USA har frivillig lagt ned sin egen industri og gått over fra produksjon til finans som driver i økonomien. For å utnytte billig kinesisk arbeidskraft og oppnår høyere profitt flyttet amerikanske industrigiganter produksjonen til Kina mens USA sjøl ble avindustrialisert.
De multinasjonale selskapene og deres eiere tjente grovt på dette. Men USA som land ble ribbet for sin industri, sin industrikultur og sitt produksjonsliv.
Nå har Kina blitt verdens produksjonssupermakt, trener høyt kvalifiserte arbeidere, hevet deres levestandard betydelig, og bygger sin egen lokale industri, som utkonkurrerer mange amerikanske selskaper.
Så USA endrer i stedet reglene for sin elskede «regelbaserte orden», innfører sanksjoner og fører økonomisk krig mot kinesiske selskaper.
I mellomtiden klandrer Washington Beijing for denne avindustrialiseringa, og ignorerer hvordan den er et produkt av USAs egen politikk. Og når man legger ned industri forsvinner ikke bare fabrikkene. Da forsvinner også fagkompetansen til arbeiderne og ingeniørene og hele den industrielle kulturen de har vært en del av. Det er ikke gjort i en håndvending å reversere dette, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.
Som Financial Times uttrykker det i denne artikkelen: «Amerika føler kjøperens anger over den verdenen det bygde».
Kinas vitenskapelige overlegenhet endrer maktbalansen
Kina publiserer nå flere vitenskapelige artikler av høy kvalitet enn noen annen nasjon – og USA er og bør være bekymret.
I en artikkel i The Conversation som også er gjengitt i Asia Times formidler Caroline Wagner resultatet av sin granskning at Kinas, USAs og Europas posisjon innenfor vitenskapelig forskning av høy kvalitet. Wagner forsker innen vitenskap og teknologi og dets forhold til politikk, samfunn og innovasjon, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid.
Vi gjengir utdrag av hennes artikkel:
Jeg er en policyekspert og analytiker som studerer hvordan statlige investeringer i vitenskap, teknologi og innovasjon forbedrer sosial velferd. Mens et lands vitenskapelige dyktighet er noe vanskelig å kvantifisere, vil jeg hevde at mengden penger brukt på vitenskapelig forskning, antall vitenskapelige artikler publisert og kvaliteten på disse oppgavene er gode målestokker.
Kina er ikke den eneste nasjonen som drastisk har forbedret sin vitenskapelige kapasitet de siste årene, men Kinas fremgang har vært spesielt dramatisk. Dette har gjort amerikanske politiske eksperter og myndighetspersoner bekymret for hvordan Kinas vitenskapelige overlegenhet vil endre den globale maktbalansen. Kinas nylige fremgang er et resultat av år med statlig politikk som tar sikte på å være på toppen innen vitenskap og teknologi. Landet har tatt eksplisitte skritt for å komme dit det er i dag, og USA har nå et valg å ta om hvordan de skal svare på et vitenskapelig konkurransedyktig Kina.
Med minst ett mål er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet. Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.
Se for eksempel kjemi, datavitenskap, romvitenskap, engineering, materialvitenskap og så videre. Men innen psykologi og samfunnsfag har USA fullstendig overtak.
Les: Kina regner med å bli teknologisk supermakt
