Aspartam – et kunstig søtningsstoff med mange flere skadevirkninger enn kreft

14. juli 2023

May,?19,,?2023,Lamphun,,Thailand.,Products,From,Coke,Or,Coca

Søtningsstoffet aspartam finnes blant annet i lettbrus, energidrikker, tyggegummi og sukkerfri yoghurt. I dag blir stoffet satt på WHOs liste over mulige kreftfremkallende stoffer. Forbrukere melder i tillegg om synsforstyrrelser, hodepine og smerter i kroppen. Men norske eksperter mener stoffet er trygt.

29. juni meldte nyhetsbyrået Reuters at WHO, i følge kilder, vil sette aspartam på listen over mulige kreftfremkallende stoffer. (1) Norge er på verdenstoppen når det kommer til konsum av lettbrus med kunstig søtning. Vi velger lettbrus fremfor sukkerholdig brus, trolig fordi vi ønsker å være sunne. Men det er delte meninger om hvor sunt det egentlig er.

Take it to the max…

I 2015 gikk Pepsi Max forbi Coca Cola og ble Norges mest populære brus. De hadde 33 prosent av det norske brusmarkedet i 2022.

Nordmenn er hektet, og drikker Pepsi Max som ingen andre folkeslag. Pepsi Max inneholder både aspartam og acesulfam-K, som begge er nesten 200 ganger søtere enn vanlig sukker, og det kan være en årsakene til avhengigheten.

NRK skrev om noen av de mest ihuga lettbrusdrikkerne. (2) De som heller i seg litervis med Pepsi Max om dagen. Noen lever fint med det. Andre gjør det ikke. Vi skal se på noen eksempler litt senere.

«Aspartam er 200 ganger søtere enn strøsukker (sukrose) og inneholder null kalorier. Helsemessig er det store gevinster i å erstatte sukker med aspartam.» Det kan vi lese på NHI.no.

Men det er store uenigheter rundt det utsagnet. Studier viser at aspartam kan føre til økt apetitt og dermed økt vekt. British Medical Journal (BMJ) publiserte i 2022 en studie som viser sammenheng mellom inntak av kunstige søtningsstoffer som aspartam, acesulfam og sukralose, og risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. (3) Andre studier viser at stoffet er knyttet til benskjørhet og større risiko for benbrudd. Og nå vil altså WHO sette det på listen over mulige kreftfremkallende stoffer.

Aspartam har en interessant historie. Og i den deltar både tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld, president Ronald Reagan og selskapet G. D. Searle, i ettertid eid av både Monsanto og Pfizer. (4)

Hvordan aspartam ble godkjent som søtstoff

Aspartam ble oppdaget i 1965 av kjemikeren James M. Schlatter. Stoffet var veldig søtt, og legemiddelselskapet G.D. Searle, hvor Schlatter jobbet, forsket på hvordan det kunne brukes som et søtningsmiddel. Men det var ikke før 1981 at det ble godkjent for bruk i mat.

Det gir kanskje mening at det var en vanskelig prosess når FDAs egen toksikolog, dr. Adrian Gross, har sagt at: «I hvert fall én studie har bevist utenfor enhver tvil at aspartam kan forårsake hjernesvulst.» (5) Studiene oppfylte ikke kravene til amerikanske myndigheter for å godkjenne stoffet som et søtningsstoff til bruk i mat.

Men styreleder i Searle, Donald Rumsfeld, senere forsvarsminister, kom sitt eget selskap til unnsetning.

21. januar 1981 ble Ronald Reagan president i USA, og Donald Rumsfeld var en del av hans team. Rumsfeld og Reagan håndplukket en ny leder av FDA: Dr. Arthur Hull Hayes Jr. ble mannen som skulle gjøre det mulig å få aspartam ut av laboratoriet og opp på butikkhyllene. Searle søkte igjen om å få godkjent stoffet til bruk i mat. 18. juli 1981 ble det godkjent for bruk i tørrvarer. Den første seieren.

Rett før Hayes gikk av som leder for FDA i 1983, etter å ha blitt beskyldt for å motta gaver som betaling for politiske tjenester, fikk han aspartam godkjent for bruk i drikkevarer. Under Hayes ble også medisinenOraflex, brukt mot leddgikt, godkjent. Den viste seg å være kreftfremkallende. (6)

I 1985 ble G. D. Searle overtatt av Monsanto. Da fikk Donald Rumsfeld en bonus på 12 millioner dollar. Det er i dag Pfizer som eier Searle.

Amerikanske politikere har blitt kritisert for å være skuespillere. Jeg ser på Ronald Reagan mer som en stand-up-komiker. Selvinnsikt er en viktig egenskap, og her tar han seg selv på kornet:

The nine most terrifying words in the English language are, «I»m from the Government and I’m here to help.»

Etter denne turbulente prosessen var de største vanskelighetene over for Searle og bruken av søtningsstoffet deres, aspartam. Selv om det har kommet mange bekymringsvekkende studier om bruken av aspartam i mat.

Studier og bekymringsvekkende meldinger

I sin bok Sannheten i glasset fra 2015, samler Niels Christian Geelmuyden mye informasjon om stoffet aspartam. Det er utdrag fra studier, rapporter og nyhetsartikler. (7)

En studie fra Walter Reed Army Medical Center viste at Coca Cola Light tappet kroppen for kalsium og kunne lede til benskjørhet. Forskerne sier at studiene indikerer at drikken kan resultere i negativ kalsium-balanse og at dette kan settes i sammenheng med en reduksjon i bentetthet og større risiko for benbrudd. (8)

I tillegg til å få kroppen til å skille ut mer kalsium, gjør benzosyren i lettbrusen noe med nivået av glysin i kroppen.

Syre virker irriterende på tarmsystemet, og kullsyre er noe all brus inneholder. Verst av dem er benzosyre, som tapper kroppen for glysin – en viktig byggesten for proteiner – og kan på den måten være skadelig for barn som er i vekst.

Det er mer av denne syren i lettbrus enn i vanlig brus. Benzosyre og askorbinsyre kan sammen danne det kreftfremkallende stoffet benzen.

To studier utført av American Diabetes Association i 2011, konkluderte med at lettbrus bidro til å økt vekt. 474 personer ble fulgt i 9,5 år, og personer som drakk 2 eller flere lettbrus daglig hadde 70 prosent større sjanse for økning i midjemålet enn de som var i kontrollgruppen. Dermed økte også risikoen for diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer. Funnet ble presentert som en myte av TV2, og norske eksperter var skeptiske til funnene. (9)

Berlingske Tidende meldte at flere dansker rapporterte om synsforstyrrelser etter inntak av lettbrus, spesielt dem som inneholdt aspartam. Leger advarte. (10)

Lesere tok kontakt med Nettavisen etter at de publiserte et intervju med en kiropraktor som var skeptisk til aspartam, og frarådet bruken av det. En leser skrev:

«Jeg skal ikke påstå noe som helst om aspartam, men jeg vet bare at jeg ikke har migrene lengre etter at jeg sluttet å drikke pepsi max og da foretrekker jeg å fortsette å holde meg unna aspartamdrikker.» (11)

Norske eksperter er kritiske til skrekk-historiene om aspartam. De mener at forskningen viser at det ikke er noen helsefare knyttet til inntak av aspartam som er under grenseverdiene. Matforsker Trygve Eklund sier at den tidligere nevnte kiroprakterens utsagn, er fantasier fra ende til annen. «Aspartam ble nylig vurdert av European Food Safety Authority (EFSA), og frikjent,» sier han til Nettavisen. (12)

En internasjonal analyse av 164 studier av aspartams skadevirkninger utført at lege Ralph G. Walton ved Ohio University, viser at alle studier som var betalt av industrien anførte null bivirkninger. Mens 92 prosent av de 90 uavhengige studiene viste minst én alvorlig skadevirkning. (10)

Walton ble nysgjerrig på søtningsstoffet under sin legepraksis, der han la merke til at pasienter med depresjon og angst ble verre da de inntok det.

Nei takk til aspartam i mat og drikke

I boken Takk for maten? forteller homeopat Eva Fjeldstad om sine erfaringer med klienter som har kuttet ut produkter med aspartam. En kvinne i femti-årene hadde sterke smerter i kroppen, og hadde vært ufør i femten år. Hun hadde ikke sovet ordentlig en eneste natt de siste 20 årene. Eva gikk gjennom matvanene hennes, og det kom frem at hun drakk mye lettbrus og brukte suketter. Hun hadde ellers et sunt kosthold. Så ga Eva kvinnen råd om å holde seg unna aspartam frem til neste time. Ingen andre midler ble foreskrevet.

Neste time var smertene redusert. Kvinnen holdt seg unna aspartam og begynte samtidig på en kur som renset ut giftstoffene. Hun ble bedre.

Etter 6 måneder begynte hun å jobbe igjen, etter å ha vært ufør i 15 år. Smertene ble ikke helt borte, men var så redusert at hun kunne slutte på smertestillende midler.

En annen som tok kontakt med Eva hadde høyt blodsukker og så sterke smerter i føttene at han ikke kunne gå. Smertene hadde kommet mens han jobbet med å pusse opp en hytte. I løpet av arbeidet hadde han drukket mye lettbrus, siden vannet på hytta ikke var bra. Inntaket var på minst to liter om dagen.

Han og Eva satte opp et kostholds- og treningsprogram. Han byttet ut lettbrusen med farris og vann, og kuttet ut raske karbohydrater som pasta, ris, poteter og sukker. Han hadde kommet til Eva rett før jul, og etter sommerferien brukte han ikke lenger medisiner, hadde ingen smerter og et normalt blodsukker. (13)

Sukralose ble testet i Norge

Sukralose, som er enda søtere enn aspartam, ble prøvd ut i Norge, som første land utenfor USA i 2006.

Ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski, nå redaktør for Helsemagasinet, ble intervjuet i forbindelse med saken:

«Her har de koblet klor sammen med sukkerforbindelser, og det gir en søt smak. Mange klorforbindelser er giftige også i små mengder. Sukralose markedsføres som Splenda, og dyreforsøk viser at det kan gi skader på organer. Vi vet ikke hvorvidt sukralose er skadelig for mennesker. Det er bare én intelligent måte å spise sukker, og det er å spise mindre sukker.»

Naturen forstyrres

Når søtstoffene slippes ut i havet, blir til og med krepsen mer sulten. Vann fra renseanlegg inneholder aspartam, sukralose og cyklamat, viste en screening utført blant annet av Aarhus Universitet. Utslippene blir heller ikke regulert, da det ikke kan bevises at det har en effekt på miljøet.

«Kreps blir hyperaktive og sultne,» kunne forskning.no melde i 2013.

Den danske forskeren Jakob Strand: « Det finnes en svensk undersøkelse hvor man har oppdaget at kreps blir mer sultne og leter etter mat når det er søtemidler i vannet. Krepsene kunne nemlig smake at vannet var søtt»

«Strand mener søtstoffene også kan ha en effekt på andre dyr. Og det er effekter man ikke fanger i undersøkelser av biologiske skader,» skrev forskning.no.

Stevia er et naturlig søtningsmiddel. I samme artikkel har forskning.no snakket med Per Bendix Jeppesen, førsteamanuensis på Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus universitet og ekspert på søtemidler.

«Det har tatt litt tid, men nå finnes det både yoghurt, is og sjokolade som bruker stevia, og i fremtiden kommer det mange flere. Det vet vi fra andre land som Frankrike og Sveits, som godkjente planten flere år før Danmark. …Planten forekommer jo naturlig. Aspartam, sukralose og cyklamat er derimot syntetiske stoffer.» (15)

Mens akseptabelt daglig inntak av søtningsstoffet aspartam har en grense for akseptabelt daglig inntak på 40 mg per kg kroppsvekt – det er fire liter med brus hver dag for en voksen person – så har det naturlige stoffet stevia en grense for akseptabelt daglig inntak på 4 mg per kg kroppsvekt.