oss 100 kroner!
Manuset for opptakten til krigen
Av Dennis Kucinich 15. mars 2023 Substack
For tjue år siden denne måneden ble Amerika ledet inn i en krig verdt 5 billioner dollar. Den kostet mer enn en million irakere og tusenvis av amerikanske soldater livet. Irak-krigen var basert på de gjennomsiktige løgnene til ledere hvis dømmekraft ble kapret av nykonservative ideologer. De nykonservative ser Amerika som sentrum av universet, hvorfra vi må styre verden og gripe dens ressurser. Når det er utgangspunktet, er diplomati avleggs.
Hendelser etter 11. september ble bevisst vridd på av de gale fangevokterne i Project for the New American Century, disse monomane individene låst i ravet etter den 2. verdenskrigens unipolare epoke.
Det var de samme nykonservative som presset på oss deres forutinntatte, men instrumentelle fortelling om at Iraks Saddam Hussein (som ikke hadde noe å gjøre med 11. september) var det store onde i verden, og krevde at han og hans nasjon ble ødelagt.
Når de var ferdige, hoppet de nykonservative over vrakgodset de har skapt. Videre til neste fremtryllede fiende. Imperium, alltid imperium: Blø Russland, bruk de modige ukrainerne som en brikke, og sving deretter til Kina, krig på ikke mindre enn tre år!
Vestlige medier, med få unntak (Pentagon Papirene og Watergate), har vært pliktoppfyllende spydbærere for den amerikanske regjeringen. De som stilte spørsmål om den farlige veien i Irak for 20 år siden, ble fordømt som nyttige idioter, sensurert og kansellert. Det skjer igjen, denne gangen med taktfast marsj i retning krig med Kina. Ukraina blir sviktet. Det har aldri handlet om frihet. Det har handlet om å kontrollere et energimarked.
En etterkrigsanalyse er alltid smertefullt. «Hvis jeg bare visste det jeg vet nå, ville jeg ikke ha støttet krigen,» er en favorittunnskyldning fra noen av de mer trofaste tilhengerne av å invadere Irak. Jeg var medlem av den amerikanske kongressen fra 1997-2013. Over en periode på et dusin år holdt jeg minst 341 taler på gulvet i Representantenes hus i opposisjon til Irak-krigen, som jeg så på som et kriminelt maktmisbruk. Jeg visste da, og jeg vet nå.
Akkurat som vi ignorerte diplomati i Irak, har USA nektet diplomati som kunne ha forhindret blodsutgytelse i Ukraina, og i stedet valgt å forfølge en geopolitisk fantasi om å avsette Putin ved hjelp av Europa.
USA eskalerer med Russland i skrivende stund, da en amerikansk drone og et russisk jagerfly kolliderte over Svartehavet. USA har øvd på rakettoppskytninger i retning St. Petersburg, og sendt B-52 bombefly over Baltikum mot Russland. Samtidig skrur USA opp aggresjonen mot Kina, mens vi truer med å gjøre Taiwan til vårt neste Ukraina.
Irak står som en viktig fortelling om den amerikanske regjeringens arroganse, bedrag og fordervelse og den økte faren når media kjøper seg inn i en slik fortelling. Kavalkaden av Irak-kaos som er resitert i tidslinjen nedenfor, viser at farene ved å omgå sannheten er ekstreme og konsekvensene ryster jorden.
Fortell meg at det ikke kan skje igjen …!
For tjue år siden falt Amerika ned i krig, uttalelse for uttalelse. Les ordene nedenfor, om den vissheten de som tok oss til krig uttrykte seg med da de førte oss blindt inn i en malstrøm av svik og massemord som rystet sivilisasjonens vugge. Fortell meg at det ikke kan skje igjen.
I dagene etter angrepene på World Trade Center og Pentagon, da etterretningsorganisasjoner snublet og skjulte sine meninger, i ofte kaotiske private orienteringer med medlemmer av Kongressen, hørte jeg rykter rundt Capitol Hill om at Irak skulle bli tvunget til å betale prisen for angrepet på World Trade Center og Pentagon. Irak? Hva hadde Irak å gjøre med 11. september? Ingenting. Men det hadde alt å gjøre med døende glør fra en unipolar verden.
Gjennom det følgende året gjorde de høyeste amerikanske administrative tjenestemennene en samordnet innsats for å blande Irak med 11. september og å komme med påstander som var ubegrunnede eller til og med avvist av etterretningsorganer.
Denne tidslinjen og sitatene er på ingen måte komplette. Men de er karakteristiske for de mye omtalte beskyldningene mot Irak som førte til USAs angrep den 19. mars 2003, på den nasjonen og dens folk.
Les dette og gråt, ikke bare for det irakiske folket, men for våre egne barn og barnebarn:
29.01.02: [Stater som Irak, Iran og Nord-Korea] «og deres terroristallierte utgjør en ondskapens akse, som bevæpner seg for å true verdensfreden, ved å søke masseødeleggelsesvåpen. Disse regimene utgjør en alvorlig og voksende fare.» – President Bush, tale, State of the Union.
02.02.02: «Hans [Saddam Husseins] regime har hatt kontakter på høyt nivå med al-Qaida, som går tilbake et tiår og har gitt opplæring til al-Qaida-terrorister.» – Visepresident Cheney, tale til Air National Guard Senior Leadership.
17.03.02: «Vi vet at de [irakerne] har biologiske og kjemiske våpen.» – Visepresident Cheney, pressekonferanse med kronprinsen av Bahrain.
19.03.02: «… og vi vet at de prøver å få atomvåpen.» – Visepresident Cheney, pressebriefing med Israels statsminister Sharon i Israel.
24.03.02: «Han [Hussein] prøver aktivt å få atomvåpen på dette tidspunktet …» – Visepresident Cheney, CNN Late Edition.
24.03.02: «Forestillingen om en Saddam Hussein med sin store oljerikdom, med sin beholdning som han allerede har av biologiske og kjemiske våpen … er, mener jeg, et skremmende problem for alle som tenker på det.» – Visepresident Cheney på CBS’ Face the Nation.
19.05.02: «Vi vet at han har kjemikalier og biologiske (sic), og vi vet at han jobber med atom.» – Visepresident Cheney, NBCs Meet the Press.
26.08.02: «Vi vet at Saddam har gjenopptatt sin innsats for å skaffe seg atomvåpen … Enkelt sagt er det ingen tvil om at Saddam Hussein har masseødeleggelsesvåpen. Han samler dem til bruk mot våre venner, våre fiender og mot oss.» – Visepresident Cheney til VFW 103. Konvensjon.
08.09.02: «Vi vet at han har infrastrukturen, atomforskere til å lage et atomvåpen … Problemet her er at det alltid vil være en viss usikkerhet om hvor raskt han kan skaffe seg atomvåpen. Men vi vil ikke at den rykende pistolen skal bli en soppsky. President Bushs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Dr. Condoleeza Rice. CNN med Wolf Blitzer.
08.09.02: «… han [Saddam Hussein] har faktisk trappet opp sin evne til å produsere og levere biologiske våpen, at han har rekonstituert sitt atomprogram for å utvikle et atomvåpen, at det er innsats på gang inne i Irak for å utvide hans kapasitet betydelig.» – Visepresident Cheney, NBC Meet the Press.
08.09.02: «Han søker faktisk aktivt og aggressivt å skaffe seg atomvåpen.» – Visepresident Cheney, NBC Meet the Press.
12.09.02: «Saddam Husseins regime er en alvorlig og økende fare. Å antyde noe annet er å håpe mot bevisene.» – President Bush til FNs generalforsamling.
16.09.02: «Irak fortsetter å trosse oss og verden, vi vil bevege oss bevisst, men avgjørende, for å holde Irak til ansvar ….» – President Bush, tale i Iowa.
19.09.02: Ingen «terroriststat utgjør en større eller mer umiddelbar trussel mot vårt folks sikkerhet enn regimet til Saddam Hussein og Irak.» – Forsvarsminister Donald Rumsfeld, uttalelse til Kongressen.
28.09.02: «Vi har fått vite at Irak har trent al-Queda-medlemmer i å lage bomber og gifter og dødelige gasser.» – President Bush, ukentlig radiotale til nasjonen.
02.10.02: «Regimet har forskere og anlegg for å bygge atomvåpen, og søker materialene som trengs for å gjøre det.» – President Bush fra Det hvite hus.
05.10.02: «I strid med FN har Irak lagret biologiske og kjemiske våpen, og gjenoppbygger fasilitetene som brukes til å lage flere av disse våpnene.» – President Bush tale.
Tidlig den 2. oktober 2002 annonserte president Bush, omgitt av ledere fra begge politiske partier, inkludert den demokratiske lederen Richard Gephardt, en fremtidig presidentkandidat, lovgivning som skulle bringes til Kongressen med tittelen «Autorisasjon for bruk av militærmakt mot Irak-resolusjonen fra 2002.» (Også kjent som Irak-krigsresolusjonen.)
Da jeg først leste teksten til resolusjonen for krigen i Irak, ble jeg vantro.
Så dette var den faktiske fortellingen Det hvite hus hadde til hensikt å forfølge for å forsøke å overtale Kongressen til å autorisere et militært angrep på Irak?
Jeg gikk umiddelbart til arbeid, dissekerte påstandene i krigsresolusjonen, gjennomgikk raskt massive notatbøker jeg hadde utarbeidet siden 11. september, fylt med interne kongressrapporter, private notater skrevet etter etterretningsbriefinger, medieoppslag og til og med rapporter fra våpeninspektørene i Irak. Jeg så ingen bevis fra National Intelligence Estimate, Central Intelligence Agency eller Defense Intelligence Agency at Irak utgjorde den type trussel Bush-administrasjonen projiserte.
Sannheten var at uansett hva Bush-administrasjonen og kongresslederne sa, hadde Irak ingenting å gjøre med 11. september, Irak hadde ingenting å gjøre med al-Qaidas rolle. Irak hadde ikke til hensikt å angripe USA. Irak, med et militærbudsjett på rundt 1% av USAs Pentagon-utgifter, hadde ikke evnen til å angripe vår nasjon. Det viktigste er at det var ganske enkelt å fastslå at det absolutt ikke var noe bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen (WMD), og som sådan ikke forberedte seg på å bruke dem mot vår nasjon.
Jeg skrev en rapport på kongressens brevpapir som kategorisk demonterte Irak-resolusjonens årsak til krig, og den 2. oktober 2002 gikk jeg til gulvet i Representantenes hus, og i løpet av den neste uken plasserte jeg personlig analysen min i hendene på rundt 250 medlemmer av Huset, både fra det demokratiske og det republikanske partiet, med anmodning om at den leses før avstemningen.
Til tross for min innsats og innsatsen til flere av mine kolleger i Huset, passerte lovgivningen 10. oktober 2002, med et stemmetall på 296-133. Mest betydningsfullt var at et overveldende antall demokrater stemte mot å gå til krig i Irak, 126 nays mot 81 yeas. Hele 60% av demokratene i Representantenes hus avviste krigen. Bare seks republikanere, inkludert Ron Paul, stemte nei. Bernie Sanders, uavhengig, stemte også «nei».
Nancy Pelosi, demokratenes innpisker i Representantenes hus, stemte «nei», etter å ha meldt en uttalelse som inkluderte disse fortellende linjene: «Fordi jeg ikke tror vi har uttømt alle diplomatiske rettsmidler, kan jeg ikke støtte administrasjonens resolusjon om bruk av makt i Irak.»
Sent samme kveld godkjente det amerikanske senatet Irak-krigsresolusjonen med 77 mot 23 stemmer, der alle republikanerne stemte «ja». Bemerkelsesverdige demokratiske stemmer for Irak-krigsresolusjonen, inkluderte senatorene Biden, Clinton, Dodd, Edwards, Harkin og Kerry, som alle var tidligere eller fremtidige presidentkandidater. De senatorene som stemte «nei» inkluderte Feingold og Wellstone, samt de tidligere presidentkandidatene Graham og Ted Kennedy, som jeg jobbet tett med under oppkjøringen til avstemningen.
16. oktober 2002, flankert av utenriksminister Powell og forsvarsminister Rumsfeld, undertegnet president Bush resolusjonen, med daværende senator og fremtidig president, Joe Biden, stående like ved.
Da USA begynte å forberede seg på å bruke sin fulle militære makt mot Irak, slo en forferdelig erkjennelse inn i mitt hjerte, at livene til millioner av uskyldige irakere ble satt i fare, basert på fiksjon fremmet av Det hvite hus, spredt av media og svelget helt av de fleste kongressledere. Amerikas sønner og døtre skulle sendes til utlandet for å drepe eller bli drept i jakten på et oppdrag som ikke ble støttet av etterretningsorganisasjoner og til tross for lett konstaterbare fakta og sunn fornuft.
Etter at kongressen vedtok resolusjonen for krig mot Irak, akselererte administrasjonen sin innsats for å sementere offentlig godkjenning og internasjonal deltakelse i den kommende krigen, med vekt på et narrativ om at Irak skaffet uran til anrikning, forut for byggingen av et atomvåpen.
30.10.02: «… men faren er så stor, med hensyn til at Saddam Hussein har masseødeleggelsesvåpen og kanskje terrorister får tak i slike våpen som …. presidenten er beredt til å handle med likesinnede nasjoner. — Utenriksminister Colin Powell, intervju med Ellen Ratner, Talk Radio News.
20.11.02: «I dag forenes verden også for å svare på den unike og presserende trusselen fra Irak. En diktator som har brukt masseødeleggelsesvåpen på sitt eget folk, må ikke få lov til å produsere eller besitte disse våpnene. Vi vil ikke tillate Saddam Hussein å utpresse og/eller terrorisere nasjoner som elsker frihet.» – President Bush til Prahas atlantiske studenttoppmøte.
20.01.03: «Den [irakiske] rapporten klarte heller ikke å håndtere problemer som har oppstått siden 1998, inkludert forsøk på å skaffe uran og midler til å anrike det.» – President Bush, brev til visepresident Cheney og Senatet.
28.01.03: «Den britiske regjeringen har fått vite at Saddam Hussein nylig søkte betydelige mengder uran fra Afrika…..Våre etterretningskilder forteller oss at han har forsøkt å kjøpe forsterkede aluminiumrør egnet for atomvåpenproduksjon…. [Saddam Hussein]… kunne gi et av sine skjulte våpen til terrorister, eller hjelpe dem med å utvikle sine egne …» — President Bush, State of the Union-tale.
05.02.03: «Hver uttalelse jeg kommer med i dag er støttet av kilder, solide kilder. Dette er ikke påstander. Det vi gir deg er fakta og konklusjoner basert på solid etterretning … De fleste amerikanske eksperter tror [disse rørene] er ment å tjene som rotorer i sentrifuger som brukes til å anrike uran …» – Utenriksminister Colin Powell til FN.
05.02.03: «Men risikoen med å ikke gjøre noe, risikoen for at sikkerheten til dette landet blir truet i hendene på en gal mann med masseødeleggelsesvåpen, overstiger langt risikoen for enhver handling vi kan bli tvunget til å ta.» – President Bush til National Economic Council i Det hvite hus.
06.02.03: «Hele verden har nå sett opptakene av et irakisk Mirage-fly med en drivstofftank modifisert for å sprøyte biologiske midler over store områder … En UAV lansert fra et fartøy utenfor den amerikanske kysten kan nå hundrevis av miles inn i landet.» – President Bush, uttalelse fra Det hvite hus.
06.03.03: «For hvert skritt det irakiske regimet tar mot å skaffe seg og utplassere de mest forferdelige våpnene, vil våre egne muligheter til å konfrontere dette regimet bli mindre. Og hvis et oppmuntret regime skulle levere disse våpnene til terroristallierte, så vil angrepene 11. være et forspill til langt større grusomheter.» – President Bush, uttalelse i nasjonal pressekonferanse.
16.03.03: «Vi tror han [Saddam Hussein] faktisk har rekonstituert atomvåpen.» – Visepresident Cheney, Meet the Press.
18.03.03: «USAs tillit til ytterligere diplomatiske og andre fredelige midler alene med verken (A) beskytte USAs nasjonale sikkerhet mot den fortsatte trusselen fra Irak eller (B) sannsynligvis føre til håndhevelse av alle relevante resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd angående Irak …» – President Bush brev til Kongressen.
3.21.03: «Jeg instruerte USAs væpnede styrker, som opererer med andre koalisjonsstyrker, om å starte kampoperasjoner 19. mars 2003.» – President Bush, i et brev til Kongressen.
Dennis Kucinich er tidligere kongressmedlem og presidentkandidat. Kucinich representerte Cleveland, Ohio i den amerikanske kongressen i 16 år. Han jobbet med vekt på presserende innenlandske problemer, jobber, boliger, helsevesen, arbeidstakerrettigheter, pensjonssikkerhet og miljøvern. Han arbeidet også for å lede arbeidet med å avverge eller avslutte kriger som undergravde USAs hjemlige prioriteringer.
Dennis Kucinich: Iraq Plus 20 – Lies as Weapons of Mass Destruction
Artikkelen er også publisert på bloggen til Dennis Kucinich
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
