Seiersdagen

0

Sovjetunionen ofret mer enn noen andre land for å befri Europa og verden fra nazismen. Vesten har likevel valgt å ekskludere Russland fra markeringene av frigjøringsdagen. Nazismen har vunnet en en større seier enn på lenge.

Seiersdagen (russisk: День Победы, Den Pobedy) er i Russland og flere land tilknyttet den tidligere Sovjetunionen navn på 9. mai 1945, dagen da det nazistiske Tyskland kapitulerte etter andre verdenskrig, en krig som i Russland blir omtalt som Den store fedrelandskrigen. Tyskernes angrepskrig begynte 22. juni 1941 og krevde nesten 27 millioner dødsofre på sovjetisk side.

«Seiersdagen» er også betegnelsen på den årlige minnedagen som markerer «Den røde armés og det sovjetiske folks» triumf over den tyske invasjonen og nazismen. Dagen er landets største ikke-religiøse høytidsdag og feires 9. mai med blant annet kransnedleggelser, patriotiske militærparader og fyrverkerier i Moskva og andre byer.

I flere andre land i Europa, deriblant Norge, markeres frigjøringsdagen og den allierte seieren i andre verdenskrig som Victory in Europe Day 8. mai.

I 2010 besluttet regjeringa Stoltenberg at 8. mai også skal være nasjonal veterandag. På denne dagen hedres alle veteraner for deres innsats, fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner. Det betyr at innsats i krigen mot nazismen likestilles med innsats for å delta i USAs folkerettstridige kriger rundt omkring i verden.

Den endelige teksten for kapitulasjonsavtalen ble underskrevet av tyske militære ledere og vestlige og sovjetiske allierte i et felles møte i Den røde armés hovedkvarter i Berlin-Karlshorst 8. mai 1945 klokka 21:20 tysk tid. Alle kamphandlinger i Europa skulle opphøre fra klokka 23:01 samme kveld. På grunn av tidsforskjellen var dette natt til 9. mai i Moskva, og triumfen ble i Sovjetunionen erklært tidlig denne dagen og markert da. Derfor feires frigjøringen i Europa 8. mai og samme seier i Russland dagen etter.

Det var uten tvil Sovjetunionen og Kina som ofret mest i tap av menneskeliv for å nedkjempe nazismen og fascismen.

Uten Sovjetunionens innsats er det tvilsomt om det hadde vært mulig å nedkjempe Nazi-Tyskland i Europa.

Heltebilde av JosefStalin med ikoniske fotografier fra frigjøringsdagen.

USAs holdning til kampen mot nazismen har siden 1945 vært kløyvd. Det tok ikke lang tid før man begynte å rehabilitere gamle nazister og integrere dem i USA, CIA og NATO.

Et framtredende eksempel var den tyske general Adolf Heusinger, som var hærsjef i den nazistiske hæren i Tyskland og Hitlers stabssjef. Han ble agent for CIA og formann for NATOs militærkomité.

Les: Nazi war criminals became high ranking commanders in NATO after WW2

Og i 2023 har Tyskland altså kommet dit at det sovjetiske flagget igjen er forbudt i byen.

Det er absolutt grunn til å feire Seiersdagen i bevissthet om at kampen mot nazismen er mer aktuell enn på to generasjoner.

Forrige artikkelHar Forsvarsdepartementet ført Stortinget bak lyset?
Neste artikkelI knestående
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).