oss 100 kroner!
…men nekter fortsatt å respektere 1986-dommen fra Den internasjonale domstolen.
37 år etter en avgjørelse fra Den internasjonale domstolen i 1986, nekter USA fortsatt å betale Nicaragua erstatningene landet lovlig skylder. Den nicaraguanske regjeringen krever at FN tar grep.
Geopolitical Economy Report, 28. juni 2023.
Den internasjonale domstolen i Haag avgjorde i 1986 at den amerikanske regjeringen hadde brutt folkeretten i sine angrep på Nicaragua, og at den skyldte den sentralamerikanske nasjonen erstatning.
27. juni 2023 var 37-årsdagen for denne kjennelsen, og Washington nekter fortsatt den dag i dag å betale Nicaragua pengene de lovlig skylder dem.
Den internasjonale domstolen (ICJ) er FNs juridiske arm. (Den må ikke forveksles med Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som er uavhengig av FN. ICJ ble grunnlagt i 1945, for å avgjøre tvister mellom stater; mens ICC først ble dannet i 2002, for å straffeforfølge enkeltpersoner.)
I 1986 fastslo ICJ at USA gjentatte ganger brøt folkeretten ved å:
- trene, bevæpne, utruste, finansiere og forsyne de paramilitære Contras i Nicaragua;
- angripe nicaraguansk infrastruktur;
- legge miner i Nicaraguas havner;
- innføre en embargo mot Nicaragua; og
- oppmuntre Contras til å begå grusomheter som bryter internasjonal humanitær rett.
Nicaraguas nåværende regjering har offentlig oppfordret USA til å oppfylle sine folkerettslige forpliktelser.
Den 26. juni sendte Nicaraguas president Daniel Ortega et brev til FNs generalsekretær António Guterres, med krav om at Washington betaler erstatning.
‘’Det eksisterer en historisk gjeld til det nicaraguanske folket som 37 år senere ikke har blitt gjort opp av USA’’, sier Ortega. «Det er en forpliktelse som er klart etablert i en endelig dom fra den høyeste internasjonale juridiske myndighet, Den internasjonale domstolen».
Den nicaraguanske presidenten skrev:
Listen over direkte skader inkluderer menneskelige skader, direkte materielle skader, forsvarsutgifter og tap forårsaket av embargoen. Også andre skader som sosiale tap i utdanning, helse, arbeid, sosial sikkerhet, samt mulige tap for utvikling og produksjon.
Fra alle synspunkter ble nasjonens rett til utvikling uopprettelig påvirket.
…
Den estimerte verdien av skadene i mars 1988, datoen da rapporten ble presentert sammen med all støttedokumentasjon, ble anslått til 12 milliarder dollar. Dette beløpet reflekterer ikke skader etter nevnte dato, hvis konsekvenser for øyeblikket er verifiserbare.
For eksempel, til denne dag, fortsetter landets trygdesystem å betale pensjoner til de som ble skadet i krigen og deres slektninger, inkludert de som var en del av de kontrarevolusjonære kreftene ulovlig finansiert av USA, som aldri antok de sosiale kostnadene ved nevnte ulovligheter.
Justert for inflasjon vil 12 milliarder dollar i 1988 være mer enn 31 milliarder dollar i 2023.
USAs terrorkrig mot Nicaraguas sandinistregjering
Etter triumfen til Nicaraguas sosialistiske sandinist-revolusjon i 1979, opprettet USA en ytrehøyre-terrorhær som voldelig forsøkte å styrte den nye revolusjonære regjeringen.
CIA bevæpnet og trente dødsskvadroner kjent som Contras, en forkortelse for «kontrarevolusjonære».
Med amerikansk støtte brukte Contras systematisk terrorisme for å destabilisere det nicaraguanske samfunnet.
En tidligere Contras-leder fra en av landets mektigste oligarkiske familier, Edgar Chamorro, publiserte et åpent brev i New York Times i 1986, der han innrømmet at «terror er ‘contras’s mest effektive våpen».
Det «var overlagt politikk å terrorisere sivile ikke-stridende for å hindre dem i å samarbeide med regjeringen. Hundrevis av sivile mord, lemlestelse, tortur og voldtekter ble begått i forfølgelsen av denne politikken», husket han.
Med henvisning til Contras som «CIA-marionetter» og «en proxy-hær kontrollert av den amerikanske regjeringen», skrev Chamorro at «contras’ brenner ned skoler, hjem og helsesentre like fort som sandinistene bygger dem».
Chamorro sa at USA-støttede Contras tok fattige landsbyer, og deretter «valgte de sivile de mistenkte for å sympatisere med regjeringen og skjøt dem med kaldt blod som en lærepenge».
I 1984 anla den nicaraguanske regjeringen en sak for FNs juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), og krevde rettslige skritt mot USA for angrepene.
Den amerikanske regjeringen nektet å representere seg selv i retten, og boikottet saken. Dermed nektet Washington å akseptere legitimiteten til den FN-støttede ICJ, og undergravde den såkalte «regelbaserte internasjonale orden» som USA hevder de støtter.
ICJ-saken ble offisielt kalt «Militære og paramilitære aktiviteter i og mot Nicaragua (Nicaragua mot USA)».
Dommerne skrev i 1986 at retten:
Beslutter at USA, ved å trene, bevæpne, utstyre, finansiere og forsyne kontrastyrkene eller på annen måte oppmuntre, støtte og hjelpe militære og paramilitære aktiviteter i og mot Nicaragua, har handlet mot Republikken Nicaragua i strid med sin forpliktelse i henhold til folkerettslig sedvanerett om ikke å gripe inn i en annen stats anliggender;
…
Beslutter at USA, ved visse angrep på nicaraguansk territorium i 1983-1984, nemlig angrep på Puerto Sandino 13. september og 14. oktober 1983; et angrep på Corinto den 10. oktober 1983; et angrep på Potosi marinebase den 4./5. januar 1984; et angrep på San Juan del Sur den 7. mars 1984; angrep på patruljebåter ved Puerto Sandino den 28. og 30. mars 1984. Og et angrep på San Juan del Norte den 9. april 1984; og videre ved de intervensjonshandlinger som er nevnt i nr. 3 herav, som innebærer bruk av makt, har handlet mot Republikken Nicaragua i strid med dens forpliktelse i henhold til folkerettslig sedvanerett om ikke å bruke makt mot en annen stat;
…
Beslutter at USA ved å legge ut miner i Republikken Nicaraguas indre eller territorialfarvann i løpet av de første månedene av 1984 har handlet mot Republikken Nicaragua i strid med sine forpliktelser i henhold til folkerettslig sedvanerett om ikke å bruke makt mot en annen stat, ikke å gripe inn i dens anliggender, ikke å krenke dens suverenitet og ikke forstyrre fredelig maritim handel;
…
Finner at USA, ved å produsere i 1983 en håndbok med tittelen Operaciones sicológicas [sic] en guerra de guerrillas, og spre den til contras-styrker, har oppmuntret dem til å utføre handlinger som er i strid med generelle prinsipper i humanitærretten;
…
Bestemmer at USA, ved angrepene på nicaraguansk territorium … og ved å erklære en generell embargo på handel med Nicaragua den 1. mai 1985, har begått handlinger beregnet på å frata sitt formål og formål traktaten om vennskap, handel og navigasjon mellom partene undertegnet i Managua 21. januar 1956;
…
Bestemmer at USA er forpliktet til umiddelbart å opphøre og avstå fra alle slike handlinger som kan utgjøre brudd på de foregående juridiske forpliktelsene;
…
Bestemmer at USA er forpliktet til å yte erstatning til Republikken Nicaragua for all skade påført Nicaragua på grunn av brudd på forpliktelser i henhold til internasjonal sedvanerett som er oppregnet ovenfor.
Den lange historien om amerikanske invasjoner, angrep og økonomiske blokader av Nicaragua
ICJ-kjennelsen vurderte bare forbrytelsene Washington hadde begått mot Nicaragua på 1980-tallet.
USA har en historie med å invadere og militært okkupere den sentralamerikanske nasjonen, ved flere anledninger.
Etter flere tiår med militær okkupasjon ble US Marines utvist fra Nicaragua i 1933, på grunn av et væpnet opprør ledet av den revolusjonære generalen Augusto Sandino.
For å opprettholde sin politiske og økonomiske kontroll over landet etterlot Washington seg en nasjonalgarde ledet av Anastasio Somoza García. Somoza myrdet Sandino, før han senere tok statsmakten for seg selv, med amerikansk støtte.
Somoza-dynastiet styrte Nicaragua som et brutalt høyreorientert diktatur. Somoza Garcías sønn, Anastasio Somoza Debayle, fulgte i sin fars fotspor og styrte landet med jernhånd, til han ble styrtet i sandinistrevolusjonen i 1979.
På 1980-tallet led Nicaraguas sivilbefolkning under grusomhetene i den USA-sponsede terrorkrigen, så vel som en ødeleggende økonomisk blokade, som forårsaket hyperinflasjon og førte til mangel på mange varer.
Washingtons trussel om å fortsette å føre denne krigen og pålegge blokade, førte til at nicaraguanere stemte i 1990-valget, for den høyreorienterte presidentkandidaten Violeta Chamorro, fra det velstående oligarkiske dynastiet som lenge har forsøkt å kontrollere landet (i allianse med USA).
Chamorros valgseier var resultat av massiv amerikansk innblanding og manipulasjon. CIA og andre amerikanske myndigheter brukte millioner av dollar på å skape, støtte og gi råd til Chamorros kampanje.
I 1991 fortalte Chamorros USA-installerte regjering ICJ at den ikke hadde planer om å fortsette saken mot Washington.
Chamorros beslutning om å avbryte saken var imidlertid et direkte resultat av de samme amerikanske bruddene på folkeretten og angrepene på nicaraguansk suverenitet som ICJ hadde avgjort i utgangspunktet.
Nicaraguas suverene regjering har rett til å gå tilbake til ICJ-saken i dag og kreve at dens juridisk bindende avgjørelse blir iverksatt.
I sitt brev til FNs generalsekretær påpekte president Daniel Ortega, at Chamorros regjering i 1991 «avsluttet Nicaraguas saksbehandling for domstolen for å bestemme skyldig beløp, men ikke på noe tidspunkt frafalt den betalingen av gjelden, det vil si retten til å motta kompensasjon«.
Ortegas brev gjorde det klart at Chamorros beslutning om ikke å gå videre med saken ikke endrer Washingtons juridiske forpliktelse til å betale erstatning.
Den nåværende nicaraguanske presidenten skrev til FN:
Nicaragua mottok aldri noe som de ikke hadde krav på (for eksempel retten til ikke å bli angrepet) i bytte mot å avbryte rettssaken for domstolen.
I stedet for å motta kompensasjon som det moralsk og juridisk tilsvarer, fortsetter Nicaragua å være gjenstand for en ny type aggresjon. Det er i denne sammenhengen, der Nicaragua igjen har vært offer for angrep, nå eufemistisk kalt sanksjoner, og offer for et kuppforsøk, at folket i Nicaragua husker den historiske dommen fra Den internasjonale domstolen.
…
Nicaragua benytter anledningen til å minne om at dommene fra Den internasjonale domstolen er endelige og uunngåelig overholdelse, og derfor har USA en juridisk forpliktelse til å overholde erstatningene som ble beordret i dommen av 27. juni 1986.
Denne artikkelen ble først publisert av Geopolitical Economy Report:
US legally owes Nicaragua reparations, but still refuses to honor 1986 Int’l Court of Justice ruling
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
