Energisanksjoner i forbindelse med Ukraina fører til skyhøye kostnader for franske innbyggere.
Våren 1775 ble kongeriket Frankrike oppslukt av en bølge av opptøyer, omtrent 300 totalt. Protestene avtok ikke før hæren var utplassert og hundrevis av opprørere arrestert. Disse hendelsene ble kjent som «Melkrigen» fordi opptøyene ble utløst av en kraftig økning i kornprisene, som deretter ble ført videre til franske forbrukere i form av høyere matvarepriser.
Selv om melkrigen virker som gammel historie, kan den godt ha noe å fortelle oss om opptøyene som har funnet sted i Frankrike de siste dagene. Selvfølgelig var den umiddelbare årsaken til denne uroen det at politiet skjøt og drepte en tenåring. Likevel følger det på mindre opptøyer i år, først som svar på president Emmanuel Macrons pensjonsreformer, og deretter på byggingen av reservoarer vest i landet.
Det er vanskelig å unngå den åpenbare konklusjonen: disse opptøyene, alle utløst av ulike umiddelbare årsaker, peker på underliggende misnøye i den franske befolkningen. Man trenger ikke lete veldig hardt for å finne den. Akkurat som i 1775 øker de franske matvareprisene, med en økning på 22 % siden 2021. Og det er før man tar Frankrikes fortsatt høye energipriser i betraktning.
Resultatet av disse økende kostnadene har vært en nedgang i fransk matforbruk på nesten 17 %, den største slike nasjonale nedgangen siden dataregistreringene startet på begynnelsen av 1980-tallet. Til nå har reduksjoner – det vil si nedgang fra topp til bunn – i matforbruk aldri oversteget 4 %. Og selv når de nådde dette nivået, vendte de raskt tilbake til normalen.
I dag ser vi imidlertid vedvarende og historisk enestående nedganger i landets matforbruk. Faktisk har det moderne Frankrike aldri opplevd denne typen smell mot sine grunnleggende levestandarder.
Naturligvis rammer nedgang i matforbruk de fattigste hardere. Forskning viser at personer med høyere inntekt bruker betydelig lavere andeler av inntekten på mat enn de som tjener mindre. Folk i de øverste 25% av inntektene bruker rundt 7,6% av inntekten på mat, mens de i de nederste fjerdedelen bruker over 30%. Det er denne sistnevnte gruppen som står for mye av fallet i matforbruket.
De franske tallene stemmer overens med dataene vi har i Storbritannia. En fersk undersøkelse viste at én av sju briter hopper over måltider på grunn av stigende matvarepriser. En undersøkelse i Frankrike avslørte at 57% av forbrukerne har redusert forbruket av kjøtt – bemerkelsesverdig i en kultur med et spesielt kjøttetende kosthold.
Hva er årsaken til stigende matvarepriser? Mest sannsynlig kan fingeren pekes på gjødselmangel. World Economic Forum bemerker at Russland og Hviterussland er blant verdens største kilder til mineralgjødsel. Da Vesten vedtok sanksjoner mot Russland, prøvde de å lage unntak for noen gjødselprodukter, men byråkrati har ført til at importen har falt kraftig, mens gjødselprisene har økt. Derav de økende matkostnadene.
Det er denne dynamikken som skaper den feberaktige situasjonen vi ser over hele Europa i dag. Frankrike har en historie med sosial uro, og dets etniske spenninger er sterkere enn de man finner andre steder i Europa. Men jo mer ting endres, jo mer forblir de de samme. Stigende matvarepriser og fallende matforbruk er fortsatt en ekstremt effektiv forvarsel om opptøyer og sosial uro.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
Blame food prices for France’s riots
Philip Pilkington er en makroøkonom og profesjonell investor og har utgitt boka The Reformation in Economics.
