oss 100 kroner!
Årets første mai er over, og mange har blandede følelser til hvordan dagen har utviklet seg og hvordan den ble brukt i år. Til tross for at det pågår en stor krig i Europa med hundretusener av drepte og skadde og der faren for at krigen skal utløse en kjernefysisk konfrontasjon øker, har LO og fagbevegelsen knapt noen gang vært så lite interessert i kampen for fred som akkurat nå.
Tidligere nestleder i Rødt, Marielle Leraand kommenterer dette på Facebook slik:
Ettertanke 1. mai…
Hvor er det blitt av fagbevegelsen i kampen for fred?
Hvor er det blitt av «nei til krigsbevilgninger»/ «nei til våpenleveranser»?
Man skulle tro at fagbevegelsen som sloss for arbeiderklassen sine rettigheter ville gå i front mot krigsbevilgninger og for fredsforhandlinger.
Men slik er det ikke i Norge i dag.
Fagbevegelsen, ved LO 1.mai 2023, sier INGENTING om det faktum at Norge, gjennom vårt NATO-medlemskap og tette bånd til USA, bidrar til å bære ved inn i en eskalerende stormaktskrig med våpenleveranser.
LO møter dette faktum med STILLHET.
Den parolen LO i Oslo hadde i år på 1.mai og som omhandler krigen i Ukraina heter: «Russland ut av Ukraina nå – stopp krigen!»
Ikke et pip av motstand mot VÅR, Norge og NATOs bidrag inn i denne livsfarlige stormaktskrigen. Utelukkende den rene fordømmelse av Russland.
Dette som et samla Storting i dag står for, og ingen partier er lenger mot våpenleveranser, så hvorfor skulle da fagbevegelsen være det?
Nettopp.
Hvorfor skulle fagbevegelsen være «venstreside» og ha en venstreside-analyse av denne krigen når selv ikke de partiene på Stortinget og som hevder at de er «venstreside», har det?
To verdenskriger har lært oss at det er arbeiderklassen som bærer de tyngste byrdene og gjør de største ofrene under en storkrig, mens overklassen kan høste krigsprofitten. Derfor har nettopp kampen mot krig og for fred vært en hovedsak for fagbevegelsen. Men altså ikke i 2023. Ikke når vi står på randen av en ny katastrofe i Europa.
