oss 100 kroner!
Nedtegnelser fra kanten av den narrative matrisen
Av Caitlin Johnstone – 8. januar 2023
Slutt å kalle Irak-krigen en «feil». Når du gjør en feil, gjør du endringer for å sikre at feilen ikke gjentas. Ingen ansvarlige for den invasjonen led noen konsekvenser av noe slag, null politiske endringer ble gjort, og den unipolare ideologien som førte til krigen har blitt mer forankret enn noensinne.
Hvis invasjonen av Irak var en «feil», ville vestlige regjeringsrepresentanter være bosatt i fengselsceller i Haag, utallige forståsegpåere og journalister ville nå jobbe bak kassaapparater i butikker, og amerikansk utenrikspolitikk ville ha gjennomgått en massiv, dramatisk overhaling. I stedet har det motsatte skjedd, de vestlige tjenestemennene som lanserte Irak-krigen, er respekterte medlemmer av elitesamfunnet, forståsegpåere og journalister som produserte samtykke til den, er på toppen av sitt felt. Å sikre amerikansk unipolart hegemoni med alle nødvendige midler er den aksepterte status quo-normen i mainstream politikk.
Dette er fordi Irak-krigen ikke var en «feil». Det var en kald, kalkulert beslutning som hadde nettopp de effektene den var ment å ha: utviklingen av vestlige energiinteresser, større geostrategisk kontroll og utvidelsen av den amerikanske krigsmaskinen i viktige geostrategiske regioner. Noen som gjør en «feil», får ikke alt de alltid ønsket som et resultat og lider null konsekvenser for skaden det forårsaket. Det er det som skjer med noen som tok en bevisst, kalkulert handling i sine egne interesser.
Du kan bare late som om Irak-krigen var en «feil» hvis du godtar de offisielle grunnene til å starte den: å finne disse masseødeleggelsesvåpnene, spre frihet og demokrati til de stakkars irakerne som vi elsker, og gjøre Midtøsten til et tryggere og fredeligere sted for alle. Det er ikke greit for voksne i år 2023 å tro at det var de virkelige intensjonene bak invasjonen av Irak.
Hvis invasjonen av Irak var en feil, ville det ha vært endringer på plass for å sikre at ingenting liknende noen gang skjer igjen. Disse endringene ble aldri gjort, fordi de har all hensikt å gjøre lignende ting i fremtiden.
Det er ikke «whataboutism»-hva med… å si at det er absurd å anklage Putin for krigsforbrytelser, uten å anklage George W. Bush, det er et fullstendig knusende argument mot påstanden som fremmes. Hvis loven ikke gjelder for alle, så er det ikke loven, det er bare korrupsjon. Det er et verktøy for de mektige.
Det er morsomt at Putin har blitt truffet av en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ikke bare på 20-årsdagen for invasjonen av Irak, men også noen dager etter at Pentagon grep inn for å stoppe Biden-administrasjonen fra å hjelpe ICC med å samle bevis for russiske krigsforbrytelser, fordi det kunne føre til ICC-rettsforfølgelse av amerikanske krigsforbrytelser.
En av de morsomste imperiefortellingene vi blir bedt om å tro på i dag, er at USA militært omringer sin #1-rival Kina, på den andre siden av planeten, defensivt.
Jeg hører folk si: «Jeg er imot den kinesiske regjeringen, ikke det kinesiske folket!»
Å kult, så omtrent akkurat det samme som bokstavelig talt hver krigshissende neocon, nykonservative, har sagt om bokstavelig talt alle land de ønsket å ødelegge siden århundreskiftet?
Du gjør ikke et viktig eller interessant skille når du sier at du er imot en utenlandsk regjering og ikke dens folk, du maler bare det samme vakre bildet over den samme stygge agendaen som hvert krigsludder siden 11. september. Hold kjeft.
Kina bør begynne å bevæpne meksikanske karteller slik at de kan forsvare seg mot den kommende amerikanske invasjonen. Ifølge den amerikanske regelboken burde Washington ikke ha noe problem med dette.
Jeg har sett folk bruke marxistisk-klingende retorikk for å rettferdiggjøre NATO-utvidelse og amerikansk krigføring med stedfortreder. Jeg har sett folk bruke antiimperialistisk sjargong for å rettferdiggjøre innsirklingen av Kina. Det er som når folk brukte Bibelen til å rettferdiggjøre rasisme og andre stygge ting. Din tro spiller ingen rolle om hjertet ditt er på feil sted.
Å lese alle de riktige bøkene og ha alle de riktige ideene vil ikke beskytte deg mot feil. Bare klarhet i visjonen kan holde deg på den rette og smale sti. Og det krever hardt, dedikert, strengt ærlig indre arbeid. Ingen mengde akkumulert kunnskap vil erstatte dette.
Vi har alle kjent folk som deler det vi tenker på som edle ideologiske overbevisninger, men som faktisk er dårlige mennesker når du blir kjent med dem. Å ha riktig tro vil ikke gjøre deg til en bedre person, og det vil ikke beskytte deg mot å bruke disse trosretningene på en veldig usunn måte.
Å ha alle de riktige politiske meningene er ingen erstatning for å være et godt menneske. Å krysse av for alle de riktige konseptuelle boksene er ingen erstatning for mental helse. Å lese alle de riktige bøkene er ingen erstatning for ekte indre arbeid. Begreper er verdiløse uten indre klarhet. Du må gjøre jobben.
Originalen ble publisert på bloggen til Caitlin Johnstone:
Stop Calling The Iraq War A ‘Mistake’: Notes From The Edge Of The Narrative Matrix
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
