i flokk og følge i Falköping i Sverige. Norsk ornitologisk forening har ingen forklaring. De burde kanskje sjekke om det nylig ble bygget ut mobilmaster der, nye og ekstra sterke WiFi-rutere (så kalt 5G, som ikke har så mye med 5G-mobilteknologi å gjøre), AMS-målere eller noe annet trådløst.
Slike mønstre blir først synlige når noen setter sammen informasjon som normalt ikke er samlet og analysert. Det er slike analyser som tvinger forskerne ut av tilvante tankemønstre og fører til “paradigmeskifter” når vi forstår at nye faktorer må trekkes inn for å forstå verden omkring oss.
Vil du lese forskningsrapporter om virkningene av menneskeskapte elektromagnetiske felt på dyrelivet, vil jeg foreslå de følgende to korte oversikter:
S. Cucurachi, W.L.M. Tamis, M.G. Vijver, W.J.G.M. Peijnenburg, J.F.B. Bolte, G.R. de Snoo, A review of the ecological effects of radiofrequency electromagnetic fields (RF-EMF), Environment International, Volume 51, 2013, https://doi.org/10.1016/j.envint.2012.10.009
og
Levitt BB, Lai HC and Manville AM II (2022) Low-level EMF effects on wildlife and plants: What research tells us about an ecosystem approach. Front. Public Health 10:1000840.
doi: 10.3389/fpubh.2022.1000840. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9732734/pdf/fpubh-10-1000840.pdf
Kanskje Mattilsynet burde begynne med disse to og så gå videre på de omfattende litteraturlistene de inneholder? Det kunne gi oss mer utfyllende og viktigere svar enn bare “fugleinfluensa”. Og det kunne vise oss at fugledøden faktisk er noe vi kan gjøre noe med.
“For den som er en hammer, ser allting ut som en spiker.”
Einar Flydal, den 20. juli 2023
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 20.07.2023
