Ukrainakrigen forandrer det politiske landskapet i Tyskland

0
Gamlebyen i Erfurt i Thüringen

I Tyskland er motstanden mot NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina mye sterkere enn i Norge. Motstanden mot krigen er sterkest i arbeiderklassen og svært sterk i de områdene som utgjorde det tidligere Øst-Tyskland.

En politisk leder som Sarah Wagenknecht har markert seg sterkt og prinsipielt mot krigen. Det samme har en del andre Linke-folk gjort. Men ellers er det AfD, Alternative für Deutschland, som har markert seg hardest mot krigen. Dette gjør at partiet er størst eller nest størst i meningsmålingene i forbundsland som Sachsen (29%), Brandenburg (23,5%), Mecklenburg-Vorpommern (25%) og Thüringen (28%).

Jan Hårstad kommenterer dette på Derimot.no og skriver: at «de gamle partiene så en mulighet til å oppfylle sin gamle drøm fra to verdenskriger: hvordan gjøre det nye Ukraina til en tysk satelittstat. Stepan Bandera skiftet ut med Zelensky.»

Mens altså «AfD agiterer for fredsforhandlinger og stopp av Leopard Tanks til Zelensky. Resultatet ble at AfD ble en ledende kraft innen krigsopposisjon i Tyskland.»

Og som Hårstad skriver videre: «Disse siste tallene setter panikk i tradisjonell borgerlighet og en jobber for å forby ungdomsavdelingen «Junge Alternative» og «Institut für Staatspolitik» som er tenketank knyttet til partiet.»

Naturligvis. Krigsmotstand er fali’ det!

AfDs nettsider tegner følgende bilde av hvor partiet står i utenrikspolitikken:

  • USA er fortsatt vår viktigste allierte. Nasjonalt forsvar skal imidlertid i stor grad sikres uavhengig av de europeiske statene.
  • AfD avviser opprettelsen av en EU-hær eller bruk av tyske væpnede styrker for utenlandske interesser.
  • For AfD er en avspenning i forholdet til Russland en forutsetning for varig fred i Europa. Det er i Tysklands interesse å integrere Russland i en overordnet sikkerhetspolitisk struktur uten å neglisjere egne og våre alliertes interesser.
  • AfD tar til orde for slutten på sanksjonspolitikken. Det økonomiske samarbeidet med Russland skal intensiveres.

Det er ikke overraskende at dette er paroler som slår an i arbeiderklassen og i det tidligere DDR.

Tyskland er det landet i Vest-Europa som har tapt mest på sanksjonspolitikken og ødeleggelsen av forholdet til Russland. Den tyske «elitens» servilitet overfor USA kan knapt illustreres bedre enn gjennom dens absolutte underkastelse i forbindelse med USAs (og Norges) sabotasje mot Nord Stream.

Forrige artikkelAndelslandbruk: – Duften av jord gjør oss lykkeligere!
Neste artikkelNytt parti? Krevende, finnes det plass til det?