oss 100 kroner!
En måned etter at Seymour Hersh rapporterte at USA sprengte Nord Stream-rørledningene, finner amerikanske tjenestemenn en syndebukk i Ukraina og stenografer i New York Times. Dette skriver journalisten Aaron Maté på Substack. Her er et utdrag av artikkelen. – Red.
Av Aron Maté
Nesten seks måneder etter at Nord Stream-rørledningene ble sprengt og en måned etter at Seymour Hersh rapporterte at Biden-administrasjonen var ansvarlig, har amerikanske tjenestemenn avduket sitt forsvar. Ifølge New York Times hevder anonyme regjeringskilder at «nylig innsamlet etterretning» nå «antyder» at Nord Stream-angriperne faktisk var ei «pro-ukrainsk gruppe».
Den eneste bekreftede «etterretningen» om denne antatte «gruppen» er at amerikanske tjenestemenn ikke har noe å si om dem.
«Tjenestemenn i USA sa at det var mye de ikke visste om gjerningsmennene og deres tilknytning,» skriver The Times. Den antatte «nyinnsamlede» informasjonen «spesifiserer ikke hvem medlemmene av gruppa var, eller hvem som ledet eller betalte for operasjonen.» Til tross for at de ikke vet noe om dem, spekulerer Times’ kilder likevel om at «sabotørene mest sannsynlig var ukrainske eller russiske statsborgere, eller en kombinasjon av de to». De åpner også «muligheten for at operasjonen kan ha blitt utført bak mål av en proxy-styrke med forbindelser til den ukrainske regjeringen eller dens sikkerhetstjenester.» (uthevelse lagt til)
Når det ikke legges fram bevis, er alt selvfølgelig «mulig». Men Times’ kilder er merkelig nok sikre på en kritisk sak: «U.S. tjenestemenn sa at ingen amerikanske eller britiske statsborgere var involvert.» Dessuten er det «ingen bevis for at president Volodymyr Zelensky fra Ukraina eller hans toppsjefer var involvert i operasjonen, eller at gjerningsmennene handlet i instruks fra noen ukrainske myndighetspersoner.»
Til tross for at de ikke har skaffet noen konkret informasjon om gjerningsmennene, erklærer Times likevel at denne forsidehistorien som er plantet på sidene deres «er den første betydelige kjente ledetråden om hvem som var ansvarlig for angrepet på Nord Stream-rørledningene.»
Det er uklart hvorfor Times har ansett sine bevisfrie «spor» for å være «betydelig», og derimot ikke Hersh-historien som kom fire uker tidligere. Ikke bare er Hershs rapportering før Times, men historien hans inneholdt omfattende detaljer om hvordan USA planla og utførte Nord Stream-eksplosjonene.
Talende nok forvrenger The Times grunnlaget for Hershs rapportering. «I sin sak», hevder The Times, «siterte» Hersh bare president Bidens «preinvasjonstrussel for å «ta slutt» på Nord Stream 2, og lignende uttalelser fra andre høytstående amerikanske tjenestemenn.» Ved å feilaktig antyde at han utelukkende stolte på offentlige uttalelser, utelater Times fullstendig at Hersh faktisk siterte en velplassert kilde.
Derimot har The Times ingen informasjon om de nyoppdagede gjerningsmennene eller om andre aspekter av sin «betydelige» ledetråd.
«Tjenestemenn i USA nektet å avsløre karakteren av etterretningen, hvordan den ble innhentet eller noen detaljer om styrken til bevisene den inneholder», heter det i The Times. Følgelig innrømmer amerikanske tjenestemenn at «at det ikke er noen sikre konklusjoner» å trekke, og at det er «enorme hull i hva amerikanske spionbyråer og deres europeiske partnere visste om hva som skjedde.» Av den tilsynelatende grunn at «tjenestemenn i USA som har blitt orientert om etterretningen er uenige om hvor mye vekt de skal legge på den nye informasjonen.» The Times, derimot, føler tilsynelatende ingen behov for en slik bevisbyrdeføring.
I sum har amerikanske tjenestemenn «mye de ikke visste om gjerningsmennene» – det vil si alt; «enorme hull» i deres bevissthet om hvordan den (ukjente) «pro-ukrainske gruppen» angivelig utførte en dyphavsbombing; usikkerhet over «hvor mye vekt de skal legge på» deres «intelligens»; og til og med «ingen faste konklusjoner» å tilby. Dessuten er all denne antatte amerikanske «etterretningen» tilfeldigvis «nyinnsamlet» – etter at en av de mest dyktige journalistene i historien publiserte en detaljert rapport om hvordan amerikansk etterretning planla og gjennomførte bombingen.
Gitt fraværet av bevis og merkelig timing, er en rimelig konklusjon ikke at en ukrainsk «proxy-styrke» var den skyldige, men at USA nå bruker sin ukrainske stedfortreder som syndebukk.
* proxy, stedfortreder, som opptrer på vegne av.
Les resten av artikkelen til Aaron Maté her:
