Eksplosiv situasjon i Kosovo

0

Serbiske demonstranter i harde gatekamper med KFOR-soldater i Kosovo 29. mai 2023. Mange titalls demonstranter og KFOR-soldater ble skadet melder Balkaninsight.

Minst 50 demonstranter og mer enn et dusin soldater fra NATOs KFOR-styrke ble mandag såret i Kosovos nordlige by Zvecan/Zvecane i sammenstøt som brøt ut på ettermiddagen.

Kosovo-politiet bekreftet at fem demonstranter har blitt arrestert for angrepene mot KFORs fredsbevarende styrker, mens mange militære, politi- og mediers kjøretøy har blitt skadet i løpet av en spent dag. Det startet tidlig på morgene, da lokale serbere samlet seg foran kommunebygningen for å protestere mot den nyvalgte ordføreren i Zvecan.

Italias utenriksminister Antonio Tajani bekreftet at medlemmer av den italienske militærkontingenten var blant de skadde.

«Jeg vil uttrykke min solidaritet med soldatene fra KFOR-misjonen som ble skadet i Kosovo under sammenstøtene mellom serbiske demonstranter og Kosovo-politiet. Blant dem 11 italienere, hvorav tre er i alvorlig tilstand, men ikke livstruende. Det italienske militæret fortsetter å forplikte seg til fred, tvitret Tajani.

KFOR sa at rundt 25 fra den multinasjonale kontingenten ble såret under konfrontasjonen med demonstrantene.

Serbia i krigsberedskap

Som svar på sammenstøtene mellom politi og demonstranter i den majoritetsserbiske byen Zvecan i Kosovo, har Serbias president Aleksandar Vucic beordret de nasjonale væpnede styrkene til å være i høy beredskap og instruert enheter til å bevege seg mot den administrative linja som skiller Kosovo fra Serbia, eller fra resten av landet, som en serber vil si. Forsvarsminister Milos Vucevic bekreftet dette i en TV-tale, og understreket det han kalte den pågående «terroren mot det serbiske samfunnet i Kosovo».

Vucevic uttrykte bekymring over sikkerheten til serbere i Kosovo og Metohija, og tilskrev de antatte truslene til den etniske albanske statsministeren i regionen, Albin Kurti. Han oppfordret innbyggerne til å bevare roen og unngå å falle for provokasjoner midt i de eskalerende spenningene.

Sammenstøtene i Zvecan brøt ut da en etnisk albansk borgermester, som var nyvalgt, forberedte seg på å overta vervet etter lokalvalg. Imidlertid boikottet det serbiske flertallet valget, og gikk inn for større autonomi og representasjon. De så på valget som et illegitimt forsøk på å ta kontroll over serbiske kommuner. Valgdeltakelsen den 23. april var bemerkelsesverdig lav, og lå på bare 3,47 %, og lokalbefolkningen ga uttrykk for at de nektet å samarbeide med de nyvalgte tjenestemennene.

Hvorfor rører USA i den eksplosive gryta på Balkan?

Tidligere CIA-spesialist Larry Johnson skriver:

«De største pådriverne, USA og Storbritannia, som ikke lenger er fornøyd med å provosere Russland til å invadere Ukraina, rører nå i den serbiske gryta og oppmuntrer Kosovo til å åpne en ny front i håp om å avlede Moskva fra å fullføre sin spesielle militæroperasjon i Ukraina. Dette er ikke første gang Balkan spiller en rollen med å tenne lunten som detonerer en brann i Europa. 

Da Gavrilo Princip myrdet erkehertugen av Østerrike-Ungarn 28. juni 1914, utløste det den påfølgende «verdenskrigen» som satte England, Frankrike og Russland opp mot Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn.

Historien gjentar seg ikke nøyaktig. Det nåværende oppsettet setter Russland mot det meste av Europa (unntatt Serbia og Ungarn) og USA. Hvis spenningen langs grensen til Serbia og Kosovo bryter ut i en åpen krig, vil det forsterke Moskvas tro på at Vesten er helvetes opptatt av å ødelegge Russland og vil gjøre forhandlinger om fred umulig.»

Les også: Serbia setter hæren i kampberedskap på grunn av konflikten med Kosovo

EU og USA later som om de ikke hører kravet om et Stor-Albania

Den politiske opposisjonslederen Ramush Haradinaj i Kosovo har truet med å ville forene Kosovo med Albania hvis ikke Serbia godkjenner utbryterprovisen som en sjølstendig stat. Fra serbisk hold ble uttalelsene fordømt på det skarpeste og Haradinaj ble omtalt som krigsforbryter og leder av et narkokartell. Haradinaj var en av lederne av UCK under Kosovokrigen.

Analytikeren Paul Antonopoulos kommenterer denne situasjonen og peker på hvor risikabel en slik politikk er. Krigene på Balkan på 1990-tallet skulle være gode nok eksempler på hvor farlig det er å begynne å leke med det etniske lappetappet som Balkan er. Antonopoulos skriver at dersom et slikt krav skulle bli gjennomført ville det føre til at:

  • Kroater og serbere i Bosnia-Hercegovina ville kreve forening med henholdsvis Kroatia og Serbia.
  • Grekerne i Nord-Epirus i Sør-Albania ville kreve forening med Hellas.
  • Bulgarer i Nord-Makedonia ville kreve forening med Bulgaria.

Og dette er bare noen av de mange nye kartendringene på Balkan som ulike etniske grupper ville kreve.

Kommentar:

Kosovo er en stat som er skapt av NATO gjennom krigene for å partere den tidligere sosialistiske republikken Jugoslavia. Området drives som et protektorat under NATO og EU.

Krigsforbryteren og den tidligere UCK-lederen Hashim Thaçi var president i Kosovo fra 2016 til 2020. Han er tidligere utenriksminister og statsminister. I 2010 la den sveitsiske senatoren Dick Marty fram en rapport på vegne av Europarådet der han knyttet Thaçi til organisert kriminalitet, deriblant omfattende narkotikatrafikk og smugling av organer og våpen. Joe Biden, kalte derimot Thaçi for «Kosovos George Washington».

Kosovo er i praksis en bandittstat og et USA-protektorat beskyttet av den kjempestore USA-basen Camp Bondsteel.

I 2016 skrev l’Espresso, et av Italias fremste nyhetsmagasiner:

«Den islamske staten har minst fem treningsleire i landet (Kosovo). Den største av dem er i nærheten av Bondsteel, som er den største militærbasen utenfor USA. Trenerne er enkelte tidligere militante fra UCK, «heltene» fra krigen mot Serbia.

Der lærer jihadister med albansk opphav arabisk og koranstudier samt å håndtere våpen. De trener på skyting og geriljatenikk.»

Kosovo er en mafiastat kjent for å være senter både for organhandel og narkotikatrafikk.

USA og NATO har også sikret seg minst en militærbase i Albania. I 2019 begynte de første fase i en modernisering av flybasen Kucova, et prosjekt til 58 millioner dollar. Anlegget ble dimensjonert etter NATOs standarder, og planen er at basen skal bygges ut videre og bli et viktig støttepunkt for NATO ved Adriaterhavet. USA vil se mange fordeler ved å støtte kravet om et Stor-Albania. Den forrige som skapte et Stor-Albania var Benito Mussolini og de italienske fascistene.

Gave til leserne: Hefte om Balkankrigen (2000)

Forrige artikkelBare de riktige ordene
Neste artikkelErdogans meklerrolle i Ukraina kan ikke ønskes bort