Hvorfor vil ingen ha den norske krona?

0

Sjefredaktør i steigan.no, Pål Steigan, snakker om bakgrunnen for at den norske krona nå behandles som søppel på det internasjonale markedet.

Norske politikere behandler krona som søppel – og verden tar signalet

Norge har i prinsippet svært mange virkemidler til å holde krona stabil. Sjøl om 20% av Oljefondets 15.000 milliarder kroner er «luftpenger» i den forstand at det bare kommer av at krona er blitt mindre verdt, er det rikelig igjen til å sikre kronekursen.

Norges bank kunne instruere fondet om å selge dollaraksjer for å kjøpe gull, kanskje for et par hundre milliarder. Det hadde umiddelbart gitt utlandet et signal om at Norge ønsker å forsvare krona og at norsk valuta er bygd på reelle verdier.

Men det ville fått Washington til å gå bananas, for da ville Norge gått i stilltiende allianse med Det globale sør og bidratt til dollarens kommende fall.

Kina kjøper gull i tonnevis nå, og det er ikke umulig at de har skjønt ting som Norges bank ikke vil skjønne.

Det mest nærliggende er å gå ut fra at når virkemidlene for å stabilisere krona ikke brukes, så er det fordi man ønsker å svekke krona.

Og hvorfor skulle man ville svekke krona?

La oss gjette: Kanskje for å utløse krav om at «nå må vi bytte ut krona med euro for å sikre arbeidsplassene»?

Den danske krona er de facto en eurovaluta, fordi den nå er knyttet til euro.

I oktober skal EU lansere sin digitale euro. Og innen da vil renteøkningene til Norges bank ha gjort stadig flere mennesker desperate.

Så innen den tid vil kanskje kravet om å bytte ut krona med euro ha blitt så sterkt at man kan slå to fluer i et smekk: både gjøre oss til eurokoloni og innføre digitale penger, og dermed det digitale slaveri.

Konspirasjonsteori? Nei, vi bare legger sammen 2 + 2 og antyder at svaret kan bli omtrent 4.

Er dette den nye måten borgerskapet bruker for å få Norge inn i EU etter at de mislyktes i 1972 og 1994?

Forrige artikkelSannhetens voktere
Neste artikkelBig Pharma lar seg ikke slå – ikke en gang av Vinmonopolet
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).