oss 100 kroner!
Finlands nasjonalflagg ble heist for første gang ved hovedkvarteret til NATO i Brussel 4. april 2023, en dag som også markerte 74-årsjubileet for den vestlige alliansen. Det betyr for Finland en historisk oppgivelse av landets nøytralitetspolitikk.
Av M. K. Bhadrakumar.
Ikke engang propagandistisk kan noen si at Finland har opplevd noen sikkerhetstrussel fra Russland. Dette er en handling av grunnløs ondskap mot Russland fra NATOs side, som selvfølgelig alltid bærer preg av USA, samtidig som det blir projisert til verdenspublikummet som et suverent valg som Finland har tatt på bakgrunn av Russlands intervensjon i Ukraina.
I hovedsak kan dette bare betraktes som enda et grep fra USA, etter sabotasjen av Nord Stream-gassrørledningene i september i fjor, som et bevisst forsøk på å komplisere Russlands forhold til Europa og gjøre det uhåndterlig i overskuelig fremtid.
På den annen side er det tilstrekkelig å si at dette også vil gjøre Europas sikkerhetslandskap enda mer prekært og gjøre det enda mer avhengig av USA som leverandør av sikkerhet. Den generelle forventningen er at Sveriges snart vil følge etter inn i NATO, muligens i tide til alliansens toppmøte i Vilnius i juli.
Faktisk har USA sørget for at kjernespørsmålet bak konflikten mellom Russland og Vesten – nemlig utvidelsen av NATO til Russlands grenser – er et fait accompli uansett hvor mislykket dets stedfortrederkrig i Ukraina mot Russland er.
Som en reaksjon på utviklingen advarte Kreml-talsmann Dmitry Peskov tirsdag at Finlands NATO-medlemskap vil tvinge Russland «til å ta mottiltak for å sikre vår egen taktiske og strategiske sikkerhet», ettersom Helsinkis nye militære tilknytning er en «eskalering av situasjonen» og et «inngrep i Russlands sikkerhet.»
Den 4. april uttalte det russiske utenriksdepartementet at Moskva «vil bli tvunget til å ta gjengjeldelsestiltak av både militærteknisk og annen art for å stoppe trusler mot vår nasjonale sikkerhet».
Finlands NATO-medlemskap vil utvide NATOs frontlinje med Russland med 1300 kilometer (lengden på grensen Finland deler med Russland), noe som vil legge mer press på Russlands nordvestlige regioner. Ikke bli overrasket om NATO-raketter blir utplassert til Finland på et tidspunkt, noe som ikke gir Russland noe annet valg enn å utplassere sine atomvåpen nær den baltiske regionen og Skandinavia.
Utvilsomt vil den militære konfrontasjonen mellom NATO og Russland bli forverret ytterligere og muligheten for en atomkonflikt øker. Det er vanskelig å se for seg at Russland ikke vil bevare sin andreslagsevne for enhver pris eller hindre USA i å oppnå kjernefysisk overlegenhet, og opprettholde den globale strategiske balansen.
Fokus vil være på oppgradering av defensive kjernefysiske evner i stedet for på konvensjonelle styrker, noe som tvinger Russland til å demonstrere sin kjernefysiske styrke. Russland har allerede markert sin avskrekking ved å utplassere taktiske atomvåpen i Hviterussland som svar på Storbritannias uansvarlige beslutning om å gi ammunisjon med utarmet uran til Ukraina. Man kan også gå ut fra som sikkert at Russland vil doble innsatsen i Ukraina.
I mellomtiden har USA lenge utplassert taktiske atomvåpen i europeiske land, inkludert Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia, noe som betyr at USA lenge har utplassert sine taktiske atomvåpen ved dørstokken til Russland, noe som utgjør en betydelig trussel mot Russlands nasjonale sikkerhet. Det at Russland har utplassert atomvåpen i Hviterussland er rettet inn mot å motvirke USAs potensielle provokasjoner og forberede seg på hva som er i ferd med å skje.
Hviterusslands geografiske plassering er slik at dersom russiske taktiske atomvåpen blir utplassert der, vil det ha en enorm strategisk avskrekkende effekt på NATO-land som Polen, Tyskland, de baltiske statene og til og med de nordiske landene. En ond sirkel utvikler seg, eskalerer atomvåpenkappløpet og utvikler seg til slutt til en dommedagssituasjon som ingen ønsker å se.
Det store bildet er at selv om USA fullt ut vet at situasjonen kan bli ekstremt farlig, legger Washington likevel nådeløst press på Russland for å opprettholde sitt hegemoniske system. Ronald Reagans strategi om å bruke ekstrem presstaktikk for å svekke det tidligere Sovjetunionen og til slutt dra det ned, er igjen i virksomhet.
På kort sikt vil alt dette få negative konsekvenser for konflikten i Ukraina. Det er tydelig å se at Washington ikke lenger søker fred i Ukraina. I Biden-administrasjonens strategiske beregning er det slik at hvis Russland vinner i Ukraina, betyr det at NATO taper, noe som permanent vil skade USAs transatlantiske ledelse og globale hegemoni. Dette er rett og slett utenkelig for etablissementet i Washington.
Uten tvil har USA-NATO-bevegelsen for å overtale Finland (og Sverige) til å bli NATO-medlemmer også en dimensjon når det gjelder geoøkonomi. Alliansens generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte nylig, «hvis Finland og Sverige slutter seg til alliansen, vil NATO ha flere muligheter til å kontrollere situasjonen i det høye nord.» Han forklarte at «begge disse landene har moderne væpnede styrker som er i stand til å operere presist under de tøffe forholdene i det høye nord.»
USA håper at «ekspertisen» for å operere i de arktiske og subarktiske forholdene som Sverige og Finland kan bringe inn i alliansen, er uvurderlig som en potensiell game changer når en dyster kamp utspiller seg for kontrollen over de enorme mineralressursene som ligger i det høye nord, der Russland så langt har ligget et skritt foran.
Mens polarisen smelter med enestående hastighet i Arktis, ser verdens største aktører på regionen som et kommende nytt «ingenmannsland». Noen nylige rapporter har nevnt at grep er i gang for integrering av luftstyrkene i fire nordiske land – Danmark, Norge, Finland og Sverige – utført med en utilslørt antirussisk hensikt.
I militære termer blir Russland tvunget til å bære den tunge økonomiske byrden ved en 360 graders vurdering av sin nasjonale sikkerhetsagenda. Russland har ikke noe alliansesystem som supplerer deres egne militære ressurser. I en viktig kunngjøring i februar, med med et blikk på de nye vindretningene, fjernet Kreml alle omtaler av det såkalte Arctic Council fra sin arktiske politikk, og understreket behovet for å prioritere russiske arktiske interesser. Russland tar sikte på å oppnå større nasjonal råderett for sine arktiske industriprosjekter.
Den reviderte arktiske politikken krever «utvikling av forbindelser med fremmede stater på bilateral basis, … tar hensyn til den russiske føderasjonens nasjonale interesser i Arktis.» Dette kom dager etter at en tjenestemann i det amerikanske utenriksdepartementet uttalte at samarbeid med Russland i Arktis nå var praktisk talt umulig.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US sees in Finland’s NATO accession encirclement of Russia
Les også: Arktis: Den nye kalde krigens vinder uler ved polarsirkelen
Arktis er neste front i den nye kalde krigen
Kort merknad:
Det ser jo ut til at samtlige stortingspartier gjennom sin ekstremt antirussiske politikk har hjulpet USA med å ødelegge det som har vært Norges politikk for fredelig samarbeid og avspenning i det høye nord.
Red.
