BRICS-banken avdollariserer: lover 30% av lånene i lokal valuta

0
President i BRICS-landenes utviklingsbank Dilma Rousseff.

Den nye sjefen for BRICS-blokkens nye utviklingsbank, Brasils venstreorienterte eks-president Dilma Rousseff, avslørte at de gradvis beveger seg bort fra amerikanske dollar, og lover minst 30% av lånene i lokale valutaer til medlemmene.

Dette skriver Ben Norton i GeoPoliticalEconomy. Her er et langt utdrag av artikkelen:

Den nye presidenten for BRICS Bank har avslørt at den globale sør-ledede blokken går videre mot avdollarisering, og gradvis beveger seg bort fra bruk av amerikanske dollar.

Den nye utviklingsbanken planlegger å gi nesten en tredjedel (30%) av sine lån i den lokale valutaen til finansinstitusjonens medlemmer.

Dilma Rousseff, den venstreorienterte tidligere presidenten i Brasil, tok over ledelsen av den Shanghai, Kina-baserte New Development Bank (NDB) i mars.

NDB ble opprettet i 2014 av BRICS-blokken Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, som et globalt sør-orientert alternativ til den USA-dominerte Verdensbanken, som er beryktet for å påtvinge nyliberale økonomiske reformer på fattige land , som hindrer deres utvikling.

I et intervju med Kinas store mediekanal CGTN  14. april, forklarte Rousseff: «Det er nødvendig å finne måter å unngå valutarisiko og andre problemer, som å være avhengig av en enkelt valuta, for eksempel amerikanske dollar».

«Den gode nyheten er at vi ser mange land som velger å handle med sine egne valutaer. Kina og Brasil, for eksempel, er enige om å bytte med RMB (renminbi) og den brasilianske realen, sa hun.

«I NDB har vi forpliktet oss til det i vår strategi. For perioden fra 2022 til 2026 må NDB låne ut 30% i lokal valuta, så 30% av lånene våre vil bli finansiert i valutaene til våre medlemsland”, la Rousseff til.

«Det vil være ekstremt viktig for å hjelpe våre land å unngå valutakursrisiko og mangel på finans som hindrer langsiktige investeringer», understreket den nye NDB-presidenten.

Medlemmer av NDB inkluderer ikke bare grunnleggerne av BRICS, men også Bangladesh, Emiratne og Egypt. Uruguay er likeledes i ferd med å bli med, og mange andre land har uttrykt interesse.

Argentina, Iran og Algerie har formelt søkt om å bli med i den utvidede BRICS+-blokken, og ifølge utenriksministeren i Russland, Sergei Lavrov, inkluderer andre nasjoner som er interessert «Egypt, Tyrkia, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Indonesia, Argentina , Mexico og en rekke afrikanske nasjoner».

Sør-Afrikas utenriksminister, Naledi Pandor, avslørte i januar at BRICS planlegger å «utvikle et mer rettferdig monetært system» for å svekke «dollarens dominans».

«De eksisterende systemene har en tendens til å privilegere veldig velstående land og har en tendens til å være en stor utfordring for land, som oss selv, som må betale i dollar, noe som koster mye mer i forhold til våre forskjellige valutaer,» sa hun.

«Så jeg tror det må utvikles et mer rettferdig system, og det er noe vi diskuterer med BRICS-ministrene i diskusjonene om økonomisk sektor,» la Pandor til.

(Sitat slutt fra Ben Norton.)

Kina krever markant omlegging av det globale utlånssystemet

Moon of Alabama skriver:

Et langt innlegg i People’s Dispatch om IMF og Ghanas gjeldskrise beskriver hvordan gjeldsspiralen rammer de fattige, men ressursrike landene igjen og igjen. Gjelden er en fortsettelse av kolonialismen og Kina har ingenting med det å gjøre:

Basert på Verdensbankens internasjonale gjeldsstatistikk, er 64% av Ghanas planlagte utenlandsk valuta, som inkluderer hovedstol og rentebeløp, mellom 2023 og 2029 private långivere. 20% av gjelden er til multilaterale institusjoner og 6 % til andre myndigheter. Spesielt, mens mainstream-rapportering om Ghanas gjeldsscenario har en tendens til å understreke Kina som landets «største bilaterale kreditor», er bare 10% av Accras eksterne gjeldsforpliktelser overfor Beijing.

Omtrent 13 milliarder dollar av Ghanas eksterne gjeld holdes i form av euroobligasjoner av store kapitalforvaltningsselskaper inkludert BlackRock, Abrdn og Amundi (UK) Limited. «Ghanas långivere, spesielt private långivere, lånte ut til høye renter på grunn av den antatte risikoen ved å låne ut til Ghana», sto det i det åpne brevet.

«Renten på Ghanas euroobligasjoner er mellom 7% og 11%. Denne risikoen har materialisert seg… Gitt at de lånte ut for å søke høy avkastning, er det bare riktig at etter disse økonomiske sjokkene, aksepterer private långivere villig tap og går raskt med på betydelig gjeldssletting for Ghana.»

Kina er nå fast bestemt på å avslutte denne ordningen. Kina insisterer på at IMF, Verdensbanken og private långivere tar en tilsvarende andel av gjeldstapene som de sjøl er villig til å ta:

Kina er villig til å implementere det felles rammeverket for gjeldsreduksjon med andre land, sa Kinas sentralbanksjef Yi Gang under Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) vårmøter, ifølge en uttalelse som ble offentliggjort av People’s Bank of China fredag.

I tråd med Yis bemerkning sa det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Wang Wenbin på en pressekonferanse fredag ​​at Kina legger stor vekt på statsgjeldsspørsmålet til utviklingsland og oppfordret multilaterale kreditorer, bilaterale kreditorer og kommersielle kreditorer til å delta i gjeldshåndtering i samsvar med felles handling og rettferdig oppførsel.

Økonomen Michael Hudson oppsummerer konsekvensene av det som skjer:

Det som åpenbart kjennetegner den nye globale verdensmajoritetsordenen er en blandet økonomi der andre land vil gjøre det Kina har gjort. De vil tjene penger og utvikle land, noe som betyr å gjøre bolig og sysselsetting til offentlige rettigheter og offentlige tjenester i stedet for å gjøre dem til varer og privatisere dem og finansisere dem slik det har skjedd i Vesten.

Så vi snakker egentlig om, for å bevege oss bort fra dollar-NATO-sfæren, vi snakker egentlig ikke bare om en nasjonal valuta eller en annen valuta.

Det kommer ikke til å være et spørsmål om at kinesiske yuan og russiske rubel og andre valutaer skal erstatte dollaren. Det er et helt annet økonomisk system.

Det er den ene tingen som ikke er tillatt i mainstream media å diskutere. De er fortsatt på Margaret Thatcher-slagordet «There Is No Alternative», i stedet for å snakke om: Hva kommer alternativet til å være?

For ting kan åpenbart ikke fortsette som de er nå!

Forrige artikkelJordbruksoppgjøret 2023 – fredag kom tallene fra Budsjettnemda
Neste artikkelDet reaksjonære kvinnehatet til moderne transideologi
Ben Norton
Ben Norton er journalist, forfatter, analytiker og filmskaper. Han er grunnlegger og redaktør av Geopolitical Economy Report, og er basert i Latin-Amerika.