Det ukrainske flyktningspørsmålet

0
Storbritannias statsminister Rishi Sunak hilser på Ukrainas president Volodymyr Zelensky utenfor Chequers, statsministerens landsbygdsbolig, hvor presidenten ankom med helikopter mandag for å søke løfter om ytterligere militær støtte. Storbritannia lovet hundrevis av luftvernmissiler og droner til Ukraina. / UK Government photo.

Ukrainas naboer presser på for at Zelensky skal søke fred mens millioner av fordrevne strømmer inn i Europa.

Seymour Hersh.
Av Seymour Hersh.

Forrige lørdag publiserte Washington Post en exposé av hemmeligstemplede amerikanske etterretningsdokumenter som viser at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, som jobber bak ryggen på Biden og Det hvite hus, tidligere i år presset hardt på for en utvidet serie med missilangrep inne i Russland. Dokumentene var en del av en stor mengde hemmeligstemplet materiale lagt ut på nettet av en mann fra luftforsvaret som nå er i varetekt. En høytstående tjenestemann i Biden-administrasjonen som ble spurt av Washington Post om en kommentar til den nylig avslørte etterretningen, sa at Zelensky aldri har brutt løftet sitt om aldri å bruke amerikanske våpen til å angripe i Russland. Etter Det hvite hus’ syn kan Zelensky ikke gjøre noe galt.

Zelenskys ønske om å ta krigen til Russland er kanskje ikke klart for presidenten og senior utenrikspolitiske medhjelpere i Det hvite hus, men det er det for de i det amerikanske etterretningsmiljøet som har funnet det vanskelig å få sin etterretning og sine vurderinger på høring i det ovale kontor. I mellomtiden fortsetter slaktingen i byen Bakhmut. Det ligner i idioti, om ikke i antall, på slaktingen i Verdun og Somme under første verdenskrig. Mennene som har ansvaret for dagens krig – i Moskva, Kiev og Washington – har ikke vist noen interesse selv for midlertidige våpenhvilesamtaler som kunne tjene som et forspill til noe permanent. Diskursen nå handler kun om mulighetene for en senvår- eller sommeroffensiv fra begge parter.

Men noe annet er i gjære, som noen i det amerikanske etterretningsmiljøet vet og i hemmelighet har rapportert, etter oppfordring fra myndighetspersoner på ulike nivåer i Polen, Ungarn, Litauen, Estland, Tsjekkia og Latvia. Disse landene er alle Ukrainas allierte og erklærte fiender av Vladimir Putin.

Denne gruppen ledes av Polen, hvis ledelse ikke lenger frykter den russiske hæren fordi dens prestasjoner i Ukraina har etterlatt glansen av suksessen i Stalingrad under andre verdenskrig i filler. Den har i det stille oppfordret Zelensky til å finne en måte å få slutt på krigen – selv ved å trekke seg, om nødvendig – og la prosessen med å gjenoppbygge nasjonen komme i gang. Zelensky rikker seg ikke, ifølge innhentede utsagn og annen data internt kjent i Central Intelligence Agency, men han begynner å miste den private støtten fra sine naboer.

En av drivkreftene for de stille europeiske samtalene med Zelensky har vært de mer enn fem millioner ukrainere på flukt fra krigen som har krysset landets grenser og registrert seg hos naboene under en EU-avtale om midlertidig beskyttelse som inkluderer rett til opphold, tilgang til arbeidsmarkedet, bolig, sosialhjelp og medisinsk behandling. En vurdering publisert av FNs høykommissær for flyktninger rapporterer at estimatet ekskluderer omtrent 3 millioner ukrainske flyktninger som rømte fra krigssonen uten visum til noen av de 27 europeiske nasjonene som har avskaffet grensekontrollen mellom hverandre under Schengen-avtalen. Ukraina, selv om det ikke er i EU, nyter nå alle fordelene ved Schengen-pakten. Noen få nasjoner, utmattet av den 15 måneder lange krigen, har gjeninnført noen former for grensekontroll, men den regionale flyktningkrisen vil ikke bli løst før det foreligger en formell fredsavtale.

UNHRC – FNs menneskerettighetsråd- rapporterer at gratis reise fra Ukraina til de baltiske statene og EU-statene i Vest-Europa «gjør det spesielt vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange ukrainere som har nådd EU de siste månedene, og hvor de er nå». Rapporten sier at «det store flertallet» av de ukrainske flyktningene er kvinner og barn, og at en tredjedel av dem er under atten år. Syttitre prosent av flyktningene i arbeidsfør alder er kvinner, mange med barn.

En analyse i februar av det europeiske flyktningespørsmålet av Council on Foreign Relations fant at «titalls milliarder dollar» i humanitær hjelp ble strømmet inn i Ukrainas naboland i løpet av krigens første år. «Når konflikten går inn i sitt andre år uten ende i sikte», heter det i rapporten, «bekymrer eksperter seg for at vertsland blir slitne.»

For noen uker siden fikk jeg vite at det amerikanske etterretningsmiljøet var klar over at noen tjenestemenn i Vest-Europa og de baltiske statene ønsker at krigen mellom Ukraina og Russland skal ta slutt. Disse tjenestemennene har konkludert med at det er på tide for Zelensky å «come around» ta til fornuft, – og søke en avtale. En kunnskapsrik amerikansk tjenestemann fortalte meg at noen i ledelsen i Ungarn og Polen var blant de som jobbet sammen for å få Ukraina med i seriøse samtaler med Moskva. «Ungarn er en stor aktør i dette, og det er Polen og Tyskland også, og de jobber for å få Zelensky til å «come around», » sa den amerikanske tjenestemannen. De europeiske lederne har gjort det klart at «Zelensky kan beholde det han har» – en villa i Italia og interesser i offshore bankkontoer – «hvis han inngår en fredsavtale selv om han må betales for det, om det er den eneste måten for å få til en avtale.»

Så langt, sa tjenestemannen, har Zelensky avvist slike råd og ignorert tilbud om store pengesummer for å lette retretten hans til en eiendom han eier i Italia. Det er ingen støtte i Biden-administrasjonen for et oppgjør som involverer Zelenskys avgang, og ledelsen i Frankrike og England «er for takknemlige» overfor Biden til å tenke på et slikt scenario. Det er en realitet som enkelte elementer i det amerikanske etterretningsmiljøet ikke kan ignorere, sa tjenestemannen, selv om Det hvite hus ignorerer det: «Ukraina går tom for penger, og det er kjent at de neste fire eller månedene er kritiske. Og østeuropeere snakker om en avtale.» Spørsmålet for dem, sa tjenestemannen til meg, «er hvordan få USA til å slutte å støtte Zelensky,» støtten fra Det hvite hus går utover krigens behov: «Vi betaler alle pensjonsfondene – 401k-ene – for Ukraina.»

Og Zelensky vil ha mer, sa tjenestemannen. «Zelensky forteller oss at hvis dere vil vinne krigen, må dere gi meg mer penger og flere ting. Han forteller oss: ‘Jeg må betale generalene.’ Han forteller oss «—hvis han blir tvunget ut av embetet—» går han til høystbydende. Han vil heller dra til Italia enn å bli og muligens bli drept av sitt eget folk.»

«All dette pratet blir rapportert og flyr nå rundt i det amerikanske etterretningssamfunnet, men som vanlig,» sa tjenestemannen, «er det ikke klart for etterretningsmiljøet hva presidenten og hans utenrikspolitiske medhjelpere i Det hvite hus vet om realiteten» av den europeiske diskusjonen om å finne en måte å avslutte krigen på. «Vi trener fortsatt ukrainere hvordan de skal fly våre F-16-fly som vil bli skutt ned av Russland så snart de kommer inn i krigssonen. Hovedstrømspressen er dedikert til Biden og krigen, og Biden snakker fortsatt om den store Satan i Moskva mens den russiske økonomien gjør det bra. Putin kan bli der han er» — ved makten — «til tross for at han ikke klarte å slette Ukraina fra kartet som en uavhengig stat. Og han trodde han ville vinne krigen med bare én luftbåren divisjon» – en sardonisk referanse til Russlands mislykkede innsats i krigens første dager for å erobre en viktig flyplass ved å sende inn en angrepsstyrke via fallskjerm.

«Europas problem,» sa tjenestemannen, når det gjelder å få en rask løsning på krigen, «er at Det hvite hus vil at Zelensky skal overleve mens det er andre» – i Russland og i noen europeiske hovedsteder – «som sier at Zelensky må vekk, uansett hva»

Det er ikke klart at denne forståelsen har kommet til det ovale kontor. Jeg har blitt fortalt at noe av den bedre etterretningen om krigen ikke når presidenten, uten skyld fra de som utarbeider de ofte motsatte vurderingene. Biden sies å stole på orienteringer og annet materiale utarbeidet av Avril Haines, direktør for National Intelligence, siden Biden-administrasjonen trådte i kraft. Hun har brukt mye av sin karriere på å jobbe for utenriksminister Anthony Blinken, hvis bånd til Biden og avtale med ham om saker knyttet til Russland og Kina går flere tiår tilbake.

Den eneste frelsende nåden for noen i miljøet, har jeg blitt fortalt, har vært CIA-direktør William Burns. Burns var ambassadør i Russland og visestatssekretær og blir sett på som en som har «come around» i opposisjon til noen av Det hvite hus’ utenrikspolitiske dårskap. «Han vil ikke være en rotte på et synkende skip,» sa tjenestemannen til meg.

På den annen side, har jeg blitt fortalt, er det ikke klart for de i CIA som utarbeider PDB – presidentens daglige brief – om Joe Biden faktisk leser etterretningsoppsummeringene deres. Dokumentet er vanligvis på tre sider. For flere tiår siden ble jeg fortalt – av en som tryglet meg om ikke å skrive om det på den tiden – at Ronald Reagan sjelden leste PDB før Colin Powell, den gang i Det hvite hus, begynte å lese den inn på video. Båndet skulle deretter spilles av for presidenten. Det er uklart hvem som, om noen, kan ta initiativet som Bidens Colin Powell.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh:

THE UKRAINE REFUGEE QUESTION

Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.

Forrige artikkelFra den nye verden
Neste artikkelBevis: Amerikanske og norske myndigheter sprengte Nord Stream-rørledningene