Stoltenbergs karriere

0

Av Ben Økland, Lillesand.

Den norske krigsforbryteren Jens Stoltenberg (ref. staten Libyas skjebne og mordet på Muammar Abu Minyar al-Gaddafi, som var så utålelig frekk at han ville etablere en (nord)afrikansk valuta i konkurranse med den franske kolonimaktens myntenhet CFA) har takket ja til å fortsette som Nato-sjef.

Kolonimaktene står sammen om å kvele forsøk på ”obsternasighet” mot deres strabaser for å holde verdens fattige fortsatt undertrykt, slavebundet og utbyttet av det rike ”vestens overherredømme”. ”Idealet” og drømmene om ”vestlig” hegemoni og en imperialistisk, finansoligarkisk verdensorden, hvor det såkalte ”vesten” kan fortsette å undertrykke og økonomisk slavebinde flertallet av verdens folkeslag etter eget forgodtbefinnende er sprell levende. Jens Stoltenberg definerer tiltaket som ”å følge ”vestens” regelbaserte orden”.

I Ukraina, hvor omstendighetene synes å utvikle seg mot en tredje, og kanskje kjernefysisk, verdenskrig, pøser Stoltenberg sitt elskede Nato inn våpen for å forlenge de grusomme krigshandlingene ”as long as it takes”. ”Våpen skaper fred”, sier Jens Stoltenberg, og repetrerer da en gammel propaganda-maksime som har røtter helt tilbake til den amerikanske frigjøringskrigen mot britene.

Protegeen hans, nåværende statsminister Jonas Gahr Støre, følger opp sitt forbilde og lover 80 milliarder norske skattekroner over fem år til Nato sin stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Han er vel vitende om at det såkalte ”oljefondet” (i nyliberalistisk ”nytale” kalt Statens pensjonsfond utland) aldri verken kan eller vil bli brukt til å utbetale  pensjoner. Det skal være et finansielt instrument som skal hope opp kapital og med økonomisk makt underbygge det såkalte ”vesten” sitt kvelertak på fattige nasjoner.

Selvsagt kommer denne våte drømmen ikke til å manifestere seg i virkeligheten. De virkelig mektige finansinstitusjonene, som eksempelvis ”BlackRock”, ”Vanguard” og ”State Street”, vil etterleve ett av kapitalismens hovedprinsipper: De store spiser de mindre og vokser seg selv større. Dette er ett av kapitalismens viktige prinsipper; forekomsten av rovdyrkapitalisme. ”Oljefondet”, som er bare mellomstort og dessuten uheldigvis denominert i dollar, vil bli ”spist”.  Våre barn og barnebarn kan deretter se langt etter sine pensjonsutbetalinger.

Hva, hvilken utvikling, førte til at slike krighissende, forkledte ekstremkapitalister som Jens Stoltenberg fra ”pottit-land” kom til å gjøre verdenskarriere?

Det krever en hel avhandling å besvare spørsmålet fullgodt, men kortfattet ligger det nær å mistenke effekten av den massive Nato-propagandaen i norske medier og kringkasting (trolig beordret helt fra Pentagon og nedover i rekkene) som nå har forført velgerne til å bli klakører for rasistisk russer-hat og medunderskrivere for å pøse våpen inn i Ukraina for å forlenge ukraineres lidelser og forsterke mulighetene for at enda en storkrig rammer vår verden.

Det fins ikke lenger noen reell opposisjon på Stortinget. Saueflokken presterte å reise seg og trampeklappe for den nazi-befengte klovnen som etterfulgte sjokoladeoligarken som ble utpekt som Ukraina sin president etter det USA-initierte regimeskifte-”Maidan”-statskuppet i 2014. Alle smartingene på tinget er krigersk enige. Erna Solberg kan bare fryde seg, for det fins ikke lenger noen ”venstreside” på Stortinget som prioriterer fred.

Forrige artikkelMatprisene og opprøret i Frankrike
Neste artikkelNorge donerer demokrati til Ukraina