oss 100 kroner!
Dette uttalte Svend Martin Håland, leder for 13 Bondelag på Jæren på NRK Dagsnytt 16. mai etter at staten blei enig med Norges Bondelag om en ny jordbruksavtale i går.
Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg mener jordbruksavtalen bare understreker at staten ikke tar norsk matproduksjon på alvor.
Etter pressekonferansen hvor leder av Bondelaget og Sandra Borch la fram den framforhandla avtalen var det ikke rolig i media og på sosiale medier.
På pressekonferansen presenteres en avtale og Landbruks- og Matminister sier i sin innledning bla dette, som hun beskriver som Regjeringas politikk:
- Regjeringa har prioritert jordbruket høyt
- Regjeringa vil drive en politikk som bidrar til mer norsk matproduksjon og ikke minst for norsk matvareberedskap
- Et lønnsomt norsk landbruk er et fundament for økt sjølforsyningsgrad
- Matproduksjon kan ikke slås av eller på når behov brått oppstår, det krever lønnsomhet i næringa over tid
Pressekonferansen kan du se her:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/jordbruksavtale-som-styrker-norsk-matproduksjon/id2977589/
Sjølve avtalen kan også leses på regjeringas hjemmesider, samme sted.
Tirsdag den 16.mai blei staten og Norges Bondelag enige om en ny jordbruksavtale, avtalen har ei ramme på 4,15 milliarder kroner.
Årets jordbruksoppgjør vil føre til økt inntektsgap mot resten av samfunnet, sier leder i NBS, Tor Jacob Solberg til Nationen og han sier videre:
Vi registrerer at det trekkes fram satsing på investeringsmidler. Regjeringa staker ut en kurs der du ikke skal kunne klare deg som bonde, men du skal få penger til å bygge ulønnsomme fjøs.
Solberg understrekte tirsdag ettermiddag at han ikke har fått tid til å gå ordentlig inn i tallene ennå, og uttaler seg på bakgrunn av den økonomiske rammen. Han er likevel bare enda sikrere på at det var rett å ikke lande på en felles enighet med Bondelaget i forkant av kravet.
Vi har en totalt ulik virkelighetsforståelse om hva som skal til. Vi mener det er penger på bondens konto som styrer om det er optimisme eller ikke.
En stor andel av de 111.000 kronene per årsverk som avtalen sikrer, er ifølge NBS «luftpenger». Tallgrunnlaget for forhandlingene var hovedårsaken til bruddet mellom de to bondelagene, og bakgrunnen for at Solberg mener at resultatet av avtalen er at inntektsgapet øker.
Jeg kunne aldri satt navnet mitt på denne avtalen her, så at vi brøt med Bondelaget fremstår som en god beslutning.
Han er ikke aleine om denne oppfatninga og får støtte fra andre i organisasjonen, Nationen skriver:
Gunnar Haugo er en bonde som driver med sau, geit og ku.
Jorda er vanskelig å drive siden jordene ligger på 25 forskjellige steder. Landskapet er bratt og vanskelig å drive med geit
Melkebonde Gunnar Haugo fra Rauland hadde større forhåpninger for årets jordbruksoppgjør.
– Solberg har voldsom støtte hos oss, sier melkebonden Gunnar Haugo på Rauland. Han er nestleder i NBS’ lokallag i Vest-Telemark. Han mener at de små- og mellomstore brukene kommer dårlig ut av avtalen.
– For meg ser det ut som de store får mest og de små får minst, forteller Haugo.
Han tror det også er mange i lokallagene til Bondelaget som hadde forhåpninger om et bedre oppgjør i år, med Senterpartiet i regjering og de store løftene i Hurdalsplattformen.
– Det var sikkert et stort press for Gimming, men jeg hadde håpet at Bondelaget i starten hadde kommet Småbrukarlaget litt mer i møte, slik at man kunne forhandlet sammen helt til slutt.
https://www.nationen.no/solberg-kunne-aldri-satt-navnet-mitt-pa-denne-avtalen/s/5-148-362706
Vi har tidligere skrevet her på steigan.no om at når disse forhandlingene er avsluttet vil proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget, dette skjer i slutten av mai.
Før resultatet var ferdig uttrykte flere av stortingspolitikerne tilhørende partier som Regjeringa vanligvis søker støtte hos skepsis til at Regjeringa valgte å gå videre med forhandlingene bare med NB.
Nå spørs det om disse er fornøyde med avtalen og mener den gir landbruket det løftet som var lovet i Hurdalsplattformen.
Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, advarte mot at det historiske bruddet ikke må bryte med de kravene til jordbruksoppgjøret som Stortinget allerede er enige om.
Fylkesnes viser til at Stortingsflertallet tidligere har blitt enige om at regjeringa skal levere en tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
Selv om staten nå ikke forhandler videre med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, må jordbruksforhandlingene følge opp føringene Stortinget har gitt for jordbrukspolitikken, påpekte Fylkesnes.
Vi forventer at regjeringa følger opp den enigheten som ligger til grunn fra Stortinget om hva som skal være førende for staten i jordbruksoppgjøret. Økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet. Og det haster, fortsetter Fylkesnes og advarte:
Det at bøndene ikke får det inntektsløftet de er forespeilet vil gjøre at vi får store problemer i landbruket framover. Det er ikke i tråd med det Stortingets mål for jordbruket, matsikkerheten, distriktspolitikken og den bærekraftige utviklingen verden trenger å se.
SV var ikke det eneste partiet som kommenter at Staten bare har valgt å gå videre med forhandlingene med BL.
Geir Jørgensen i Rødt ba Borch ta hva han kaller «politisk ansvar».
NBS er en organisasjon som har styrket seg betydelig i medlemstall siden sist. Selv om det er mulighet i jordbruksavtalen til å forhandle med kun én, er det direkte uklokt. Jeg forventer at Sandra Borch også forhandler med NBS og tar de inn til samtaler i kommende uker, sier han til Nationen.
Situasjonen er betegnende for hvor vanskelig det er i norsk jordbruk, og hvor stor avstand det er mellom den jevne bonde uavhengig av faglag, og det som er virkeligheten.
Jørgensen var kritisk til at Borch enda ikke har levert på Stortingets krav om inntektsutjevning.
Det inntektsløftet bonden har blitt lovet er ikke kommet. Her må man velge å se hele landbruket under ett og å samtale med begge. Begge organisasjonene har rimelige krav som regjeringa må forholde seg til.
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne var også tydelig på hva han mener og retter en lignende advarsel til landbruksministeren også i Nationen.
Han var spent på hvordan Borch vil ivareta synspunktene til NBS videre i forhandlingene.
Stortingspolitiker Alfred Bjørlo i Venstre går også ut med Støtte i NBS, og sier at vi trenger en mye mer grunnleggende diskusjon om norsk mat og landbrukspolitikk.
Han viser til at NBS på sine nettsider oppgir at jordbruksoppgjøret handler om mer enn bondens inntekt, og viser til regjeringas mål om økt selvforsyning av mat, styrket matsikkerhet, god dyrevelferd og bærekraftig produksjon.
Vi skreiv den gang: Når den framforhandlede avtalen og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai bør den være god, og i tråd med Hurdalserklæringa, ellers kan det vel hende at den verken får støtte fra SV, R, MDG eller V og det vil jo by på problemer for regjeringa. Det er ikke lett å spå hva som kan skje dersom Regjeringa vil måtte søke støtte fra Høyre for å få avtalen i havn.
Og hva er reaksjonene fra disse partiene nå, Nationen skriver:
SV er lunken til jordbruksoppgjøret. Avtalen oppfyller ikke kravet om økt selvforsyning, advarer Rødt, MDG og Frp. Venstre truer med å sette bremsene på i Stortinget.
Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent, eller 4,15 milliarder kroner. Det er rundt 850 millioner fra det staten opprinnelig tilbød.
I forkant hadde stemmer på grasrota i Sp og stortingsrepresentant Geir Inge Lien (Sp) sagt at de gjerne skulle ha sett 5-tallet i den endelige summen.
Det kan se ut som både grasrota og KrF ikke er helt fornøyd heller med resultatet.
Jeg skulle ønske at staten hadde strukket seg litt lenger, sier Olaug Bollestad, KrF-leder og tidligere landbruksminister.
Hun stusser også over at direktetilskuddet for bønder som får barn ikke ble en del av oppgjøret, i form av et direktetilskudd på 50.000 kroner.
Bondelaget og staten har kommet fram til en tetting av inntektsgap på 60.000 pr.årsverk.
Hvor langt kommer man med det?
60.000 er et stykke, men med prisstigning, rentene som har økt og kostnadene som har steget, så unner jeg bøndene minst det, sier Bollestad, og legger til:
Nå må opptrappingsplanen komme fortere enn svint.
Hun sier at KrF vurderer å stille et løst forslag i Stortinget under behandling av jordbruksoppgjøret for å presse fram en opptrappingsplan.
Nationen skriver videre:
SV spiller en nøkkelrolle for jordbruksoppgjørets skjebne, ettersom regjeringen har forpliktet seg til å forhandle med partiet før de eventuelt søker flertall sammen med andre.
Jeg er skeptisk. Dette står veldig langt unna hva bøndene ønsket, og hva vi veit må på plass for å få til en reell inntektsutjevning for bonden, skriver Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i en SMS til Nationen.
I fjor skapte SV mye oppstyr da partiet varslet at de ikke ønsket å støtte jordbruksavtalen i Stortinget. Avtalen levde ikke opp til målene om økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet, mente Fylkesnes den gang.
Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson i Venstre, truer med at partiet vil sette bremsene på og ikke støtte jordbruksavtalen i Stortinget, med mindre oppgjøret viser seg å sette fart i en kursendring.
– Det kommer an på om det er et oppgjør som viser en bærekraftig retning i jordbruket, eller om det bare er at bøndene skal stenge enda litt fortere et år til, med en stadig mer intensiv produksjon, på kollisjonskurs med et mangfoldig landbruk med variert bruksstruktur og mer grøntproduksjon, sier han, og legger til: Da er dette ikke godt nytt.
Hva betyr det, at dere vil sette bremsene på i Stortinget?
Ja, det vi skal huske på at flertallet på Stortinget i fjor ga regjeringen klar beskjed om ny kurs i landbrukspolitikken.
MDGs Rasmus Hansson sier Sandra Borch snakker om jordbruksoppgjøret som om det var et lønnsoppgjør.
Det er påfallende at en statsråd fra Senterpartiet legger skylda for høye matpriser på bøndene, slik Sandra Borch gjorde i dag. Det er dagligvarekjedenes prissetting og manglende konkurranse i dagligvaremarkedet, og ikke bøndene, som avgjør matprisene, sier han og tilføyer: Det er ikke bøndene som blir milliardærer av høye matpriser, det er eierne av de store dagligvarekjedene, sier han.
Hansson mener det er «høyst uklart» om avtalen ivaretar Stortingets mål for jordbrukspolitikken. Sikrer avtalen 50 prosent selvforsyning? Stopper avtalen den kontinuerlige nedgangen i antall bruk og antall bønder? Er beregningsgrunnlaget for inntektsløftet riktig? Kuttes utslippene tilstrekkelig? Alt dette vil MDG følge opp når jordbruksavtalen skal behandles i næringskomiteen på Stortinget.
I Rødt-leieren, faller oppgjøret ikke i god jord. Dette er et av de dårligste oppgjørene gjennom tidene, sett i forhold til den totale situasjonen for landbruket, sier landbrukspolitisk person Geir Jørgensen.
I dag var leder for Norsk Småbrukarlag klar og tydelig på Dagsnytt 18: Dette er tidenes mageplask, hele næringa er i sjokk. Vi har vært tydelige på hvor alvorlig situasjoner er for landbruket, og blitt lovet en tetting av inntektsgapet og en opptrappingsplan.
Se innslaget her. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202305/NNFA56051623/avspiller
Norsk Bonde- og Småbrukarlag presenterer sitt alternative tilbud til jordbruksoppgjøret mandag 22. mai kl.09.00 på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementet streames.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/kalender/lansering-av-nbs-sitt-tilbud-til-jordbruksoppgjoeret/
Samme kveld blir det orientering om årets jordbruksoppgjør, avtalen og NBS sitt primærkrav for medlemmer og andre interesserte.
