Vi må snakke om Norges ansvar for krigen (refusert* av Klassekampen)

0

Hvorfor må vi det? Fordi det også gir Norge et ansvar for å få slutt på krigen, ikke kun forlenge den ved å sende våpen.

Av Lars Birkelund.

Er virkelig Norge eller rettere sagt norske politikere medansvarlige for krigen i Ukraina? Ja, fordi:

1. NATO med Norges tilslutning brøt løftet til Russland fra 1990 om ikke å utvide NATO østover. «Ikke en tomme», som daværende utenriksminister James Baker sa. Norge kunne ha lagt ned veto mot løftebruddene. https://www.nrk.no/urix/bidro-usa-til-krisen-i-ukraina_-1.11930196

2. Løftet ble brutt i strid med utallige advarsler fra Russland OG mange ansvarlige og kompetente mennesker i Vesten. Joe Biden var faktisk en av de som advarte, i 1997. Da han ble president førte han imidlertid samme politikk som sine forgjengere. Så hvor ansvarlig og kompetent er han?

3. Norske og andre vestlige politikere støttet den såkalte Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004, da den antirussiske Viktor Justsjenko kom til makta, noe han neppe hadde gjort uten vestlig hjelp. Også det skjedde tross advarsler fra Russland. «Samarbeidet mellom Ukraina og Norge skal styrkes, sier statsminister Kjell Magne Bondevik etter et møte med president Viktor Jusjtsjenko» (‘Adressa’ 29. januar 2005.) jeg fant dessverre ikke tilbake til denne linken).

Justsjenko, som NATO-land ivret for, ble ingen god folkets tjener. Men han ble en god tjener for NATO/Norge, med sin ambisjon om å ta Ukraina inn i NATO, tross massiv motstand i det ukrainske folket. Han fikk derfor kun 5,5% av stemmene ved neste valg, i 2010. En god tjener for NATO/Norge, en dårlig tjener for Ukraina.

4. Norge og andre NATO-land trosset Russland og andres advarsler mot å støtte statskuppet eller revolusjonen i Ukraina i 2014. Ja, de støttet kuppet sjøl om de visste at det kunne føre til opprør i øst og på Krim og dermed fare for krig.

5. Kuppmakerne som Norge støttet var russofobe høyreekstremister. De indoktrinerte sine barn til å hate Russland og russere, forbød medier og politiske partier som ønsket bedre forbindelser til Russland, reiste statuer av fascister mm. Og fra mai 2014 begynte de å bruke flyvåpenet mot den russiske befolkningen i øst.

«Mange av representantene har bakgrunn fra ytterste høyre og har vært med å etablere fascistiske og nazistiske organisasjoner», heter det i en NRK-artikkel av 6. mars 2014 om det nye regimet. Fortjente det å få vår hjelp? Det syntes norske myndigheter da som nå. «Jeg opplever det som en god og representativ regjering», sa utenriksminister Børge Brende da. https://www.nrk.no/urix/disse-far-penger-av-norge-1.11587709

Snart etter kuppet i februar 2014 var representanter for kuppmakerne i møte med Norges utenriksdepartement. Og fra og med juni 2014 bidro Norge til den ukrainske hærens krigføring, først med stridsrasjoner, i strid med regler på området.

«Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ga bort 77.000 stridsrasjoner, men all eksport til konfliktområder må godkjennes av UD» (Dagbladet 25. april 2016). https://www.dagbladet.no/nyheter/glemte-a-folge-reglene-da-de-forsynte-ukrainas-haer-under-krigen/60457634

6. I løpet av 2022 innrømte både Petro Porosjenko, Angela Merkel og François Hollande at de saboterte Minsk-avtalene for å vinne tid til å ruste opp, en avtale som kunne ha sikret fred og at Ukraina beholdt Donbass. Gjorde norske myndigheter noe for å få Ukraina til å følge opp avtalene? Ikke meg bekjent.

7. «Extending Russia», en mye omtalt rapport fra Rand Corporation, som er knytta til USAs militærindustrielle kompleks, sa i 2019 at krigen var en belastning for Russland og anbefalte samtidig å trappe opp den militære støtten til Ukraina, noe som ble gjort, i likhet med andre tiltak for å svekke Russland. https://www.rand.org/pubs/research_reports/RR3063.html

Vi må forutsette at norske myndigheter var kjent med dette. Altså vet vi at de i det minste stilltiende aksepterte denne opptrappingen.

Var Russlands invasjon lovlig? Nei. Men her dreier det seg ikke om hva som er lovlig. Det dreier seg om hva stormakter faktisk gjør når de føler seg truet. Enhver stormakt hadde gjort det samme gitt samme situasjon og USA hadde gjort det for flere år siden. USA-generalen Joseph Hilbert sa at Russland gjorde en stor feil, og det var at Russland ventet så lenge med å invadere. Statsviteren John Mearsheimer og ‘CIA-avhopperen’ Ray McGovern er blant de som har sagt at situasjonen i praksis ikke ga Russland noe annet valg. USA/NATO/Norges kriger i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria skremte naturligvis også russerne.

Det sies at et folk får de lederne det fortjener, men jeg vil si vi fortjener bedre. For hverken norske eller andre vestlige ledere har rett til å spille uskyldige ift den ukrainske tragedien. Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde.     

Vi, norske kvinner og menn, inkludert redaktører og journalister, må stille våre ledere til ansvar for krigen. Så får russerne, ukrainerne, amerikanerne osv ta seg av sine politikere.

_________________________________________

*) Eller var det sensur? Det å bli refusert er naturligvis ikke det samme som å bli sensurert. Men de gangene jeg har blitt publisert av KK, har artiklene som regel blitt forkortet, av redaksjonen eller redaksjonen i samarbeid med meg. Jeg hadde akseptert forkortelse også av denne artikkelen.

I 2020 tok KK inn en artikkel etter at Cecilie Hellestveit ba dem om å ta det inn. Mangel på kvalitet eller aktualitet var altså IKKE årsaken til at KK først refuserte den artikkelen. Hvilket viser at redaktører kan være uærlige om årsaker til refusjon, for de som måtte være i tvil om det.

Sensur henger nært sammen med hva som er tabu, dvs det man ikke snakker om. Faktiske tilfeller av at norske myndigheter har fått mediene til å tie om visse saker viser jeg i kapittel 21 av Krig, som bestilt?

Hva konkret førte til at denne artikkelen ble refusert/sensurert? Jeg kan ikke tenke meg at det skyldes annet enn (sjølpålagt) krigssensur. Som mangeårig leser av KK har jeg sett hvordan KK har blitt mer og mer lik de andre mediene, NATO-mediene, som jeg kaller dem, da alle norske medier av en viss størrelse og betydning er NATO-tilhengere, støtter NATOs kriger, utvidelser mm. KK var nok ikke like eksplisitt i sin støtte til krigen mot Syria, men tendensen var den samme som i NATO-mediene. KKs dekning av det som har skjedd i Hviterussland siden 2020, har heller ikke vært mulig å skille fra NATO-medienes dekning, det samme med dekningen av protestene i Iran siden september i fjor.

Jeg syns avisa har forverret seg ytterligere de siste par månedene, i takt med Rødts skifte i syn på våpenforsendelser til Ukraina, og 12. juni tok Bjørgulv Braanen, KKs ‘over-redaktør’, til orde for at den vanvittige krigspolitikken «må opprettholdes og forsterkes». Er det ingen i KK som skjønner hvor farlig dette er?

Jeg påstår sjølsagt ikke at alt jeg skriver fortjener å bli publisert. Men iblant tør jeg påstå at jeg kommer med noe som er tilnærmet unikt, som i dette tilfellet. Og hva når det er visse temaer, fakta og vinklinger som mediene ikke vil ta opp uansett skribent? Det er noe jeg har erfart ved flere tilfeller, som da TV 2 i 2021 sa at de ikke ville ha noe tilsvar fra hverken meg eller andre til visse påstander fra TV 2s ‘Russland-ekspert’ Øystein Bogen. Det førte til at Terje Alnes og jeg gjennomførte denne faktasjekken:

Forrige artikkelStøtten til å bevæpne Ukraina er fortsatt sterk i Kongressen, men noe motstand dukker opp
Neste artikkelRedaktør i «vaksinevennlig publikasjon» opplevde alvorlig bivirkning etter sin andre Pfizer-injeksjon