Har Forsvarsdepartementet ført Stortinget bak lyset?

0

I boka Spionkrigen som lanseres onsdag 10. mai stiller forfatteren Bård Wormdal spørsmålet: Har Forsvarsdepartementet ført Stortinget bak lyset?

I etterordet til boka skriver han om dette, og vi gjengir et utdrag:

I en henvendelse Stortinget sendte i november 2021, ba en av de folkevalgte om å få en oversikt over alle militære tosidige avtaler mellom USA og Norge. Stortinget fikk ingen fullstendig oversikt, og de avtalene som Forsvarsdepartementet faktisk informerte Stortinget om, virker dessuten nøye utvalgt.1 I det skriftlige svaret fra departementet står det for eksempel ingenting om NORUSA-avtalene om etterretningssamarbeid, ikke engang at de eksisterer – og langt mindre hva de inneholder.

Sett utenfra er dette merkelig. NORUSA-avtalene ble ettertrykkelig omtalt allerede i 1996, i bokverket Strengt hemmelig, som var skrevet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og i samarbeid med Etterretningstjenesten. Verket ble også gjennomgått av Forsvarsdepartementet før utgivelse.2

Også Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har fortalt mer utfyllende om Norges tosidige militære avtaler med USA enn det Forsvarsdepartementet gjorde i sitt svar til Stortinget.3 I en rapport fra 2020 omtalte NUPI for eksempel den såkalte COB-avtalen (COB står for Co-located Operating Base), som sikrer driftsmateriell og drivstoff for amerikanske fly på Sola og i Bodø i en tidlig fase i en eventuell krig. Et annet eksempel er INVICTUS-avtalen, som også går ut på at Norge i en gitt situasjon skal bidra med drivstoff – denne gangen til amerikanske hangarskip. Samlet sett mener NUPI at disse bilaterale avtalene er viktige. Forskningsrapporten fra 2020 kaller dem en «kritisk komponent» i det amerikansk-norske sikkerhetssamarbeidet, kjernen i norsk sikkerhetspolitikk. Denne «kritiske komponenten» var det altså Stortinget ikke fikk utfyllende opplysninger om.

Man kan mene at avtalene om etterretningssamarbeid mellom Norge og USA, altså NORUSA-avtalene, bør holdes hemmelige for å kunne beskytte operasjoner og graderte opplysninger med betydning for Norges sikkerhet. Jeg vil imidlertid hevde at hemmeligholdet er sterkt overdrevet, og at det i stor grad har historiske årsaker.

De aller fleste av disse tosidige avtalene ble inngått i årene rett etter andre verdenskrig. Dette var en tid da det var selvsagt at det skulle være stort hemmelighetskremmeri om de fleste militære forhold. Senere har det vokst fram krav om større åpenhet i hele samfunnet, noe som har fått til dels store konsekvenser for deler av forsvarssektoren – men når det gjelder etterretning, har det gått tregt. Norsk-amerikanske etterretningsstasjoner i Nord-Norge ble først offentlig kjent på 1970-tallet. Da hadde enkelte vært i drift i over 20 år. Den viktigste amerikanske partneren her, National Security Agency (NSA), eksisterte like lenge uten å være offentlig kjent i USA, og naturligvis heller ikke i Norge.

Hemmeligholdet i hele det vestlige etterretningsnettverket har historisk vært strengt. Over tiår har nettverkene fått utvikle seg uten særlig innsyn. De siste årene har det likevel skjedd en endring. Nå sender den mangeårige bærebjelken i dette vestlige nettverket, altså Five Eyes, faktisk ut pressemeldinger etter enkelte av sine møter. For noen år siden ville det vært utenkelig.4

I takt med kravene om større åpenhet er også flere av de eldre tosidige etterretningsavtalene mellom Storbritannia og USA blitt nedgradert, formodentlig etter grundige sikkerhetsvurdereringer.5 Mitt spørsmål er hvorfor Forsvarsdepartementet ikke kan opplyse om tilsvarende avtaler mellom USA og Norge helt tilbake fra 1952, og også offentliggjøre innholdet i dem.


  1. 1  Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren, besvart av forsvarsminister Odd Roger Enoksen 23. november 2021. URL: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftligesporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=86603
  2. 2  Påstandene er bekreftet i Riste og Moland, Strengt hemmelig, side 5 og 6.
  3. 3  Cullen, Patrick J. og Ole Martin Stormoen, «US-Norway Bilateral Defense Agreements:a partnership that strengthens NATO», Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI), 2020. URL: https://www.nupi.no/nupi/Publikasjoner/CRIStin-Pub/US-Norway-Bilateral- Defense-Agreements-a-partnership-that-strengthens-NATO
  • 4  «Five Eyes Defence Ministers’Meeting», pressemelding fra U.S. Department of Defence, datert 15. oktober 2020. URL: https://www.defense.gov/News/Releases/ Release/Article/2384146/five-eyes-defence-ministers-meeting-press-release/

Boka Spionkrigen har fått en del forhåndsomtale, slik som:

Ivar Johansen:

Denne boka lanseres onsdag.

Jeg har lest manuset, og her er det mye ny kunnskap som nok er aha-opplevelser for mange.

Artig å bli minnet på intervjuet vi i Ikkevold-redaksjonen for mange år siden hadde med daværende etterretningssjef Egil Eikanger, og hvor han var «for åpen» om amerikanskfinansiert etterretning i Finnmark. Resultat: han ble sparket som e-sjef.

Dagbladet:

– Russisk dobbeltagent i E-tjenesten

Frode Berg tror det var en russisk dobbeltagent i den norske E-tjenesten som avslørte ham.

https://www.dagbladet.no/bok/russisk-dobbeltagent-i-e-tjenesten/79182829

E-tjenesten planla å bruke dataekspert inne i Russland.

Boka kan bestilles her:

Spionkrigen – det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA

Forrige artikkelUSA søker en juniorpartner i Gulfen
Neste artikkelSeiersdagen