Hvorfor har Vesten omfavnet nazistene i Ukraina?

0
Azov-brigaden bruker den nazistiske Wolfsangel-runen som sitt symbol. Her deres leder Andreij Parubij, som har foreslått en lov mot "raseblanding" i Ukrainas parlament. Kilde: Azov / Twitter

Det jødiske tidsskriftet Forward har i flere artikler kritisert Vestens støtte til nazistene i Ukraina. I denne artikkelen spør tidsskriftets tidligere nyhetsredaktør Larry Cohler-Esses om hvorfor Vesten støtter nazister som hyller masseutryddelsene av jøder og polakker i Ukraina under annen verdenskrig. Larry Cohler-Esses er en prisvinnende journalist med priser fra blant annet Society for Professional Journalists, Religious Newswriters Association, New York Press Association og Rockower Awards for Jewish Journalism. – Red.

Av Larry Cohler-Esses.

Ukrainske nasjonalister og militante fra Azov-bataljonen demonstrerer i Kiev i 2014. Bataljonen har høstet ros for sin militære heroikk, men spørsmål henger igjen om dens ekstremistiske fortid – og nåtid. Foto av Genya Savilov/AFP via Getty Images

Forward, 28. juli 2023.

Det er vanskelig å vite om Paul Massaro (rådgiver i USAs Helsinkikommisjon og stipendiat ved National Endowment for Democracy, o.a.) var uvitende eller likegyldig til den nazistiske opprinnelsen til det banneret han stolt svingte med.

Flagget, som ble sendt til ham av den ukrainske hærens Azov-brigade, inneholdt en nesten faksimile av det såkalte wolfsangel-symbolet som ble brukt av nazistenes Waffen SS. Det er de offisielle insigniene til Azov. Men da kritikere kritiserte ham for selfien han la ut på Twitter i februar, var Massaro – en høytstående tjenestemann i en kongresskommisjon som fremmer menneskerettigheter og demokrati – ikke villig til å unnskylde noe som helst.

I stedet hyllet han det «heroiske siste besfestningen» som Azov hadde holdt mot Russland i fjorårets beleiring av Mariupol, og feiret den ukrainske regjeringens beslutning om å formelt heve den til brigadestatus ettersom rekkene av nye rekrutter svulmet opp.

Seks dager senere la Massaro ut et strålende bilde av seg selv med en armlapp til ære for Stepan Bandera, en ukrainsk nasjonalist fra andre verdenskrig, hvis styrker drepte titusenvis av jøder og polakker i flere pogromer. «Hei, se hva jeg har,» skrev han over bildet.

Paul Massaro tvitret et bilde av seg selv med en armlapp til ære for Stepan Bandera, en ukrainsk nasjonalist fra andre verdenskrig, hvis styrker drepte titusenvis av jøder og polakker i flere pogromer av Skjermbilde fra Twitter

Kritikere reagerte voldsomt, men Massaro nektet å gi seg. Han bemerket at ukrainere ser på Bandera, som samarbeidet med nazister i sin årelange kamp mot Sovjetunionen, «gjennom linsen til kampen for ukrainsk uavhengighet.»

Massaro slettet til slutt begge innleggene. Men tweetene hans og svarene eksemplifiserer en ubehagelig trend: Nesten 18 måneder inn i Russlands krig mot Ukraina har Vestens toleranse overfor høyreekstreme aktører nådd nivåer som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Fiendens fiende

I sin eksistensielle kamp mot russiske inntrengere har Ukraina hyllet noen problematiske helter med fascistisk opphav. Og dets allierte – inkludert jødiske ledere og liberale politikere som vanligvis er på vakt mot slike krefter – har i stor grad bagatellisert eller benektet dette fenomenet.

Minst 13 medlemmer av kongressen, for eksempel, har møtt Azov Brigade-medlemmer og deres ektefeller i løpet av de siste ni månedene, til tross for at kongressen har forbudt amerikansk finansiering av enheten siden 2018 på grunn av dens ekstremistiske røtter. I juni møtte en Azov-delegasjon en leder av Human Rights Watch – en vakthundgruppe som i 2015 rapporterte «mange påstander om ulovlig internering og bruk av tortur» fra Azovs side.

Azov-medlemmer har også blitt ønsket velkommen to ganger ved Stanford University, hvor de ble hyllet av den tidligere amerikanske ambassadøren i Russland Michael McFaul og den kjente statsviteren Francis Fukuyama, som senere fortalte nyhetsnettstedet SFGate at han så på dem som «helter».


Larry Cohler-Esses er en prisvinnende journalist. Han har tidligere fungert som Forwards assisterende administrerende redaktør og nyhetsredaktør, Editor-at-Large for the Jewish Week, en undersøkende reporter for New York Daily News, og som stabsskribent for Jewish Week så vel som Washington Jewish Week. Larry har skrevet mye om de arabisk-jødiske forholdet både i USA og Midtøsten. Artiklene hans har vunnet priser fra blant annet Society for Professional Journalists, Religious Newswriters Association, New York Press Association og Rockower Awards for Jewish Journalism.


Les også:

Forrige artikkelMilitærkupp i Niger – USA og Frankrike protesterer
Neste artikkelTyskerne må forberede seg på «tøffe år framover» på grunn av energimangel
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.