oss 100 kroner!
Som vi har vist i mange artikler pågår det en klar tendens i retning avdollarisering. Denne utviklinga har skutt fort i den seinere tida, ikke minst på grunn av USAs militarisering av dollaren og sanksjonene mot Russland og Kina. I BRICS og i Det globale sør er dette høyt på agendaen. Her publiserer vi en artikkel fra en amerikansk økonom som bekrefter denne tendensen. – Red.
Av Peter C. Earle – American Institute for Economic Research, 4. april 2023
I forrige uke inngikk Kina og Brasil en avtale om å handle i hverandres valutaer. I løpet av de siste 15 årene har Kina erstattet USA som den viktigste handelspartneren til det ressursrike Brasil, og som sådan kan denne endringen ha vært uunngåelig. Men i sammenheng med de siste hendelsene, ser dette ut til å være enda et i en serie av nylige slag mot dollarens sentrale rolle i global handel.
Som verdens reservevaluta er den amerikanske dollaren standardvalutaen i internasjonal handel og en global kontoenhet. På grunn av det beholder alle sentralbanker, statskasser og store selskaper på jorden en stor del av valutabeholdningen sin i amerikanske dollar. Og fordi eiere av dollar søker avkastning på disse saldoene, driver den allestedsnærværende dollar en betydelig del av etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner i verdens finansmarkeder.
Byttet fra dollar til et yuan-real (real er Brasils valutaenhet, o.a.) oppgjørsgrunnlag i kinesisk-brasiliansk handel er bare det siste i en voksende trend. Diskusjoner om en mer politisk nøytral reservevaluta har pågått i flere tiår. Den dype økonomiske forstyrrelsen som Iran og mer nylig Russland, opplevde etter å ha blitt kastet ut fra dollarbaserte handelssystemer som SWIFT, har imidlertid ført til at mange nasjoner vurderer nært forestående beredskapsplaner. India og Malaysia, for eksempel, har nylig begynt å bruke indiske rupi for å gjøre opp visse handler, og det har vært advarsler i flere år om at Saudi-Arabia og andre energieksportører beveger seg bort fra dollaren. Og nylig gjennomførte også Kina nylig en testhandel for naturgass med Frankrike gjort opp i yuan.
DXY Index (1980 – nåtid)
Det er ikke bare militariseringa av dollaren i økonomisk krigføring, men en stadig mer feilaktig monetær politikk som driver ulike interesser bort fra dollaren. Den pengepolitiske responsen på finanskrisa i 2008 så at dollarens verdi ble pisket rundt uforutsigbart, og responsen på utbruddet av COVID var enda mer frenetisk. Den massivt ekspansive responsen på pandemien i 2020 ble fulgt av en i utgangspunktet avvisende holdning mot inflasjon som hadde vart i fire tiår før et aggressivt skifte i politikken som destabiliserte kritiske finansinstitusjoner ble implementert.
Bare å erstatte fiat-valutaen til den største økonomien i verden med fiat-valutaen(e) til (en) mindre økonomi(er) er neppe en levedyktig erstatningsstrategi. Å bevege seg bort fra dollaren skaper betydelige hindringer, samt nettverkseffekter som må overvinnes, på grunn av historiske, teknologiske, økonomiske og vanemessige hindringer. Den amerikanske dollaren er de facto valutaen til Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Panama og Zimbabwe. Videre har den (relativt relativt) transparente gjennomføringen av pengepolitikken i USA ført til at ikke mindre enn 22 utenlandske sentralbanker har knyttet valutaene sine til den. Og dollar er den billigste måten å få tilgang til for å skaffe nominelt risikofrie amerikanske finansinstrumenter.
Bloomberg Dollar Spot Index (2005 – nåtid)
Noen av «grepene» som diskuteres for å gi forlokkende dollarerstatninger, er kryptovalutaer, digitale sentralbankvalutaer eller varekurver som representerer en gitt nasjon eller regions konkurransefortrinn. Det siste scenariet, der (for eksempel) enkelte afrikanske nasjoner vil handle med valutaer støttet av verdien av sjeldne jordmetaller, noen søramerikanske nasjoner i valutaer støttet av kobberforekomster, og så videre, er interessant, men representerer betydelige hindringer. Likevel diskuterte en konferanse i New Delhi forrige uke med fokus på økt samarbeid mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika nettopp en slik plan. Variasjoner av en slik valutaorden har blitt kalt «Bretton Woods III«, og noen forslag som ikke er basert på varer har en merkelig likhet med den forkastede Facebook-valutaplanen som først ble kalt Libra (senere, ‘Diem’).
På grunn av den rollen som utbredelsen av dollaren spiller i den internasjonale appetitten på amerikanske statsobligasjoner, kan en bieffekt av det langsiktige forsøket på å etablere alternative reservevalutaer være å redusere interessen for omsetteligheten av amerikansk gjeld. Over kortere tidsrammer vil det sannsynligvis resultere i høyere avkastning og høyere nivåer av gjeldsbetjening på verdipapirer utstedt av det amerikanske finansdepartementet. I et generasjonsperspektiv kan dette skiftet tvinge frem en reduksjon i amerikanske offentlige utgifter. Skulle det scenariet utspille seg, kan den langsiktige effekten av å bruke tilgang til dollar som et virkemiddel i amerikansk utenrikspolitikk være høyere gjennomsnittlig inflasjon og/eller høyere skatter for amerikanske borgere.
Dollaren, i en eller annen form, vil sannsynligvis eksistere i lang tid. Kanskje veldig lang tid. Men ved å militarisere dollardominansen og tillate en desorientert amerikansk pengepolitikk, kan dollarens skjebne som lingua franca for verdenshandelen på lang sikt allerede være beseglet. Så lenge denne politikken fortsetter vil avdollariseringen fortsette. Og langsommere eller raskere vil dollaren tape terreng i utlandet.
Denne artikkelen ble først publisert av American Institute for Economic Research:
De-dollarization Has Begun
Peter C. Earle er økonom, tidligere valutahandler og analytiker. Han har MA i Applied Economics fra American University, en MBA (Finance), og en BS i Engineering fra United States Military Academy ved West Point.
