Det reaksjonære kvinnehatet til moderne transideologi

0

Om approprieringen av det kommodifiserte feminine

Av Johan Eddebo

Jeg sier det bare rett ut. Samtidens transdiskurs er dypt reaksjonær.

Ikke bare fremmer den en strukturell (diskursiv og materiell) avhengighet av industriell teknologi og kapital. Ikke bare gjengir den det jeg vil kalle «spektakulær epistemologi», dvs. forestillingen om at narrativ, og spesielt massemarkedsført narrativ, er lik sannhet.

Den synergier også sterkt med nyliberal ideologi ved at den ritualistisk ødelegger selve forestillingen om konseptuelle og metafysiske barrierer for forbrukerglupskhet og produktetterspørsel.

Nå skal til og med din embodied human nature – selve din menneskelige natur som er det kroppen er – tilpasses i samsvar med dine egne begjærpreferanser.

Transdiskursens grunnleggende anti-epistemologi, som er kjernen i alt dette, manifesterer seg i hvordan hovedstrømmen av denne ideologien legger vekt på en radikal anti-essensialisme, der posisjonen antydes om at natur og væren er totalt formbare, og den fortellingen at intensjoner faktisk kan forvandle virkeligheten i dens mest grunnleggende.

Dette er den eksplisitte utvidelsen av kapitalismens koloniserende operasjoner inn i sfæren av selvidentifisering, og manifesterer en etikk av kommodifisert begjær.

Bildet: En ny dokumentar på Channel 4, Secrets of the Living Dolls, avdekker livene til «maskerne», menn kledd i forseggjorte kroppsdrakter designet for å få dem til å se ut som de glamorøse kvinnene de ikke er. (Daily Mail)

Transdiskursen, særlig i sin massemarkedsførte, spektakulære form, knytter seg også i svært stor grad til tingsliggjorte og kommodifiserte uttrykk for kjønnene.

Vi har ikke bare å gjøre med en myk utvidelse av normstrukturen rundt kjønnet atferd.

Snarere har den feminine formen (og i mindre grad den maskuline), som av deltakerne er ønsket og integrert i dem selv, blitt en overdreven vare, et produkt av et iboende utnyttende kapitalistisk propagandaapparat.

Pornografi er så åpenbart kilden til en stor del av bildene som leverer materialet, spesielt for den rekonstituerte feminine formen.

Dessuten har transdiskursen en iboende tilhørighet til nyliberal ideologi siden den legemliggjør forestillingen om en radikal selvautentisering i synergi med markedskrefter og forbrukeraktivisme.

Og det er nettopp derfor regnbuestatsapparatet har blitt en av imperiets viktigste ideologiske hjelpemidler.

Det fungerer nemlig for en radikal tingsliggjøring av den kapitalistiske produksjonsordenen gjennom en bekreftelse av systemets kapasitet til å forme, kna og rekonstituere selve kjernen til din menneskelighet.

Den reproduserer systemets relasjoner av produksjon og forbruk, ikke bare i din ytre virkelighet eller i form av frukten av ditt konkrete arbeid. Det inviterer dem inn i selve grunnlaget for ditt vesen, inn i hjertet av hva du er, og hvordan denne identiteten opprettholdes.

Og når de så befinner seg der, tenderer de uunngåelig mot din selv-fremmedgjøring.

Transideologi og regnbue-ISA [ideologisk statsapparat] gjennomsyrer i tillegg denne auraen av frelseren, av den hvite ridder-forkjemperen for de undertrykte og nedtråkkede, det imperiale systemet for dominans, ved at kun kapitalismens teknologi kan tillate folks medfødte og hellige individuelle natur å fullt ut blomstre, for å komme til sitt sanne uttrykk. Og dette gjenspeiles også i de grunnleggende reaksjonære politiske holdningene til samtidens talsmenn, ganske langt unna Stonewall*. Se Williams-sitatet nedenfor.

Det jeg skriver her er imidlertid ikke ment å være reduktivt – erfaringene som utnyttes og kommodifiseres gjennom disse mekanismene er åpenbart ekte.

Like åpenbart er det mange andre måter å uttrykke og bearbeide dem på utenom fra dette grundig fremmedgjørende skuespillet. Dvs. det var ikke uunngåelig å konstituere hele transdiskursen som en hjelpeideologi for det spektakulære, scientistic [med  overdreven tro på vitenskapens prinsipper og metoder] forbrukersamfunnet .

+++

Utvidelsen av transrettigheter har gått hånd i hånd med en utvidelse av statlig og institusjonell (både offentlig og privat) regulering av tale og atferd.

Dette fremhever en betydelig forskjell mellom dagens transaktivister og homofiles rettighetsbevegelse fra en tidligere tid. Mens bevegelsen for homofiles rettigheter handlet om å kreve mer frihet fra staten for folk til å bestemme over sitt sexliv uten restriksjoner i loven, krever transbevegelsen det motsatte: den krever anerkjennelse og beskyttelse fra staten i form av intervensjon for å regulere atferden av de utenfor identitetsgruppen.

Mens det å være radikal tidligere var å kreve større frihet fra staten og institusjonell autoritet, er det å være radikal i dag å kreve restriksjoner på ytringsfriheten under påskudd av å skulle forhindre lovbrudd.

(Joanna Williams, The Corrosive Impact of Transgender Ideology)

Og for å kontekstualisere Williams her – siden den kommodifiserte transdiskursens utforming av performative identiteter må manifesteres i en sosial virkelighet, vil den uunngåelige tendensen være mot bedriftsstatens aktive opprettholdelse av dette performative rommet som et forbrukerprodukt – spesielt siden det synergiserer med de imperiske statsapparatene.

Dette vil skje gjennom tvang, om nødvendig.


*Stonewall-opptøyene, også kjent som Stonewall-opprøret, eller rett og slett Stonewall, var en serie spontane protester fra medlemmer av det homofile miljøet som svar på et politiangrep som begynte i de tidlige morgentimene 28. juni 1969, kl. Stonewall Inn i Greenwich Village-området på Lower Manhattan i New York City. Beskyttere av Stonewall, andre lesbiske og homofile barer i landsbyen og gatefolk i nabolaget kjempet tilbake da politiet ble voldelig.
Wikipedia

Først publisert på Johan Eddebos Substack: The reactionary misogyny of contemporary transgender ideology.

Gjengitt her med forfatterens velvillige samtykke.

Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.

Johan Eddebo, Ph.D, MA
Forsker ved Senter for tverrfaglig forskning om religion og samfunn (CRS), Uppsala University. Eddebo er for tiden involvert i et forskningsprosjekt ved Uppsala universitet angående metafysikken til kunstig intelligens og hvordan narrativer om kunstig personlighet påvirker forestillingen om menneskeverd. Dosent og ass.prof ved Uppsala Universitet.

Forrige artikkelBRICS-banken avdollariserer: lover 30% av lånene i lokal valuta
Neste artikkelOver 1,5 millioner på gatene i Frankrike mot Macrons pensjonskutt
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.