oss 100 kroner!
Hvis du regner med at Asias mange nye kraftsentre skal konkurrere og kollidere – ikke gjør det. Greater Eurasia Partnership er satt til å integrere dem alle – fra SCO, EAEU og BRICS, til nye valutaer – for å erstatte den ‘regelbaserte ordenen’.
The Cradle, 22. juni 2023
Den 4. juli, på et toppmøte i New Delhi, vil Iran endelig bli et fullverdig medlem av Shanghai Cooperation Organization (SCO).
Det vil være en av de viktigste avgjørelsene på toppmøtet, holdt via videokonferanse, sammen med signeringen av et memorandum om Hviterusslands vei til også å bli et medlemsland.
Parallelt har Russlands visestatsminister Alexeij Overchuk bekreftet at Iran og den russiskledede Eurasian Economic Union (EAEU) bør signere en frihandelsavtale (FTA) innen utgangen av 2023.
FTA vil utvide en midlertidig avtale som allerede senker tollsatsene på hundrevis av varekategorier.
Russland og Iran – to nøkkelpoler for Eurasia-integrasjon – har kommet nærmere og nærmere hverandre geoøkonomisk siden vestens sanksjonstsunami som fulgte etter Russlands spesialmilitære operasjon (SMO) i Ukraina i februar 2022.
EAEU – like mye som SCO og BRICS – er på hjul: Frihandelsavtaler forventes å bli etablert, fra mellomlang til lang sikt, med Egypt, India, Indonesia og De forente arabiske emirater.
Overchuck innrømmer at forhandlingene kan bli «veldig vanskelige» og «ta år», med tanke på «interessene til alle fem EAEU-medlemsstatene, deres virksomheter og deres forbrukere». Til tross for den åpenbare kompleksiteten, har dette geoøkonomiske høyhastighetstoget allerede forlatt stasjonen.
Veien til en SWIFT-utgang
I et parallelt spor bestemte medlemmene av Asian Clearing Union (ACU) under et nylig toppmøte i Iran denne måneden å lansere et nytt grenseoverskridende finansielt meldingssystem som en rival til det vestlig sentriske SWIFT.
ACU består av sentralbankene i India, Pakistan, Bangladesh, Bhutan, Maldivene, Nepal, Sri Lanka, Myanmar og Iran: en sunn blanding av Vest-Asia, Sørøst-Asia og Sør-Asia.
Det var Irans sentralbank – fortsatt under harde sanksjoner – som utviklet det nye bankmeldingssystemet, så nytt er det ennå ikke kjent med sitt eget akronym.
Avgjørende var at guvernøren i Russlands sentralbank deltok i ACU-toppmøtet som observatør, sammen med tjenestemenn fra Hviterussland, som søkte om ACU-medlemskap for to uker siden.
Den iranske sentralbanksjefen Mohammad Reza Farzin bekreftet ikke bare interessen til potensielle medlemmer for å bli medlem av ACU, men også ønsket om å sette opp en kurv med valutaer for betaling av bilaterale handelsavtaler. Kall det hurtigsporet mot avdollarisering.
Som Irans første visepresident oppsummerte Mohammad Mokhber det: «Avdollarisering er ikke et frivillig valg for et land lenger, det er et uunngåelig svar på militariseringa av dollaren.»
Iran er nå i hjertet av alt multipolart. Den nylige oppdagelsen av et massivt litiumfelt som innehar omtrent 10 prosent av verdens reserver, kombinert med mulig opptak av Iran til det utvidede BRICS – eller BRICS+ – så tidlig som i år, har styrket scenariene for en kommende BRICS-valuta støttet av råvarer: gull, olje, gass og – uunngåelig – litium.
All denne paniske, globale sørstyrte aktiviteten står i skarp kontrast til den fuskende nedbremsingen av The Empire of Sanctions.
Det globale sør har fått nok av at USA sanksjonerer og forbyr hvem som helst, hva som helst, og når de vil, til forsvar for en tåkete, vilkårlig «regelbasert internasjonal orden».
Likevel gjøres det alltid unntak når USA selv sårt trenger å kjøpe, for eksempel kinesiske sjeldne jordarter og EV-batterier. Og mens Kina fortsetter å bli trakassert og truet uten stans, oppfordrer Washington det stille til å fortsette å kjøpe amerikansk mais og billige databrikker fra Micron.
Dette er det som kalles «fri og rettferdig» handel i USA i dag.
BRICS har andre ideer for å unnslippe denne onde sirkelen. Mye vil henge på en forsterket rolle for dens nye utviklingsbank (NDB), som omfatter de fem BRICS-medlemmene samt Bangladesh, UAE og Egypt. Uruguay vil bli med snart, og medlemskapsforespørslene fra Argentina, Egypt, Saudi-Arabia og Zimbabwe er også godkjent.
Ifølge Brasils tidligere statsoverhode og nåværende NDB-president Dilma Rousseff, vil beslutninger om nye medlemmer offisielt bli kunngjort på det kommende BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika i august.
I mellomtida, i Astana, i Kasakhstan, fant den 20. runden av den uendelige syriske fredsprosessen sted, som samlet utenriksviseministrene i Russland, Syria, Tyrkia og Iran.
Det burde være det avgjørende trinnet i et «normaliseringsveikart» som ble foreslått av Moskva i forrige måned for å endelig regulere rollen til den tyrkiske hæren som opererer innenfor syrisk territorium. Den russiske viseutenriksministeren Mikhail Bogdanov bekreftet nok en gang at USA gjør alt for å forhindre en normalisering mellom Damaskus og Ankara – ved å støtte kurdiske militser som stjeler olje i Nord-Syria.
En «bred integrerende konfigurasjon»
All sammenhengende utvikling angående SCO, BRICS, EAEU og andre multilaterale mekanismer – som nå skjer i rasende fart – konvergerer i praksis til et konsept som ble formulert i Russland tilbake i 2018: Greater Eurasia Partnership.
Og hvem er bedre til å definere det enn den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov: «Vårt utenrikspolitiske flaggskipprosjekt er å [bygge] støtte konseptet om det større eurasiske partnerskapet. Det vi snakker om er å lette den objektive prosessen med å danne en bred integrerende konfigurasjon som er åpen for alle land og sammenslutninger på tvers av vårt store kontinent.»
Som Lavrov rutinemessig forklarer nå i alle sine viktige møter, inkluderer dette «sammenkobling av de komplementære utviklingsplanene» til EAEU og Kinas BRI, utvide samhandlinga «innenfor rammen av SCO med involvering av SCO-observatørstater og dialogpartnere», «styrke det strategiske partnerskapet» mellom Russland og ASEAN og «etablering av arbeidskontakter» mellom de utøvende organene i EAEU, SCO og ASEAN.
Legg til det avgjørende samspillet mellom den kommende BRICS+ og alle de ovennevnte. Alle og deres naboer over hele Det globale sør står bokstavelig talt i kø for å komme inn i Club BRICS.
Lavrov ser for seg en «gjensidig fordelaktig, sammenkoblende infrastruktur» og en «kontinentdekkende arkitektur for fred, utvikling og samarbeid i hele Stor-Eurasia.» Og det burde utvides til hele Det globale sør.
Det vil hjelpe å få andre splitter nye institusjoner til å hoppe inn. Det er tilfellet med en ny russisk tenketank, Geopolitical Observatory for Russia’s Key Issues (GORKI), som skal ledes av Østerrikes tidligere utenriksminister Karin Kneissl, og etableres som en avdeling av St. Petersburg State University med fokus på studier i Vest-Asia og energispørsmål.
Alle disse interpolasjonene ble diskutert i detalj under St. Petersburg-forumet forrige uke.
Et av hovedtemaene i det spektakulært vellykkede globale sør-orienterte forumet var selvfølgelig reindustrialiseringen og reorienteringen av Russlands eksport-importkanaler bort fra Europa og mot Asia, Afrika og Latin-Amerika.
De forente arabiske emirater hadde en sterk tilstedeværelse i St. Petersburg, og peker på en vektlegging av Vest-Asia, der Russlands geoøkonomiske freamtid i stadig større grad utvikler seg. Omfanget og bredden av globale sørledede diskusjoner understreket bare hvordan det sjølmarginaliserte kollektive vesten har fremmedgjort det globale flertallet, kanskje ugjenkallelig.
På Vladimir Solovyovs umåtelig populære politiske talkshow kan den russiske filmregissøren Karen Shakhnazarov ha funnet den beste måten å kortfattet formulere en så kompleks prosess som Greater Eurasia Partnership.
Han sa at Russland nå gjentar den rollen som global forkjemper for en ny verdensorden som Sovjetunionen hadde på begynnelsen av 1920-tallet. I en slik sammenheng er raseriet og den ukontrollerte russofobien fra det kollektive vesten rett og slett et uttrykk for impotens: Å hyle ut frustrasjonen over å ha «mistet» Russland, når det ville ha vært enkelt å holde det på sin side.
Denne artikkelen ble først publisert i The Cradle:
