oss 100 kroner!
Blir konklusjonen at Nnorsk jordbruk ikke er bærekraftig og ikke grønt nok for «det grønne skiftet»?
28. juli har Arne Våbenø, tidligere husdyrforsker ved det som nå er NIBIO Tjøtta skrevet en debattartikkel om Energibalansen i landbruket i Nationen.
Han slår fast: Vi har langt igjen før jordbruket produserer like mye energi som det forbruker.
Her viser han til forskning som underbygger dette og skriver at det er forunderlig at ikke dette får sterkere oppmerksomhet nå:
En arbeidsgruppe for energiberegninger under daværende Landbruksvitenskapelig forskningsråd (NLVF) presenterte i 1980 resultater fra beregninger over «Landbruket som bruker av energi». Med dagens sterke fokus på energibruk, klima og bærekraft er det forunderlig at ikke denne grunnleggende publikasjonen har fått større oppmerksomhet.
Arbeidet med utredningen ble ledet av professor Knut Breirem ved Institutt for husdyrernæring ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU). Breirem har lagt vekt på å få fram utnyttelsen av spiselig energi i forhold til den kommersielle energi som er satt inn i de ulike jordbruksproduksjonene. For hver enhet samlet energiinnsats i norsk jordbruk gikk utbyttet av nyttbar spiselig energi ned fra 0,49 i 1949 til 0,24 i 1979.
Tallene ble framskrevet i undersøkelsen fram til 2006. Han avslutter sitt debattinnlegg med følgende:
Jeg har ikke funnet tall for utviklingen i energibruk fram til i dag. En rapport lignende NLVFs om dagens situasjon ville vært verdifull i debatten om energi, klima og bærekraft. Ett er sikkert, vi har en lang vei å gå før jordbruket kan produsere like mye energi som det forbruker. Før det skjer har ikke begrepet bærekraftig matproduksjon noen mening.
Tine har innført et såkalt «bærekraftstillegg» på 2 øre per liter melk, for å få dette tillegget må bonden blant annet ha tatt i bruk en klimakalkulator. Ved utgangen av februar 2023 hadde 7000 tatt i bruk klimakalkulatoren.
Vi har et mål om at alle norske bønder skal ta den i bruk innen 2025, sa Pernille Bügel, fagansvarlig klima i Bondelaget.
Hun fortalte også at bruken av klimakalkulatoren varierer mye fra fylke til fylke, og at antall brukere av kalkulatoren har økt betydelig mot slutten av 2022 og inn i 2023.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere omganger påpekt at klimakalkulatoren ikke tar hensyn til at det som er klimavennlig ikke alltid er bærekraftig eller premierer bruk av norske ressurser. NBS skriver også om denne Kalkulatoren:
Vi er også opptatt av at bonden må oppleve kalkulatoren som nyttig. Hva er formålet med klimakalkulatoren, hva skal den løse?
Kalkulatoren har siden starten blitt presentert som et forbedringsverktøy for bonden. Bonden skulle konkurrere med seg selv på klima, og ikke med andre.
I to omganger har en arbeidsgruppe utredet innføring av klimakalkulatoren som bransjestandard i KSL. Saken har blitt behandlet på landbrukets årlige klimamøte i mars 2021 og 2022, som samler store deler av det organiserte jordbruket. I 2022 samlet møtet seg om at «Det årlige klimamøtet ber om at styret i Landbrukets klimaselskap jobber videre slik at vi kan samles om at klimakalkulatoren tas i bruk som bransjestandard. Det legges til grunn at kalkulatorene er ferdigutviklet for alle planlagte produksjoner, omfatter de mest sentrale datakildene, er tilstrekkelig brukertestet og at klimarådgivning er godt etablert.»
Begge ganger har NBS gått imot at klimakalkulatoren skal innføres som bransjestandard.
Vi så hvordan beregninger på hva som er «klimavennlig og bærekraftig» slå ut på arbeidet med de norsdiske kostholdsrådene – hvor tradisjonelt norsk kosthold ikke holdt mål.
Dette har vi skrevet om her på Steigan.no tidligere
En av de to forskerne som trakk seg fra arbeidet før den ble lagt ut på høring var Audun Korseth. Korsæth reagerte kraftig på konklusjonen i en av artiklene han skulle bidra som fagekspert, forteller han til Nettavisen.
Konklusjonen som ble laget var at man skulle kutte kraftig på kjøtt, meieriprodukter og egg. Det ble bare trukket fram hva som var negativt med slike produksjoner fra et miljøperspektiv, mens ingen av de positive sidene ble tatt med, sa Korsæth til avisen.
Nå er det jordbruket i sin helhet som skal under lupen, konklusjonen blir vel at Norsk jordbruk ikke er bærekraftig og ikke grønt nok for «det grønne skiftet».
