oss 100 kroner!
Storbritannias regjering lånte over 313 milliarder pund eller 4300 milliarder kroner for å betale folk for å sitte hjemme og gjøre ingenting under den såkalte «pandemien». Det betyr at skattebetalerne, vanlige mennesker, ble flådd for denne fantasisummen, mens finanskapitalistene tilsvarende plyndret samfunnet for samme beløp.
Dette går fram av dokumentet Public spending during the Covid-19 pandemic som er en rapport til det britiske Underhuset.
Det må være det mest vellykte og største ranet og den råeste klassekrigen i historien. Og «sosialistene» støttet det entusiastisk og fanatisk.
Brikkene faller på plass og de faller der vi sa de ville falle.
Koronatiltakene hadde ingenting å gjøre med å stanse et virus. Alle som hadde peiling den gangen, og det gjaldt også i WHO, i FHI og i Helsedirektoratet visste at lockdown ikke ville stanse noe luftbårent virus. Men de gjorde det likevel fordi det tjente en annen og for kapitalismen mye viktigere agenda.
Agendaen var å redde finanskapitalen fra den verste krisa i kapitalismens historie og tvinge regjeringer og samfunn over hele verden til å ta opp gjeldsmengder uten sidestykke i historien.
Enda så enormt beløpet er, er Storbritannias 4300 milliarder kroner i økt gjeld bare en liten del av bildet.
Verdens fattigste land fikk en økning på 10,9 milliarder dollar i nedbetaling av gjeld i 2022 etter at de gikk ut på kapitalmarkedene for å finansiere koronatiltakene sine. Dette går fram av en artikkel i den britiske finansavisa Financial Times. Den rosa London-avis skriver videre:
Ei gruppe på 74 lavinntektsnasjoner vil måtte betale tilbake anslagsvis 35 milliarder dollar til offisielle bilaterale og private långivere i løpet av 2022, ifølge Verdensbanken, opp 45 prosent fra 2020, det forteller de siste dataene som er tilgjengelige.
Et av de mest sårbare landene er Sri Lanka, hvor ratingbyrået S&P Global forrige uke advarte om mulig mislighold i år da det nedgraderte landets statsobligasjoner. Investorer er også bekymret for blant annet Ghana, El Salvador og Tunisia.
David Malpass, president i Verdensbanken, advarte om at «utvinning av ressurser». . . av kreditorer», betydde at «risikoen for uordnede mislighold vokser».
«Land står overfor en gjenopptakelse av gjeldsbetalinger på akkurat det tidspunktet de ikke har ressursene til å gjøre dem,» sa han.
Økningen reflekterer utviklingsøkonomier som tar på seg mer gjeld for å takle de økonomiske og helsemessige konsekvensene av koronaviruset, samt de økende kostnadene ved å refinansiere eksisterende lån og gjenopptakelsen av gjeldsnedbetalinger som ble suspendert da pandemien inntraff.
Omtrent 60 prosent av alle lavinntektsland trenger å restrukturere gjelda eller står i fare for å trenge det, og nye statsgjeldskriser er sannsynlige, advarte Verdensbanken i økonomiske prognoser publisert forrige uke.
Regjeringer og selskaper i lav- og mellominntektsland utstedte obligasjoner verdt rundt 300 milliarder dollar hvert år i 2020 og 2021, mer enn en tredjedel høyere enn nivåene før pandemien, ifølge data fra Institute of International Finance, en finansbransjeforening.
Dette var stort sett bare økte renter på ei gjeld som var ufattelig mye høyere. Den gangen var rentenivået nesten null. Nå er det mange ganger så høyt.
Kommentar: Dette er ei planlagt gjeldskrise
Den gjeldsregninga som Financial Times skriver om er brutal nok i seg sjøl. Den vil føre til at regjeringer i fattige land vil tyne sine befolkninger enda mer enn før, at fattigdommen, og dermed også død på grunn av fattigdom, vil øke dramatisk. Rasering av helsevesen, skolevesen, offentlige ytelser, pensjoner og lønninger vil komme som en tsunami. I fattige land vil flere milioner dø som følge av den økonomiske virkning av tiltakene, ikke av virus. Og som FT peker på: Når landene ikke kan betale vil kreditorene kreve realverdier i stedet, les: gruver, oljekilder, jordbruksland, vannkilder osv.
Og det kommer till å bli mye verre. Gjeldsberget er nemlig ikke på 11 milliarder dollar. Det er på tusenvis av milliarder dollar. Og det er blitt så stort på grunn av den politikken G7 vedtok på møtet i Jackson Hole Wyoming i august 2019.
På forslag fra verdens rikeste og mektigste finansfond, BlackRock, vedtok de en finansiell operasjon uten sidestykke. De foreslo å «go direct», det vil si, forsyne seg direkte fra statskassene.
Planen ble presentert i dokumentet:
Les: – Vi er inne i alle finansboblers mor
Største bykset i gjeld på femti år
I de mest utviklede landene har den offentlige gjelda økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Den private gjelda har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Gjeldsøkning på 29 prosentandeler på ett år. Det er helt vanvittig. Vi kjenner ikke til at det har skjedd noen gang tidligere.
Den private gjelda økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
Og vi må vri kniven i såret:
Denne vanvittige politikken, denne ekstreme klassekrigen mot verdens folk, fikk full støtte fra de såkalt liberale og store deler av den såkalte «venstresida».
