oss 100 kroner!
Av M. K. Bhadrakumar.
Bidenadministrasjonen er i humør til å overtale og vil ikke ta nei for et svar. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan avslørte på en tenketankkonferanse i Washington torsdag at han skulle reise til Saudi-Arabia på lørdag for samtaler med saudiske ledere.
Den offisielle saudiske avisen Asharq al-Awsat siterer fra Bloomberg som rapporterte at Sullivan vil bli etterfulgt av utenriksminister Antony Blinken «i et nytt tegn på den amerikanske administrasjonens besluttsomhet til å sementere bånd med kongeriket».
I mellomtiden avslørte Sullivan at representanter fra India og De forente arabiske emirater også skal reise til Saudi-Arabia for å diskutere «nye samarbeidsområder mellom New Delhi og Gulfen, så vel som USA og resten av regionen». I hovedsak hevdet han at han står i spissen for et initiativ fra Det hvite hus for å nystarte Washingtons Gulf-strategi.
Sullivan har en egen måte å skape misoppfatninger på, og det er ingen tegn til at New Delhi i det hele tatt er klar over dette initiativet fra Det hvite hus for å integrere India i Biden-administrasjonens Gulf-strategi.
Tidspunktet for Sullivans avsløring er interessant; den kom like etter India-Iran-konsultasjonene i Teheran og på tampen av møtet på utenriksministernivå i Shanghai Cooperation Organization i New Delhi 3.-4. mai.
På bakgrunn av Irans formelle tiltredelse som medlem av Shanghai Cooperation Organization (SCO) på toppmøtet i India 3.-4. juli, er det fornyet interesse i New Delhi for å gjenopplive det økonomiske samarbeidet mellom India og Iran.
En uttalelse fra det iranske utenriksdepartementet sa at den indiske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Ajit Doval som besøkte Teheran i forrige uke «understreket nødvendigheten av å få på plass et veikart for samarbeid mellom de to nasjonene innenfor rammen av et langsiktig partnerskap». Han ønsket et tidlig møte i den felles økonomiske kommisjonen i Teheran for å «sette ny fart» i forholdet og «utvekslet synspunkter om det felles arbeidet til Iran og India i Chabahar (strategisk viktig iransk havn ved Indiahavet, o.a.). Han tok også opp bilaterale bankspørsmål, forhandlingene om fjerning av sanksjoner og regionale spørsmål.»
Dovals motpart, Irans nasjonale sikkerhetsrådgiver Ali Shamkhani, foreslo ifølge meldingene at bilateral handel med de nasjonale valutaene ville «hjelpe de to landene til å nå sine økonomiske mål» mens president Ebrahim Raisi understreket at et forbedret økonomisk partnerskap mellom Iran og India ville gjøre de to landene i stand til å spille en større rolle i den nye verdensordenen.
Ikke overraskende føler Washington seg urolig over at India styrker sine bånd med Iran i en tid da den saudi-iranske avspenningen har styrket Teherans regionale status og den regionale sikkerheten i Gulf-regionen er i fenomenal endring.
På samme måte var Sullivan godt klar over at mens han talte i Washington, var utenriksministrene i Russland og Kina – Sergej Lavrov og Qin Gang, på vei til New Delhi for å delta i SCO-ministermøtet 4.-5. mai.
SCO fikk i sin spede begynnelse kallenavnet «asiatisk NATO». Den antagelsen viste seg å være feil, og faktisk migrerer det opprinnelige Brussel-baserte NATO nå selv til Asia. Følgelig forbereder SCO-agendaen seg for dypere utenrikspolitisk koordinering for å motvirke Vestens forsøk på å dominere den asiatiske maktdynamikken.
For Russland og Kina har SCOs betydning som en regional sikkerhetsorganisasjon økt kraftig. Qin Gang la i sin tale på SCO-ministermøtet frem et fempunktsforslag, som ga forrang til konseptet om strategisk autonomi, solidaritet og gjensidig tillit, sikkerhetssamarbeid, fremme av sammenhengende utvikling og så videre.
Som en oppsummering av konsensusen på SCO-ministermøtet fremhevet det kinesiske utenriksdepartementet fredag at «Alle deltakende parter … ble enige om å fremme samarbeid på områder som transport, energi, finans, investeringer, frihandel og digital økonomi, fremme regional tilkobling,» blant annet.
Fra Gulflandenes sikkerhetsperspektiv er Bahrain, Kuwait og De forente arabiske emirater i ferd med å slutte seg til SCO-ledet samarbeid som dialogpartnere (sammen med Saudi-Arabia.) Det er klart at USA er nervøs for at SCO er klar til å væte føttene sine i Gulf-vannet, i en videre reise som kan ta den til Afrika.
Den tradisjonelle amerikanske tilnærmingen har vært å piske opp Iranofobi for å samle Gulfstatene, men det trikset vil ikke fungere lenger. Gulfstatene utvider stadig sin strategiske autonomi og fører en uavhengig utenrikspolitikk for å fremme sine nasjonale interesser og fremme fred og forsoning i regionen.
Det ser ut til at de gjør det til et poeng å ekskludere Washington fra sine regionale prosesser for å løse forskjeller og oppheve motsetninger i mellomstatlige forhold. Mangelen på tillit mellom Saudi-Arabia og USA er til å ta og føle på. Saudi-Arabia og UAE ignorerte faktisk de amerikanske protestene mot deres normalisering og engasjement med Assad-regjeringen i Syria. Dermed er det allment forventet at Syrias retur til Den arabiske liga er mulig før dets kommende toppmøte i Riyadh 19. mai. (Dette ble bekreftet av Ligaen 7. mai, o.a.)
Igjen sa utenriksministrene i Syria, Saudi-Arabia, Jordan, Egypt og Irak i en felles uttalelse mandag etter et møte i Amman at bånd med Damaskus vil bli etablert på militær- og sikkerhetsnivå for å «ta opp sikkerhetsutfordringer». Uttalelsen ba om en slutt på «utenlandsk innblanding i syriske innenrikssaker» og lovet å «støtte Syria og dets institusjoner for å etablere kontroll over hele territoriet og sikre rettsstaten» – de facto for å søke opphevelse av USAs okkupasjon av en tredjedel av syrisk territorium!
I en bilateral saudi-syrisk uttalelse på utenriksministernivå tidligere ble Riyadh og Damaskus enige om behovet for å «støtte institusjonene til den syriske staten for å utvide dens kontroll over dens territorier for å få slutt på tilstedeværelsen av væpnede militser og ekstern innblanding i indre syriske saker.»
Helt åpenbart er Biden-administrasjonen i panikk. Biden-administrasjonens vurdering ser ut til å være at gitt Indias bekymringer over utvidelsen av kinesisk innflytelse i regionen i Det indiske hav, vil landet være en ideell partner – og den ekstra fordelen er selvfølgelig at India også kan ta med seg sin økende innflytelse i Gulf-regionen med i beregningen. USA hadde for to år siden gjort et forsøk på å sette sammen en Quad-lignende klikk(Quad = Quadrilateral group, dvs. Canada, EU, Japan og USA, o.a.), nemlig I2U2 som involverte India, Israel og UAE. Men det viste seg å være en ikke-starter på grunn av at Abraham-avtalen mislyktes.
Hvor langt New Delhi ønsker å bli involvert som juniorpartner i Sullivans opplegg gjenstår å se. India trenger ingen amerikansk hjelp for å fremme sine interesser i Gulf-regionen. Forholdet til Gulf-statene har styrket seg dramatisk de siste årene under Modis ledelse. Emiratenes investeringer i India i fjor nådde et toppnivå på 12 milliarder dollar.
Med SCO-toppmøtet som skal finne sted om mindre enn to måneder, vil det være alle ironiers mor hvis India skulle slå seg sammen med Bidens Hvite hus i vårt utvidede nabolag. Konklusjonen man kan trekke ut av SCO-ministermøtet er at forholdet mellom India og Kina er formet for å oppnå forutsigbarhet og stabilitet i en tenkelig fremtid, og en gjenopptakelse av bilateralt samarbeid kan bli mulig,
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
