– En milepæl er nådd!

Advokatfirmaet Schjødt AS sendte 17. juli en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg på vegne av åtte personer bosatt i Norge. Saken gjelder tvangsinnføringen av nye strømmålere som gir mange mennesker helseplager. Her kan du laste ned hele klagen – på norsk.

Vi i aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! takker de rundt 2000 hjelperne som har bidratt helt siden 2018 med små og store beløp til å gjøre rettssakene vi har ført om AMS-målerne og helseskadelige virkninger mulig.

Med klagen til EMD har vi nådd en milepæl, men vi er ikke ved veis ende: Om klagen slippes inn for behandling, går vi en spennende og enda en krevende periode i møte!

Denne følgende pressemeldingen er sendt ut til nyhetsbyråene og en lang rekke norske aviser:

FRA AKSJONEN Vi tar AMS-målerne for retten!

STRØMMÅLERNE KLAGES INN FOR MENNESKERETTSDOMSTOLEN

Advokatfirmaet Schjødt AS sendte i dag en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg på vegne av åtte personer bosatt i Norge. Saken gjelder tvangsinnføringen av nye strømmålere.

De åtte hevder at de som el-overfølsomme får vesentlige helseplager av målerne og at målerne forsterker andre helseproblemer de allerede har.

Deres klage er første norske klage til EMD om menneskeretter knyttet til elektromagnetisk stråling og biologiske skadevirkninger.

De åtte har tapt i tingretten mot nettselskapet Elvia, både tapt og vunnet i lagmannsretten, og fått avslått sin anke til høyesterett. De åtte hevder i klagen at norsk rett ikke har gjort noen reell vurdering av kjernen i saken – som er om klagernes innvendinger mot AMS-målerne er «åpenbart grunnløse», men ensidig har lagt myndighetenes standpunkt til grunn. Klagerne har dermed vært utsatt for rettsnekt, som er et menneskerettsbrudd.

Klagerne hevder også at gjeldende grenseverdier er utilstrekkelige og fastsatt i strid med gjeldende etablert medisinsk og biologisk kunnskap, og at fritak fra installasjon har vært hindret av myndighetene. Dermed er, i følge klagen til EMD, flere paragrafer i Den europeiske menneskerettskonvensjonen krenket, og føre-var-prinsippet brutt.

En rekke saker har vært ført for norsk rett om AMS-målerne, dels utfra helseproblemer, dels utfra personvern, samfunnssikkerhet, brannfare og energipolitikk. I hovedsak er alle tapt.

Arbeidet med å få fram en pilotsak om helsesiden som nå er blitt til en klage til EMD, tok til i 2018. Advokatkostnadene er blitt finansiert gjennom små og store bidrag fra rundt 2 000 personer og organisert av aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! , ledet av Einar Flydal, pensjonert forsker og strategirådgiver i Telenor ASA og fhv. univ.lektor II ved NTNU. Klagernes advokat er Hugo P. Matre, Advokatfirmaet Schjødt AS.

PRESSEMELDING SLUTT

Hele klagen til EMD, med støtteskriv og vedlagt dokumentasjon, kan lastes ned (delvis anonymisert av personvernhensyn) her:  https://wp.me/P55Jqa-krv.

Kontakter:
Advokat Hugo P. Matre: telefon 40016000, eller hugo.matre@schjodt.com. Einar Flydal kan kontaktes på telefon 22239494/90049913 eller via einar.flydal@gmail.com.

Bilde vedlagt:

Pakken med klagen som er sendt Menneskerettsdomstolen (fri bruk)

Bakgrunnsstoff til redaksjonen

Nye og mer biologisk utfordrende teknologier utvikles stadig. Eksponeringen for elektromagnetiske felt i mikrobølgeområdet har – målt i intensitet i typiske byrom – økt med svimlende 1 000 000 000 000 000 000 ganger siden tidlig på 1950-tallet. Grenseverdiene tar ensidig utgangspunkt i den gjennomsnitlige intensiteten man utsettes for, fordi den kan skape oppvarmingsfare (som i en mikrobølgeovn). Men forskningen viser at det ikke er nok, ettersom det er flere andre egenskaper ved strålingen som gir biologiske skadevirkninger selv når den gjennomsnitlige intensiteten er svært svak:

Helseplagene har fulgt de digitale AMS-målerne siden starten – verden over, til tross for at intensiteten i gjennomsnitt er svært svak. Forskning har lenge vist at denne strålingen – i form av ekstra lavfrekvente  (ELF) digitale og meget skarpe, sterke og vedvarende pulser – er spesielt skadelig. Men forskningen har tidligere ikke vært så solid som den er nå. Nå foreligger det “avgjørende bevis” på at risikoen for skadevirkninger er reell og vesentlig, og fordeler seg over en rekke mekanismer, med oksidativt stress som en særdeles tydelig og godt påvist mekanisme over mer enn 60 år.

Dette synet deles av særdeles mange forskere og framgår av statistikken, som viser at de langt fleste forskningsartiklene finner helseskadelige virkninger ved eksponering langt svakere enn dagens grenseverdier, og særlig når strålingen inneholder ELF-pulser. ELF-pulser skapes også av moderne elektronikk og sprer seg i det elektriske feltet rundt husets ledninger som «overharmoniske», dvs. slik som overtoner vi kjenner fra lydfrekvenser. Mye av dette foregår utenfor de frekvenser som er regulert i tekniske standarder.

De tekniske og biologiske mekanismene er slik at all biologi vil påvirkes i sine grunnleggende funksjoner, men kan kompensere for eksponeringen over lang tid, før det eventuelt oppstår en eller annen helsesvikt der denne belastningen er medvirkende eller dominerende årsak. I tillegg er anslagsvis 5% av befolkningen ekstra vare for slik eksponering og får akutte helseplager (el-overfølsomhet). Symptomene kan være svært ulike og diffuse og også skyldes mange andre faktorer. Typiske akutte virkninger er blant annet søvnproblemer, hodepine, tinnitus, utmattethet, synsproblemer, leggkramper, tanketåke, irritasjon, inflammasjoner.

Underveis har det fagmiljøet som aksjonen har skapt, produsert og spredt tusenvis av sider norsk (populær)faglig litteratur om virkningene av kunstig skapt elektromagnetisk stråling på helse og miljø og har oversatt en rekke forskningsartikler om emnet. Dette er tilgjengelig på http://einarflydal.com. Der finner man også skjema og prosessbeskrivelse utformet i henhold til lagmannsrettens dom 2022 for hvordan legeattest og søknad om fritak fra AMS-måleres sendere og fra skitten strøm skal skrives for å berettige fritak.

Einar Flydal, den 17. juli 2023

---

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.