oss 100 kroner!
I dette innlegget viser debattanten og forfatteren Lars Birkelund til artikler han har fått refusert i avisa Klassekampen. Nå er det jo naturligvis slik at ei avis alltid må refusere innlegg. Spørsmålet han reiser er ikke dette, men om det er en viss tendens i hva «venstresidas avis» refuserer, og det mener han å kunne påvise.
Red.
Plutselig ble et lands grenser hellige
(sendt til Klassekampen 27. februar).
Det var de ikke da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 og 15 nye stater oppsto. Da sto jubelen i taket i Vesten, og jeg jublet med. Men det hadde jeg ikke gjort hvis jeg hadde visst hvordan USA/NATO skulle komme til å utnytte seg av situasjonen.
For heller ikke Jugoslavias grenser var hellige erfarte vi på 1990-tallet, da NATO bidro til å splitte landet i seks. NATO/EU-land anerkjente da statene en etter en etter hvert som de brøt ut av Jugoslavia. Nå er ’tilfeldigvis’ de fleste av disse medlemmer i NATO og/eller EU.
Det at Tsjekkoslovakia ble splittet i to, Tsjekkia og Slovakia, i 1993, ble også positivt anerkjent. Også disse ble NATO og EU-medlemmer. Enda mindre hellige var grensene til Irak, Afghanistan, Libya og Syria da NATO/NATO-land bomba/invaderte disse landene, skaffet seg militærbaser der, plyndret landenes naturressurser osv.
Men Ukrainas grenser er hellige, de må bevares for enhver pris, blir vi fortalt (derfor den ‘hellige’ krigen USA/NATO/EU fører nå). Skjønt, i virkeligheten er det ikke Ukrainas grenser som er viktige for USA/NATO/EU, det vet vi grunnet de foregående tilfellene. Det viktige for denne ‘treenigheten’ er at de kan bruke Ukraina i et forsøk på å splitte opp Russland. Det er også derfor de i årtier har støttet tsjetsjenske og andre separatister, som Alexej Navalnyj, inne i Russland.
Dette betyr ikke at jeg ønsker at Ukraina skal splittes opp. Men når situasjonen har blitt som den har blitt er det ikke mulig å oppnå fred uten territorielle kompromisser. Og det dreier seg ikke bare om Ukraina og ukraineres rettigheter, men også om rettighetene til de på Krim og i Donbass, som etter ni år med krig ikke lenger har tiltro til den ukrainske staten slik den utviklet seg etter USA/NATO/EUs kupp i 2014. Krigen har dessuten ringvirkninger til hele verden. Og det er ikke rimelig at resten av verden skal lide for hva uansvarlige politikere i øst og vest finner på.
Klassekampen på krigsstien
(sendt til KK 21. mars).
Ikke bare mot Russland, men også mot oss som ikke er på krigsstien. Mot oss som sier at våpenstrømmen til Ukraina må stanse, at fredsforhandlinger må innledes og at krigen er en proxykrig.
Bare for å ta det mest elementære først: 21. mars hevdet Bjørgulv Braanen at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom USAs invasjon av Irak i 2003 og Russlands invasjon av Ukraina i fjor.
Men det er det i høyeste grad, da USAs krig mot Irak var uprovosert, mot et land i en annen verdensdel, mens Ukrainas ledere siden 2014 har sagt helt eksplisitt at de fører krig mot naboen Russland, samt at de like lenge har hatt NATO-lands støtte til krigføringen. Det betyr ikke at Russlands invasjon var lovlig. Men det er store forskjeller mellom de to krigene.
I 2016 var USA-senatorene John McCain og Lindsey Graham utsendt til Ukraina, der de lovte president Porosjenko og ukrainske militære all den hjelp de trenger for å slå Russland. «Deres kamp er vår kamp», sa de til ukrainerne.
Både Porosjenko, Merkel og Hollande sa i løpet av 2022 at de saboterte Minsk-avtalene av 2014 og 2015 (som ville ha sikret ukrainsk kontroll over Donbass) for at Ukraina skulle vinne tid til å ruste opp mot Russland, mens Zelenskys rådgiver Arestovich i 2019 sa at en krig mot Russland er uunngåelig, vil komme i løpet av få år og vil sikre ukrainsk NATO-medlemskap.
Da Russland invaderte Ukraina i fjor hadde NATO væpnet Ukraina til Europas nest sterkeste hær etter Russland og det med tanke på krig mot Russland. Forsvarets Karen-Anna Eggen sa for noen uker siden at denne væpningen er årsaken til at Ukraina klarer seg såpass godt mot Russland, sammenlignet med hva for eksempel Tyskland, Frankrike og Storbritannia hadde klart gitt samme type invasjon.
Tross alt dette og mye mer jeg kunne ha nevnt fnyser Braanen av at krigen er en proxykrig (der USA/NATO bruker villige ukrainere som kanonføde). Han kan trøste seg med at han har alle sine kolleger og hele Stortinget med seg. Men ute i verden, utenfor ‘NATO-bobla’ vet folk og ledere bedre. Det er sjølsagt ikke for ingen ting at Kina kaller USA for «sjefsbrannstifteren», bare for å ta ett eksempel.
Ensrettingen i norske medier er nå total. Det eneste av dagsmediene som avviker fra ensrettingen er steigan.no, som ‘tilfeldigvis’ også er det eneste som ikke får pressestøtte eller andre statlige privilegier, der Klassekampen er blant de mest priviligerte. «Tilfeldigvis» er det også steigan.no vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke, og Klassekampen er en av ‘skremmerne’. Og: kan det være tilfeldig at Norge, som tjener grovt på krigen, er blant de landene som er mest ensrettet for krig?
I flere NATO-land, som Hellas, Tyrkia og Slovakia er det flertall mot å sende våpen til Ukraina, samt at motstanden øker i andre land. Det store paradokset er at vi som vil ha slutt på denne galopperende galskapen, vestlige eliters ‘hellige’ krig mot Russland, må sette vår lit til at Donald Trump blir gjenvalgt i 2024, hvis han ikke blir arrestert. Eller at en lignende type blir president i USA. For faller USAs støtte til krigen faller naturligvis også Norge/NATOs støtte.
USA-strateger som Dick Cheney og Zbigniew Brzezenski har helt siden 1990-tallet snakket om å splitte opp Russland (ala Jugoslavia på 1990-tallet). Når man ser tilbake på politikken USA/NATO/EU har ført siden da er det grunn til å spørre hva som gir russerne grunn til å tro noe annet. Kan Braanen nedlate seg til å svare meg på det?
Når ord og begreper tømmes for mening
(sendt til KK 28. mars).
PUTINIST er et begrep som har blitt misbrukt så mye at det har mistet all mening. Hvis det skal ha noen mening må det betegne folk som er tilhengere av Putins lære, på samme måte som marxister er tilhengere av Marx lære, islamister følger Koranen, kristne følge Bibelen osv. Men i dag brukes det om mer eller mindre alle som kritiserer Vestens politikk overfor Russland og Ukraina.
Som følge av dette avfeies argumenter som på en eller annen måte kan sies å være til fordel for Russland, som at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere østover, som russisk propaganda og som ‘putinisme’. Kun argumenter som taler mot Russland og for å sende våpen til Ukraina er akseptable i Norge, hvis man ønsker å være ‘innafor’. Og de fleste foretrekker som vanlig å være det (inntil det blir risikofritt å skifte mening).
Slik skapes et meningsdiktatur, der mange holder kjeft av frykt for å bli stemple som PUTINIST!, eller verre: FASCIST! For etter Russlands invasjon av Ukraina i fjor har det også kommet på moten å kalle Russland for fascistisk. Jonas Bals, også kalt Jonas Gahr Støres høyre hånd, har gått i spissen for det i Norge. Men det har visst ikke slått ham (og andre som liker å bruke det skjellsordet framfor argumenter) at i så fall er også Norge fascistisk, da også Norge har tatt del i kriger.
Krigene Norge har blitt med på stadig oftere de siste 30 åra, ti kriger til sammen, fører til krigerske tilstander også i Norge, mellom de som mener at Norges kriger er gode/Russlands kriger dårlige, og oss som mener at alle kriger er dårlige. Vi blir til og med kalt landsforrædere.
Slik brytes det norske ‘samfunnslimet’ ned, siden krigene mot Libya og Syria (da ble krigsmotstandere kalt for gaddafister og assadister), men særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Store deler av det norske folk oppfører seg som om Russland har invadert Norge, ikke Ukraina, et land hvis ledere siden 2014 har sagt at de fører krig mot Russland.
Norge på feil side av historien?
(sendt 24. april)
La oss først slå fast at Norge ikke hadde sendt så mye som en kruttlapp til Ukraina hvis ikke USA hadde forlangt det. Norge vil derfor slutte med det så snart USA slutter med det. Og det kan skje fort, som USAs uventede uttrekking fra Afghanistan i 2021 viste.
23. april falt også Rødt for presset om å sende våpen til Kiev-regimet, som kun har seg sjøl og NATO å takke for at Russland invaderte, uten at det betyr at Russland invasjon var lovlig. Så det er i og for seg ikke en enkel avgjørelse. Men avgjørelsen har vært lett i alle andre tilfeller. Det var aldri aktuelt hverken for Rødt eller andre på Stortinget å sende våpen til land som Palestina, Irak, Libya og Syria for at de skulle kunne forsvare seg mot vestlig/israelsk krigføring. Det hadde kun blitt aktuelt hvis USA hadde forlangt det.
Politikerne på venstresida pleide å snakke om behovet for en ny og mer rettferdig verdensorden, til fordel for utviklingslandene. Men når det først skjer en slik utvikling, som følge av krigen om Ukraina, står størsteparten av venstresida sammen med høyresida og USAs militær-industrielle kompleks, i et forsøk på å bevare den nåværende verdensordenen med USA som kongen på haugen. Jeg påstår ikke at Russlands krigføring i Ukraina drives av annet enn egeninteresser. Men Russlands egeninteresser synes i det minste å være mer i tråd med hva verdenssamfunnet ønsker enn Vestens egeninteresser.
Krigen i og om Ukraina er forferdelig, som andre kriger. Men denne utviklingen mot en ny og mer rettferdig verdensorden er en av sidene ved den. Og fred mellom Saudi og Iran, som det ligger an til etter Kinas megling, kan føre til fred i Yemen og på sikt i Syria, samt at Russland også har vist interesse for Kinas forslag til fredsløsning når det gjelder Ukraina. Disse forhandlingsresultatene kan være en forsmak på den nye verdensordenen og i så fall noe som venstresida bør slutte seg til, i stedet for å seigpine prosessen ved å forlenge krigen om Ukraina med ukrainere som slaktoffere.
Jeg tror derfor det vil vise seg at ikke bare venstresida, men nesten hele det politiske Norge står på feil side av historien, som bremsekloss for en utvikling som både er uunngåelig og som vil være mer rettferdig for verden som helhet. Forhåpentligvis også mer fredelig. Med mindre NATO trapper opp denne krigen til et punkt da også Kina, India, Nord-Korea, Iran med flere vil føle seg tvunget til å gå langt sterkere inn i den, på Russlands side. I så fall taper vi alle.
Det er heller ikke første gangen at press fra våre såkalt allierte har fått et samlet storting og et samlet norsk mediekorps til å gå inn for en katastrofal politikk. Men så lenge alle er ansvarlige blir ingen ansvarlige. Politikerne i Norge sitter dermed trygt uansett hva de gjør utenriks. De har ingen incitamenter til å forbedre seg. Det lover ikke godt.
Rødt, Klassekampen og USAs militær-industrielle kompleks
(sendt 26. april).
Vi vet alle at Norges våpenforsendelser til Ukraina skyldes at USA/NATO krever det. Spørsmålet ville ellers aldri ha blitt aktuelt. Derfor vet vi også at disse våpenforsendelsene vil stanse så snart USA gjør det.
Rødt og Klassekampen hevder å opptre uavhengig av USA/NATO og deres militærindustrielle kompleks. Men hva gjør de hvis USA plutselig bestemmer seg for å avslutte våpenstøtten til Ukraina? (Jfr hvor brått og uventet USA trakk seg ut av Afghanistan i 2021, uten å varsle allierte). Da vil som sagt også den norske regjeringen avslutte sin våpenstøtte. Vil Rødt og Klassekampen da være uavhengige nok til å kreve fortsatt våpenstøtte til Ukraina?
Vesten mangler ansvarlige og kompetente ledere
(sendt 30. april).
For å forstå og løse globale problemer kan det være nyttig å se på hvordan vi løser lokale problemer.
Jeg bor på Grünerløkka i Oslo og får i likhet med naboer flere ganger i året varsel om utbyggingsplaner eller annet i mitt nærområde. Meningen med det er å gi beboere, næringsdrivende og andre en sjanse til å uttale seg før det eventuelt foretas endringer som berører våre dagligliv. I noen tilfeller fører det til at planer blir stoppet eller endret. Det forekommer også på nasjonalt plan, som den såkalte Fosen-saken er det siste eksempelet på. Norske myndigheter ignorerte først advarslene, i år har de beklaget håndteringen av saken.
Så hvorfor bør det være annerledes i verdenssamfunnet, der så mye mer står på spill? Faktum er at både Russland og mange i Norge/Vesten siden 90-tallet har advart mot NATO-utvidelsene og hva de kan føre til. Disse advarslene har NATO, inkludert norske/vestlige ledere, kort og godt ignorert. Hva skjedde så? Jo, akkurat det som det ble advart mot, nemlig krig. Til og med Joe Biden advarte mot NATO-utvidelser, i 1997. Da han ble president førte han samme politikk som han advarte mot i 1997 og som hans forgjengere hadde ført.
Har norske/vestlige ledere beklaget noe som helst? Nei, de fortsetter på samme gale galei, der de spiller russisk rulett med vår framtid, ute av stand til å innrømme at de har begått så mye som EN feil. Konklusjonen må bli at Norge/Vesten har totalt uansvarlige, inkompetente og svært farlige ledere.
Norske mediers krigsinnsats
(sendt 2. mai).
Norske medier holder daglig dommedag over Russlands krigsinnsats. Men hva skal man si om norske mediers krigsinnsats hvis Russland vinner krigen?
Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Men Russlands invasjon av Ukraina ble framprovosert av USA/NATO/EU/Ukraina, særlig kuppet i 2014 og kuppmakernes bruk av flyvåpen og annet mot beboerne i Donbass fra samme år. Sannsynligvis var invasjonen også ønsket. USA har lyktes med slike provokasjoner før (Korea i 1950 og Afghanistan i 1979).
Det betyr ikke at Russlands invasjon var lovlig, jeg klandrer naturligvis ikke andre enn Russland for den. Men her er det mange faktorer som må veies mot hverandre.
Hvis man legger til grunn at USA/NATO/EU/Ukraina med vilje provoserte Russland til å invadere Ukraina må de også ha lagt til grunn at de skulle få nærmest hele verden med seg mot Russland. I så fall har de feilet på en måte som blir skjebnesvanger for dem selv. For disse de facto kolonimaktenes verdenshegemoni i mer enn hundre år faller med denne krigen, en krig de kunne ha unngått med noen små kompromisser med Russland. Og det faller fordi oppadstigende stormakter som Kina og India (tidligere kolonisert og plyndret av kolonimaktene i NATO/EU) så og si har tatt Russlands parti, i likhet med et stort flertall av verdens land, som enten er nøytrale til krigen eller støtter Russland, ved å handle (mer) med Russland enn tidligere.
Dette skiftet i verdensordenen hadde nok kommet uansett og skiftet er ikke annet enn rettferdig. Men kolonimaktene har sørget for at skiftet skjer raskere og langt blodigere enn det ellers ville ha gjort. Og norske medier og myndigheter vil da vise seg å ha vært på feil side av historien, som da de støttet krigene mot Afghanistan, Libya og Syria.
Venstresidas generalfeil
(sendt 18 april, publisert av steigan 27. april).
Hva burde norske politikere ha lært av Vinterkrigen?
(sendt 17. mai, publisert av steigan 28. mai. https://steigan.no/2023/05/hva-burde-norske-politikere-ha-laert-av-vinterkrigen-refusert-eller-sensurert/
Jeffrey Sachs
(sendt 25. mai, publisert av steigan.no her: https://steigan.no/2023/05/jeffrey-sachs-og-analysen-av-krigen-i-ukraina/
Klassekampen har tidligere publisert mange av mine artikler over en årrekke, flere enn jeg har tall på. To ganger har de blitt presentert på KKs forside. Men etter at jeg ga ut Krig, som bestilt? 22. februar har de ikke tatt inn noen. Dette altså i et tidsrom da mine artikler burde ha vært mer interessante/aktuelle enn før, grunnet bokutgivelsen.
Jeg vet ikke hvilke konklusjoner man kan trekke av det. Men det ser i alle fall ut som om KK vegrer seg mot å gi boka noen form for oppmerksomhet. For KK har som kjent bestemt seg for at krigen om Ukraina IKKE er en proxykrig. Krig, som bestilt? er dermed ikke politisk korrekt for Klassekampen. Andre politisk ukorrekte bøker i samme ‘gate’ sørget KK for å slakte: Tormod Heiers Krigen i Ukraina og tidskriftet Vardøgers siste utgave, Russland og NATOs krig – slagmark Ukraina.
Pressestøtten, som KK nyter svært godt av, presser KK til å bli mer og mer tannløs. Dermed var heller ikke KKs syn på krigen i Syria vesensforskjellig fra andre mediers, NATO-medienes, syn på den. Pressestøtten fører altså til enfold, ikke mangfold, som er den offisielle hensikten.
https://falkenforlag.no/Krig-som-bestilt-p533126936
Disse ti avisene får mest i pressestøtte:
| Avis | Støtte 2022 | Støtte 2021 | Endring (kroner) | Endring (prosent) |
| Klassekampen | 39 933 556 | 41 738 577 | -1 805 021 | −4,3 |
| Bergensavisen | 34 625 388 | 35 894 643 | -1 269 255 | −3,5 |
| Dagsavisen | 28 286 958 | 34 630 033 | -6 343 075 | −18,3 |
| Vårt Land | 26 828 624 | 31 067 938 | -4 239 314 | −13,6 |
| Nationen | 21 022 447 | 21 006 192 | 16 255 | 0,1 |
| Dagen | 14 849 965 | 17 841 768 | – 2 991 803 | −16,8 |
| Morgenbladet | 11 128 100 | 11 028 699 | 99 401 | 0,9 |
| Fiskeribladet | 10 731 044 | 11 815 558 | -1 084 514 | −9,2 |
| Nidaros | 9 956 078 | 8 309 470 | 1 646 608 | 19,8 |
| Sandnesposten | 8 103 314 | 3 131 279 | 4 972 035 | 158,8 |
Kilde: Medietilsynet
