Falsk trygghet: Vi skal ruste oss til døde

0

Forsvarskommisjonen konstruerer et fiendebilde på USAs premisser og kommer med anbefalinger om milliardinvesteringer som vil gi oss en falsk trygghet. «Legg det fryktbaserte forslaget i skuffen», sier kritiker.

Av Terje Alnes.

Tidligere i uken kom Forsvarskommisjonen av 2021 med sine anbefalinger i form av NOU 2023:14 – med undertittelen «Forsvar for fred og frihet». Mandatet gikk ut på å vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10–20-årsperspektiv. Sluttdokumentet bør leses med lupe, for om anbefalingene følges legger det premissene på en rekke politikkområder, og sementerer forsvarsdebatten i tiår fremover.

Forsvarspolitikken skal besegles og heves over debatt

Mye kan sies om innholdet, men det er fascinerende å registrere hvordan «det politiske Norge» (hvori opptatt de dominerende NATO-mediene) øyeblikkelig forsøker å kvele enhver form for debatt rundt Kommisjonens anbefalinger.

Det manes nå til «et nasjonalt forlik», dvs. at vi alle skal akseptere Forsvarskommisjonens premisser og anbefalinger, og samles i en felles virkelighetsoppfatning. Det skal etableres en allmenn, politisk enighet om at det straks er nødvendig med en kraftig opprustning av vår militære slagkraft innenfor NATO-alliansen, og denne opprustningen skal vedvare og være retningsgivende for fremtiden. Forsvarspolitikken er rett og slett for viktig til at den kan være gjenstand for kontinuerlig debatt, med fare for eventuelle kursendringer.

«Regjeringen bør invitere Stortinget til en bred politisk avtale som sikrer robust finansering over tid», sier Kommisjonen. Den vil altså løfte diskusjonen om hvor mye penger vi skal bevilge til Forsvaret ut av den årlige budsjettdebatten, for rammene skal være forutsigbare og ligge fast. Gjennom en bred partipolitisk enighet skal det sikres en langvarig investeringsboom i forsvarsmateriell, for vi er visstnok «kringsatt av fiender». Dermed kan de militære og deres allierte i politikken, i akademia og i mediene få ture frem uforstyrret av utidige innvendinger. I praksis betyr det å legge forsvarsdebatten død.

Her er det fristende å sitere Karl Marx, som i «Det kommunistiske Manifest» (1848) så treffende konstaterte at «En epokes herskende tanker har alltid vært den herskende klassens tanker.» Andre tanker enn de som fremmes av dagens herskere må for all del ikke få påvirke oss.

Premissene kommer fra Pentagon

Allerede i det innledende sammendraget skjønner vi at Kommisjonens tanker er de samme som de herskende i Washington sine tanker. Alt som skjer utenfor Norges grenser tolkes og leses med amerikanske briller. Slik sett kom krigen i Ukraina beleilig for alle haukene på den vestlige halvkule, som tar den som en bekreftelse på sine advarsler og bruker Ukraina for alt det er verdt.

Selv den mest NATO-kritiske fredsvenn forventes nå å søke tilflukt i bomberommet og ikke minst: Holde kjeft.

Det har ikke falt Kommisjonen inn å gå dypere inn i materien og finne de egentlige årsakene til at den russiske invasjonen i Ukraina kom. Kunne kanskje NATO ha tatt noen politiske grep for å forhindre krigen? Kan det tenkes at NATOs politikk siden 1990-tallet, med stadige utvidelser av både medlemsstater og sitt eget mandat, ikke har vært så klok? Den som leter i NOUen etter slike tanker leter forgjeves.

3-4 medlemmer av Kommisjonen har en såkalt militærfaglig bakgrunn. Det er derfor underlig at det allerede i innledning snakkes om «Russlands fullskala invasjon av Ukraina …». Betegnelsen fullskala invasjon gjentas også senere i dokumentet. Men alle som besitter litt militærfaglig kunnskap vet at en invasjonsstyrke på 200.000 mann ikke kan karakteriseres som fullskala. Til det trengs det en mangedoblet styrke. Men Kommisjonen ser seg nok tjent med denne karakteristikken.

Ellers er verdensbildet vi får presentert mistenkelig lik det vi daglig får presentert i de NATO-lojale mediene. Enkelt sagt står vi i en sivilisasjonskamp mellom demokratiske og autoritære stater; eller mellom de gode og de onde for å si det tabloid:

«Det internasjonale systemet blir stadig mer fragmentert, med hardere konkurranse om makt og innflytelse mellom demokratiske og autoritære krefter. Autoritære stater føler seg i mindre grad forpliktet til å overholde krigens folkerett og de etablerte internasjonale spillereglene. Mange stater tar alle virkemidler i bruk i kampen om å sikre sine interesser regionalt og globalt.»

Her finnes det ingen spor av USAs og NATOs angrepskriger, stadige forsøk på regimeskifter, eller aggressive sanksjonspolitikk som truer eksistensen til millioner av uskyldige sivile. For ordens skyld: Alt dette er i strid med internasjonal lov og rett.

Avsnittet kan derfor med full rett skrives om: «USA (og NATO) føler seg i mindre grad forpliktet til å overholde krigens folkerett og de etablerte internasjonale spillereglene og tar alle virkemidler i bruk i kampen om å sikre sine interesser regionalt og globalt.»

En ubalansert frykt

NOUen er tydelig på at Russland er en vedvarende trussel (s. 78), og dette skal legitimere den radikale opptrappingen av forsvarsbudsjettene de neste tiårene. Men er det egentlig noen som i ramme alvor tror at Russland har planer om å angripe Norge?

Her passer det å trekke inn en av de meget få kritiske kommentarene til Kommisjonens virkelighetsbeskrivelse som jeg har funnet i hovedstrømsmediene (riktignok et lite).

I Dagens perspektiv skriver redaktør Magne Lerø at Forsvarskommisjonen er drevet av ubalansert frykt, og at «regjeringen kan legge det meste av Forsvarskommisjonene svindyre, enøyde, fryktbaserte forslag i skuffen». Lerø torpederer Kommisjonens premisser på en effektiv måte. Han skriver:

«Skal politikere få gjennomslag for noe, er det effektivt å spille på frykt. Det lærte vi under koronaen. Nå preges deler av opinionen av frykt for at krig skal ramme Norge … Russland har en annen relasjon til Ukraina enn til andre naboland. Det kan være de også vil ta styringen over Georgia. Men Baltikum-landene vil de ikke prøve seg på. Russland vet at landene som er med i NATO, er tapt for alltid … NATO er fullstendig overlegen Russland når det gjelder konvensjonelle våpen og krigføring. Det er ikke grunnlag for å hevde at Russland vil gå til krig mot NATO. Krigen i Ukraina har vist at Russland er langt svakere militært enn antatt.»

Det er altså liten eller ingen grunn til å tro på Forsvarskommisjonens hovedpremiss, nemlig at Russland skal true Norge med en militær invasjon. De siste tallene fra SIPRI bekrefter også at styrkeforholdet mellom USA/NATO og Russland er radikalt i favør av den vestlige alliansen.

Russerfrykten er derfor grunnleggende irrasjonell.

Vår viktigste allierte

USA vil fortsette å være Norges viktigste allierte, slår Kommisjonen fast (s. 253). Dette er vårt tragiske valg, og årsaken til at det norske Forsvaret ble radikalt lagt om rundt år 2000. Vi skrotet invasjonsforsvaret, som var laget for å forsvare vårt eget territorium, og la om til et lite, spesialisert innsatsforsvar designet for å bistå USA i deres krigsoperasjoner. Å vise oss som «en god alliert» ble hovedfokus for Forsvaret. Derfor har vi siden den gang deltatt i 8-10 USA-initierte kriger i andre verdensdeler, mot stater som aldri har angrepet oss, mens vårt eget hjemlige forsvar har forfalt.

Nå bekymrer Forsvarskommisjonen seg over at USAs fokus skal vendes bort fra Europa og over mot Asia, der Kina er blitt en alvorlig utfordrer for amerikansk imperialisme. Kinafokuset kan føre til at USA ikke vil prioritere Norge i en krisesituasjon. Argumentasjonen viser at Forsvarskommisjonen ikke stoler på verdien av Artikkel 5 i Atlanterhavspakten.

Mange nye milliarder til forsvaret

I 2023 er forsvarsbudsjettet på 76 milliarder, en økning på 7 milliarder fra året før. Dette er langt ifra nok. Forsvarskommisjonen anbefaler derfor en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan:

– Forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner over gjeldende budsjettbane
– Ytterligere 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode
– En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over for å sikre balanse mellom investeringer og drift

Det er disse økonomiske rammene Kommisjonen kaller «robust», og som de ber Regjering og Storting om å stille seg bak i et bredt, partipolitisk forlik. Forsvarskommisjonen overlater til politikerne å finne pengene, men du kan være sikker på at alle poster på statsbudsjettet må kuttes for å finansiere disse fryktbaserte økningene.

Hva er alternativet?

Forsvarskommisjonen skriver (s. 13): «Det er stor risiko for at Russland vil bygge opp igjen sin militære slagkraft etter Ukraina-krigen. I årene fremover vil Russland fremstå som en brutalisert og ydmyket stat, og en farlig nabo, som vil kunne true Norge med militære og ikke-militære virkemidler.»

I Forsvarskommisjonens verden er god forsvarspolitikk lik massiv militær opptrapping. Kunne det tenkes at en annen politikk ville gitt oss en langt større trygghet? En politikk der vi unngår at Russland blir en brutalisert og ydmyket stat?

Som Fredrik S. Heffermehl skriver: «Vi lever med en sikkerhetspolitikk som kan bli vår død. Den garanterer evig usikkerhet og økende fare for utslettelse. Vil vi overleve må vi fri oss fra den militære okkupasjon av verden, ikke la verden styres av interesser som ønsker alt annet enn fred.»


Denne artikkelen ble først publiser av Spartakus.


Les også:

Forsvarskommisjonen vil prioritere krig foran alt annet

– Rødt er åpen for et forsvarsforlik, klar til å mer enn doble militærutgiftene

USA har 40% av globale militærutgifter, 10x Russland, 3x Kina

Forrige artikkelPå bare to måneder har fire banker i USA kollapset
Neste artikkelDøde brått – hvorfor ser man ingen sammenheng?