oss 100 kroner!
Øya Taiwan har blitt forvandlet til ei «kruttønne» ved tilførsel av amerikanske våpen, som har presset det taiwanske folket inn i «katastrofens avgrunn.» Dette er ordene fra det kinesiske forsvarsdepartementet som reaksjon på det nylige salget av amerikanske våpen for 440 millioner dollar til øya. Og nå gir USA også, ikke selger, våpen til Taiwan, takket være den amerikanske skattebetaleren.
Av John V. Walsh, Anti-War.
«Den første kjeden av øyer»-strategien til USA
Taiwan er bare én i rekken av øyer langs den kinesiske kysten, ofte kalt «The First Island Chain», som nå er full av avanserte amerikanske våpen. Disse er ledsaget av titusenvis av støttende amerikanske militærpersonell og kamptropper. «First Island Chain» strekker seg fra Japan i nord sørover gjennom Japans Ryukyu-øyer som inkluderer Okinawa, til Taiwan og videre til de nordlige Filippinene. (USAs allierte, Sør-Korea, med et militærapparat på 500.000 aktiv tjenestepersonell og 3 millioner reserver er et kraftig tillegg til denne kjeden.) I amerikansk militær doktrine er First Island Chain en base for å «projisere makt» og begrense Kinas tilgang til havet.
Taiwan er i sentrum av disse øyene og regnes som fokuspunktet i strategien The First Island Chain. Da den ytterliggående kaldkrigshauken utenriksminister John Foster Dulles unnfanget strategien i 1951, kalte han Taiwan for USAs «usenkbare hangarskip».
Taiwan er nå en kilde til strid mellom USA og Kina. Som det ofte blir sagt, men sjelden gjort, krever jakten på fred at vi forstår synspunktet til de som er blinket ut som våre motstandere. Og i Kinas øyne ser Taiwan og resten av disse væpnede øyene ut som både kjetting og løkke.
Hvordan ville USA reagert i en lignende situasjon? Cuba er omtrent samme avstand fra USA som bredden av Taiwanstredet som skiller Taiwan fra fastlandet. Tenk på den nylige amerikanske reaksjonen på rykter om at Kina opprettet en lyttepost på Cuba. Det var en alarmerende reaksjon fra to partier i kongressen og en uttalelse fra to partier om at en slik installasjon er «uakseptabel«. Hva ville være reaksjonen hvis Kina bevæpnet Cuba til tennene eller sendte hundrevis av soldater dit slik USA har gjort til Taiwan? Det er ikke vanskelig å forestille seg. Man tenker umiddelbart på USAs sponsede invasjon av Cuba ved Grisebukta og seinere Cubakrisa.
Åpenbart er bevæpningen av Taiwan en provoserende handling som presser USA nærmere krig med atommakta Kina.
Uavhengighetsbevegelsen i Taiwan
I følge One China Policy, den offisielle politikken til USA, er Taiwan en del av Kina. FN inntok samme posisjon i 1971 med vedtak av resolusjon 2758 (også kjent som Resolution on Admitting Peking) som anerkjente Folkerepublikken Kina (PRC) som den legitime regjeringa i hele Kina og dens eneste representant i FN.
De siste tiårene har det utviklet seg en løsrivelsesbevegelse på øya Taiwan, en politisk bevegelse representert av DPP (Democratic Progressive Party). For tiden er Tsai Ing-wen fra DPP president. Men i lokalvalget i 2022 tapte DPP stort mot KMT (Kuomintang) som er vennlig mot fastlandet og ønsker å bevare status quo eller «strategisk tvetydighet», som det kalles. Tsai bygde DPPs 2022-kampanje på fiendtlighet mot Beijing, ikke på lokale spørsmål. Og samtidig vedtok regjeringa hennes lovgivning for å øke den obligatoriske militærtjenesten for unge taiwanske menn fra 6 måneder til ett år. Det er unødvendig å si at dette krigerske trekket ikke var populært blant menn under 30 år.
Meningsmålinger i 2022 viste at et overveldende flertall av taiwaneserne nå ønsker å bevare status quo. Bare 1,3 % ønsker umiddelbar forening og bare 5,3 % ønsker umiddelbar uavhengighet. Sammenlignet med tidligere år sa rekordhøye 28,6 prosent av de spurte at de foretrakk å «opprettholde status quo på ubestemt tid», mens 28,3 prosent valgte status quo for å «bestemme seg på et senere tidspunkt», og 25,2 prosent valgte status quo med sikte på å «bevege seg mot uavhengighet». Dermed favoriserer totalt 82,1 % nå status quo! Ikke overraskende bekjenner enhver fremtredende presidentkandidat å være for status quo. Imidlertid hevder DPP-kandidater også at det ikke er behov for å erklære uavhengighet siden Taiwan i deres øyne allerede er uavhengig.
Den uttalte politikken til Folkerepublikken Kina er å søke fredelig gjenforening med Taiwan. Bare hvis løsrivelsesbevegelsen formelt erklærer uavhengighet, truer Beijing med å bruke makt. Det er tydelig at taiwaneserne ikke ønsker å finne seg i posisjonen som ukrainere, kanonfôr i en amerikansk proxy-krig.
Her kan vi nok en gang vurdere hvordan den påståtte fienden til USA, Kina, ser på ting og kan reagere på en formell handling av løsrivelse og uavhengighetserklæring fra Taiwan. Og igjen, vi kan lære av vår egen historie. Da de konfødererte statene løsrev seg fra unionen, gikk USA inn i den blodigste krigen i sin historie med 620.000 døde soldater. Dessuten representerer et løsrevent Taiwan, som en væpnet alliert av USA, for Kina en retur til «Ydmykelsens århundre» i hendene på det koloniale Vesten. Gitt disse omstendighetene, skaper bevæpning av Taiwan helt klart ei «kruttønne.» En enkelt gnist kan antenne den.
Det er vanskelig å unngå konklusjonen om at USA prøver å starte en proxy-krig som vil oppsluke Øst-Asia, og skade ikke bare Kina, men andre amerikanske økonomiske konkurrenter som Japan og Sør-Korea. USA ønsker å komme på topp. Det er neocondoktrinen til Wolfowitz satt i spill. Men i kjernefysisk tidsalder utgjør slike strategier den totale galskap.
Hvis noen taiwanere håper at USA vil komme dem til unnsetning, bør de tenke nøye over tragedien i Ukraina. Et sted mellom 150.000 og 200.000 ukrainske soldater har mistet livet så langt, og flere millioner har blitt til flyktninger. En lignende amerikansk proxy-krig i Taiwan kan lett bli en fullskala konflikt mellom verdens to største økonomier, og utløse en global depresjon og kanskje en kjernefysisk krig. Og USAs president Joe Biden har forpliktet seg til å sende tropper for å kjempe mot People’s Liberation Army dersom fiendtlighetene skulle bryte ut. Så situasjonen er enda mer farlig enn den i Ukraina!
Ingen våpen til Taiwan
Når alt dette vurderes, ber bevæpning av Taiwan om problemer på global skala. Taipei og Beijing kan løse uenighetene sine selv. Oppriktig talt, uenigheter mellom de to er ikke USAs sak.
Så vi amerikanere må stoppe vår regjering fra å bevæpne Taiwan. Og vi må få militæret vårt ut av Øst-Asia. Det er et hav unna, og ingen makt der truer USA. Vi har ikke kinesiske krigsskip utenfor Stillehavskysten, og vi har heller ikke kinesiske tropper eller kinesiske militærbaser noe sted på hele vår halvkule.
Kina krever fredelig sameksistens og et vinn-vinn sett av relasjoner mellom oss. La oss ta dem på ordet på det.
Og la oss bringe alle disse troppene, ubåtene, bombeflyene, rakettene og krigsskipene ut av Øst-Asia før de snubler inn i en konflikt eller blir instrumentet for en falsk flagg-operasjon. Vi bør huske på Tonkinbukta-hendelsen, en falsk rapport om et vietnamesisk angrep på et amerikansk skip som førte til Tonkinbukta-resolusjonen, en de facto krigserklæring mot Vietnam. Til slutt mistet millioner livet i Sørøst-Asia i den brutale, forferdelige krigen. Selv det vil se ut som en skolegårdskrangling sammenlignet med brannen utløst av en krig mellom USA og Kina.
Denne artikkelen ble publisert på Anti-War.
John V. Walsh skriver om spørsmål om krig, fred, imperium og helsetjenester for Antiwar.com, Consortium News , DissidentVoice.org, The Unz Review og andre kanaler. Han bor i East Bay og var inntil nylig professor i fysiologi og cellulær nevrovitenskap ved en medisinsk skole i Massachusetts. John V. Walsh kan nås på john.endwar@gmail.com
