SSB nektes innsamling av matkvitteringer. Datatilsynet begrunner vedtaket om tilliten til det offentlige Norge. SSB varsler at de ikke legger saken død helt ennå. Dette skriver E24.
Nettavisa skriver videre:
– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll i Datatilsynet i en pressemelding.
De har nå vedtatt det tilsynet varslet i november i fjor: SSB får ikke lov til å samle inn data fra den norske befolkningens dagligvarekjøp.
SSB ønsker å bli fôret daglig med såkalt bongdata fra landets dagligvareaktører. På den måten ville de kunne lage bedre statistikk over nordmenns forbruk og kosthold.
Men det finnes grenser for hvor mye det er nødvendig for offentlige myndigheter å vite om den enkelte innbygger, påpeker Datatilsynet. Selv om intensjonen er god.
«Datatilsynet mener at man må akseptere at ikke alle statistiske formål kan oppnås fullt ut», skriver tilsynet i vedtaket.
Datatilsynet: Grenser for hva det offentlige kan behandle om enkeltpersoner
Datatilsynets vedtak ligger her:
Forbud mot behandling av personopplysninger for SSB
I vedtaket heter det blant annet:
– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll.
Gjennom bongdata og banktransaksjonsdata, ville SSB hatt opplysninger om hva en betydelig andel av befolkningen handler av dagligvarer. Dette ville igjen kunne kobles opp mot sosioøkonomiske data slik som husholdningstype, inntekt og utdanningsnivå.
Offentlige myndigheter og data om enkeltpersoner
Kjernen i vurderingen av personverninngrepet ved denne innsamlingen, er hva det er nødvendig for offentlige myndigheter å vite om den enkelte innbygger, og kravene til hjemmel ved slike store inngrep. Datatilsynet mener det går en grense for hvilke data offentlige myndigheter kan behandle om enkeltpersoner, selv der formålet er godt.
Vi skrev om denne saka i august 2022:
SSB vil ha matkvitteringen din – dagligvarekjeder protesterer
SSB legger ikke skjul på at det reiser personvernsproblemstillinger.
«Ved å hente inn bongdata og knytte dem til identifisert person/husholdning, tar SSB et nytt steg i utnyttelse av data. Den enkelte forbruker har sannsynligvis ikke bevissthet om at SSB vil bruke de elektroniske sporene fra løpende innkjøp, og koble disse med personidentifiserende data som en del av produksjonsprosessen for å lage statistikk», skriver SSB i en kost-nyttevurdering.
Dataene omfatter opplysninger om hvor og når man har handlet dagligvarer, samt detaljerte opplysninger om hvilke varer og mengden man har handlet. Med mindre man betaler kontant.
(Enda en grunn til å betale kontant.)
Det går ut fra SSBs reaksjon på vedtaket i Datatilsynet at de ikke har tenkt å gi seg. De vet at de har regjeringa og internasjonale kapitalinteresser på sin side. For målet er det totale digitale diktaturet.
Vi skrev om dette i juni 2022:
Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner
Myndighetene vil av fullstendig oversikt over hva, hvor mye, hvor og hvem som handler.
Statistisk sentralbyrå skriver om:
Innhenting av betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway
Det skal leveres data som inneholder opplysninger om betalingstransaksjoner fra og med 01.01.2022. Teknisk løsning og hyppighet på overføringer spesifiseres nærmere i dialog med Nets, med et krav om månedlige leveranser som et minimum.
Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Det skal rapporteres informasjon som tilsvarer det som Nets leverte i 2021 med data fra 2018. Det inkluderer følgende felter som har relevant informasjon knyttet til gjennomførte betalingstransaksjoner via BankAxept:
- transaksjonsdato
- transtypestatus
- korttjeneste
- brukerstedorgnummer
- brukerstednavn
- kortinnehkontonr
- varekjøpbeløp
- beloeptotalt
SSB er gjort kjent med at en leveranse av disse kjennetegnene kan innebære at Nets må samarbeide med Vipps om uttrekk, tilrettelegging og rapportering.
Formålet med å hente inn transaksjonsdata er:
- å produsere offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, nærmere bestemt
- statistikk over forbruk i norske husholdninger jf. kapittel 5.8, Inntekt og forbruk i nasjonalt statistikkprogram
- ny offisiell kostholdstatistikk, jf. kapittel 5.7, Helse og omsorg i nasjonalt statistikkprogram. SSB utvikler nå statistikken på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingsarbeidet er forankret i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen)
- å utrede bruken av transaksjonsdata til produksjon av annen offisiell statistikk som bruker data om omsetning og prisutvikling av varer og tjenester i statistikkproduksjonen. Dette gjelder blant annet:
- varehandel og næringslivstjenester, jf. kapittel 5.20 i statistikkprogrammet
- transport og reiseliv, jf. kapittel 5.16 i statistikkprogrammet
- virksomheter, foretak og regnskap, jf. kapittel 5.21 i statistikkprogrammet
- bruken av private helsetjenester, jf. kapittel 5.7 i statistikkprogrammet
Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet
SSB skriver videre:
Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted (f.eks. butikk). I betalingstransaksjonene kan det i tillegg indirekte inngå særlige kategorier av personopplysninger ved at type brukersted kan antyde blant annet kontohavers religion, politiske oppfatning, helseopplysninger, fagforeningsmedlemskap eller seksuelle forhold.
Kommentar: Et meget drastisk tiltak – de vil vite (nesten) alt om deg
Med så detaljert informasjon om alle transaksjoner og alle vare- og tjenestetyper ned på personnivå, vil nesten alt du foretar deg bli registrert og kunne følges opp ned til siste krone og minste sekund.
Skulle myndighetene på et seinere tidspunkt finne på at de vil innføre et sosialt kredittsystem for å styre forbruket ditt dit de vil gjennom premiering og straff, vil verktøyet være til stede.
Og denne ideen er i høyeste grad aktuell. På nettsidene til World Economic Forum finner vi: