oss 100 kroner!
En skulle tro at samme type koronavaksiner ga lik risikoprofil. Slik er det ikke, fant danske forskere. Noen partier viste seg å gi tusen ganger økt risiko for bivirkninger sammenlignet med tryggere partier.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.
Batcher (produksjonspartier) viste ulik kvalitet: Studien ble publisert 30. mars i European Journal of Clinical Investigation. Forskerne er statistiker og økonom Max Schmeling, professor Dr. med. Peter Riis Hansen, og lege PhD Vibeke Manniche. De danske forskerne fant stor forskjell i risiko hos de ulike partiene av covid-vaksiner som studien undersøkte.
Ulike batcher, ulik forekomst av bivirkninger
Ifølge studien er risikoen for bivirkninger etter Pfizers koronavaksine i stor grad avhengig av hvilket parti, også kalt batch, som personen fikk. Forskere brukte den danske Lægemiddelstyrelses database over bivirkninger fra perioden 27.12.2020 til 11.1.2022 som grunnlag.
I denne periode ble det gitt 7. 835.280 doser Pfizer-vaksiner og innrapportert 43. 496 bivirkninger.
Hetteglass med vaksine med individuelle doser leveres i partier med streng kvalitetskontroll for å sikre likhet. Kliniske data om avvikende kvalitet mellom batchene var ikke rapportert før den danske studien ble utført. At sikkerhet og klinisk effekt for autoriserte vaksiner skulle variere, virket usannsynlig i medisinske miljøer. Likevel ville de danske forskerene studere saken.
Hemali laget en liten film om nordmenn som fikk sine liv endret: Beretninger etter mRNA-vaksinering.
– Trenger et system som overvåker ulike batcher
– Ikke minst i lys av covid-vaksinenes betingede godkjenning og raske implementering. Vi undersøkte derfor frekvensen av SAE, mistenkte bivirkninger, mellom ulike BNT162b2-vaksinepartier, Pfizer-BioNTech, administrert i Danmark (befolkning 5,8 millioner) fra 27. desember 2020 til 11. januar 2022.
Forskerene konkluderer at studien peker mot behovet for et sikkerhetssystem som overvåker de ulike partiene av covid-vaksinene. Her trengs også flere studier for å utforske denne foreløpige observasjonen, mener forskerne.
Usikkerhet ved funnene
Funnene må dessuten tolkes i lys av flere begrensninger: Rapporteringssystemet for bivirkninger i Danmark er et passivt overvåkingssystem som tilsvarer Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) i USA. Rapportene fra disse er gjenstand for usikkerhet, med potensial for både under- og overrapportering. Ufullstendige data og variabel kvalitet på den rapporterte informasjonen er andre usikkerhetsmomenter.
Tendenser fra disse systemene kan generelt ikke brukes til å fastslå årsakssammenheng, mener de danske forskerne.
Figuren over:
Antall mistenkte bivirkninger (SAE) etter BNT612b2 mRNA-vaksinasjon i Danmark (27. desember 2020–11. januar 2022) i henhold til antall doser per vaksinebatch. Hver prikk representerer en enkelt vaksinebatch. Trendlinjer er lineære regresjonslinjer.
Blå: R2 = 0,78, β = 0,0898 (95 % konfidensintervall [KI] 0,0514–0,1281), grønn: R2 = 0,89, β = 0,0025 (95 % KI 0,0021–0,0029), gul: R2 = 0,68, β = 0,000087 (95 % KI 0,000056–0,000118).
Vaksinepartier som representerer de blå, grønne og gule trendlinjene utgjorde henholdsvis 4,22 %, 63,69 % og 32,09 % av alle vaksinedoser, med henholdsvis 70,78 %, 27,49 % og 47,15 % (blå trendlinje), 28,84 %, 71,50 % og 51,99 % (grønn trendlinje) og 0,38 %, 1,01 % og 0,86 % (gul trendlinje) av alle SAE-er, alvorlige SAE-er og SAE-relaterte dødsfall.
Innen 11. november 2022 hadde 701 millioner doser av BNT162b2 mRNA-vaksinen (Pfizer-BioNTech) blitt satt. I samme tidsperiode forelå det 971,021 rapporter om mistenkte bivirkninger (SAE) i EU / EØS
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
