Nesten 30% av selskapene i Europa og Midtøsten har svak balanse etter å ha blitt nedsyltet i gjeld under Covid-19-pandemien. Ifølge det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg står de nå under et kraftig krysspress som følge av renteøkning og kraftig inflasjon.
Rundt 28 % av selskapene ble i 2022 betraktet som svake, mens 8,4 % ble ansett å være i nød. Konsulentfirmaet pekte på Midtøsten, Spania og Tyskland som hardest rammet når det gjelder andelen selskaper i nød.
Med bakgrunn i en studie fra A&M (Alvarez & Marsal) melder Bloomberg at andelen selskaper med svekket balanse har økt noe fra fjoråret, men økningen er på så mye som 12 % sammenlignet med tilstanden før pandemien rammet. Dette gjenspeiler mengden statsstøttet gjeld som selskapene påtok seg under pandemien. Dette resulterte i en balanse som «i økende grad tynges av betydelig gjeldsbyrde og renteøkning».
«Selskapenes evne til å skape fortjeneste for å betjene den voksende gjelden svekkes gradvis», skriver rapportens forfattere.
Hva skyldes svakhetene?
Svekkelsen av selskapene fremkommer først og fremst i målinger som forholdet mellom selskapenes gjeld og deres driftsresultat før avskrivninger (EBITDA), gjeldsdekningsgrad og rentedekningsgrad. Deres evne til betjening av gjeld er altså betydelig svekket.
Selskapene sliter dessuten med Den europeiske sentralbankens økning av nøkkelrenten med 400 basispunkter. Ende verre blir det når inflasjonen i eurosonen er rekordhøy. I mai 2023 var denne inflasjonen på 6,1 %, og 7 % måneden før. Som et resultat av dette har svakere låntakere opplevd å bli utestengt fra kapitalmarkedene. Dermed reduseres deres mulighet til refinansiering av eksisterende gjeld.
Den nevnte A&M-studien tok for seg 7000 børsnoterte og private selskaper med minst 22 millioner dollar i årlige inntekter i 33 land i Europa og Midtøsten.
Disse sektorene er svakest
Sektorene som regnes som svakest er forbrukerbaserte selskaper utenom matvarebransjen, mediebransjen, underholdningsbransjen samt energi og offentlige verktøy. Bransjer som er prisgitt forbrukernes skjønnsmessige utgifter, altså kostnader som midlertidig kan reduseres eller elimineres, opplevde at andelen selskaper i nød økte til omkring 13% i 2022, sammenlignet med 8,5% i 2021.
For energi- og verktøysselskapenes del fikk uroen på de europeiske råvaremarkedene en «binær effekt», slik det beskrives i rapporten. Selv om flere selskaper opplevde høyere driftsmarginer på grunn av økte priser på olje og gass, var det også mange energiselskaper som faktisk slet med at de måtte overføre de økte kostnadene til kundene. Dette ga forbrukerne en kraftig økning i blant annet strømprisene, noe vi også fikk merke til gagns her i Norge.
Andelen gasselskaper i nød økte kraftig – fra 6,5% i 2021 til hele 19% i 2022, ifølge rapporten. Når det gjelder enkelte av landene som omfattes av studien, bemerket forfatterne at Tyskland kan ligge «foran kurven» når det gjelder restruktureringsaktiviteten på grunn av landets juridisk pålagte likviditetstester.
I Spania har faktisk andelen selskaper i nød gått ned sammenlignet med året før. Dette skyldes til dels en «spektakulær gjenoppretting innen turisme».
Rapportens medforfattere Paul Kirkbright og Alessandro Farsaci mener at enda strammere økonomiske forhold og en resesjon vil forverre problemene det kommende året. De skriver blant annet at «Vi regner med at tøffere forhold vil tvinge selskapene til aktivt å nedbetale gjeld og gjennomføre restrukturerende tiltak».
