NRK flytter fra Marienlyst til Ensjø: Ensjø trenger ikke NRK

0
Bygget midt i bildet står på en del av de tomtene NRK har kjøpt. Det bygget ønsker NRK å erstatte med et bygg høyere enn boligblokka til høyre på bildet. Foto: OBB/politikus.no

NRK har solgt Kringkastingshuset på Marienlyst til en av Norges største eiendomseiere, Johan H. Andresens firma Ferd Eiendom, og har med byrådsleder Raymond Johansens sermonielle velsignelse kjøpt tomter for et nytt kringkastingsbygg på Ensjø i Oslo; to av dem av Johan H. Andresens Ferd. Tomtene NRK har kjøpt er for små til NRKs behov hvis vedtatte reguleringsplaner skal følges.

Av Ove Bengt Berg.

NRK hevder at det er opptatt av å tilføre boområdet på Ensjø og nabobydelene som Kampen en tilvekst og identitet. Det er en merkelig oppgave for en mediebedrift. Ingenting tyder hittil på at NRK vil bli en annen type tomteeier enn de tomteeierne som bare tenker på egen fortjeneste og ikke på bomiljøet, bortsett fra at NRK lettere vil få unntak.
Om NRK trenger Ensjø, trenger Ensjø ikke NRK. Enda verre: Ensjøbeboerne blir plutselig naboer til et av Norges viktigste bombemål. Statlige radio- og tv-stasjoner som NRK er viktige krigsmål, og ikke alle bomber treffer presist…

NRK, den nye Ensjø-sjefen?
I et nytt boligområde på Ensjø i Oslo — i 2012 omtalt som det største byutviklingsprosjektet i Norge — skal statens egen medieetat bygge sitt nye bedriftsbygg. Flere på Ensjø tenkte spontant at når sjølveste NRK kommer til Ensjø, så vil det bli en ekstraverdi for hele området. Boligene vil bli mer attraktive og prisene vil stige. Hyggelig også når mennesker vi treffer på gata og i butikkene er dem vi kjenner fra tv-skjermene, har mange av oss tenkt. Men etterhvert oppstår tvilen.

Merkelig og ikke troverdig medieoppgave: Ivareta naboers bomiljø
NRK vil prioritere egne behov 

I NRK-dokumentet Forslag til planprogram til offentlig ettersyn fra 08.12.2022 står det med mine uthevinger:

Forslagsstiller ønsker en åpen og inviterende planprosess hvor innsikten i interessenters og naboers behov gir et viktig kunnskapsgrunnlag. Det legges derfor opp til en medvirkningsprosess som går utover minimumskravene i plan- og bygningsloven. Medvirkningsopplegget går gradvis fra innsiktsfase til informasjonsfase, og det legges opp til aktørtilpassede medvirkningsformer med sikte på at medvirkningen har et format som gir gode forutsetninger for den enkelte aktør å si sin mening, og sikre at flest mulig berørte får anledning til å delta i medvirkningen. 

Beboerne på Kampen frykter for at en NRK-gangbru skal fjerne denne banen. Foto: Privat.

Hvem er «naboene» av de nær 10 000 nyinnflytta? Det er lett å skaffe seg tilslutning fra mange enkeltpersoner. Men er de representative? Hva med borettslagene/boligsameiene der, vil NRK godta dem som representanter for naboenes meninger?

Alt nå er det klart at beboerne ikke vil ha den økte utnyttinga av tomtearealet og de høydene NRK-representantene sier de trenger. Vi vil heller ha sol, utsikt og uterom. Hva vil NRK gjøre med det som gjør naboene fornøyde?

Kjøpt tomter de måtte vite var for små — fått løfte om at de skulle få unntak?
Tomteselger Andresen klarte gjennom advokater å få til høyere utnytting med høyere bygg enn det som er forutsetningene i planene, men likevel ikke så høyt og tett som Andresen ønska. NRK har lagt opp til enda større utnytting og større høyder enn den overskridelsen Andresen fikk. Og det finnes vel ingen politikere i Oslo som tør nekte det NRK ber om?

Byrådsleder Raymond Johansen var seremonimester på tomta for tomtekjøpet i 2021. Thor Gjermund Eriksen var da kringkastingssjef. Tilbake til da Johansen var miljø- og samferdselsbyråd i Oslo for SV mellom 1992 og 1995, var Thor Gjermund Eriksen hans politiske byrådssekretær. Hver dag i tre år jobba de side om side. Nå er de begge medlemmer i Arbeiderpartiet. Er det overhodet ingen grunn til å tro at byrådsleder Johansen ikke har lovd sin nære politiske kampfelle kringkastingssjefen at NRK skal få det som det vil — uten hensyn til eksisterende vedtatte planer og naboenes interesser?

Hva mener dagens kringkastingssjef?
Jeg har kontakta nåværende kringkastingssjef for å spørre henne om konsekvensene av NRKs innflytting på Ensjø. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen utpekte Øyvind Werner Øfsti til å svare på hennes vegne, og her er hans svar på mine spørsmål:

— Hvordan vil NRK konkretisere den merverdien bedriften vil tilføre bomiljøet til beboerne på Ensjø? Hva svarte beboerne på forslaget om å flytte NRK hit?
— NRK har en tydelig og uttalt ambisjon om å bli en positiv tilvekst til Ensjø. Vi tror NRKs tilstedeværelse kan tilføre Ensjø en sterkere identitet. Målet er et bygg som oppleves åpent, der vi kan invitere publikum, naboer og andre til opplevelser og deltakelse i våre produksjoner. Vi tror også at NRK som arbeidsplass for rundt 2000 mennesker, mange samarbeidspartnere og besøkende, i seg selv vil gi positive ringvirkninger for Ensjø i form av ny næringsetablering og servicetilbud. Høsten 2022 snakket vi med velforeninger, borettslag og enkeltpersoner på Ensjø og Kampen for å få en forståelse og innsikt i hva området er i dag og hvilke tanker det er rundt NRK som framtidig nabo. Vi opplevde at det er en grunnleggende positiv holdning til at NRK kommer til Ensjø. Samtidig var alle opptatt av hva et stort NRK-bygg vil bety for bokvaliteter som lys, luft og utsikt. 

— Betyr den merverdien NRK vil tilføre Ensjø at NRK vil alliere seg med beboerne for å gjennomføre reguleringsplanene for parker og boliger? Vil NRK i et slikt samarbeid bruke sine ressurser og mediemakt til å hjelpe beboerne til å overvinne de utsettings- og vetopunktene som tomteeierne og byrådene hittil har vært?
— Planområdet for NRKs byggeprosjekt utgjør et større areal enn NRKs tomt og vi er forpliktet til å utforske hvordan planlagte tiltak som ligger i VPOR Ensjø [Veiledende prinsipplan for de offentlige rommene på Ensjø. Mrkn. politikus.no] kan realiseres i vår reguleringsprosess. Dette gjelder da de delene av VPOR som er innenfor planavgrensningen for NRKs prosjekt. NRK vil gjennomføre en sosiokulturell stedsanalyse og ulike medvirkningsprosesser med nabolaget i løpet av 2023. 

—NRK foreslår utbygging som er i strid med gjeldende reguleringsplan. Hva er det som gjør at NRK tror at beboerne på Ensjø ser det som merverdi med byggehøyder ut over reguleringsplanen som både tar fra naboer utsikt, sol og påfører dem mer vind? Er dette realiteten i det NRK kaller «medvirkningsprosessen»?
— Vi er fortsatt i en tidlig fase av reguleringsprosessen. Det foreligger derfor ingen konkrete forslag om hvordan et nytt NRK-bygg skal se ut eller hvor høyt det skal være. Ensjø er imidlertid blant områdene som er med i kommunens eget forslag til ny høyhusstrategi. Dersom den blir vedtatt er det naturlig at vi utforsker eventuelle konsekvenser og muligheter av det for vår regulering. 

— Valget med kjøp av tomt blei presentert av daværende kringkastingssjef sammen med Oslos byrådsleder. Ligger det til grunn for kjøpet en forutsetning for begge parter om at ordinære reguleringsbestemmelsen skal settes til side for å imøtekomme NRKs krav til sitt bygningskompleks?
— Nei, det gjør det ikke. NRKs reguleringsprosess gjennomføres i tråd med vedtatte prosedyrer, lover og regler.

— Hvis ikke NRK får gjennom sine krav om utnyttingsgrad og høyder mm, hvor aktuelt er det for NRK å selge tomta og flytte til et annet sted?
— Vi føler oss trygge på at vi kommer i mål med en regulering og et bygg som dekker NRKs behov og blir en positiv tilvekst på Ensjø. Det eneste teoretiske alternativet er at NRK ikke flytter fra Marienlyst. 

Denne lave blokka, på toppen av en ås, skal erstattes med høyhus. Foto: Privat

Ikke tillitvekkende svar
Ulempene for beboerne framstilt som fordeler

Det er vanskelig å si at dette er tillitvekkende svar. I alle utkast til bygg legger NRK opp til krav som går ut over dagens reguleringsbestemmelser, trass i forutsetningene om «sosiokulturell stedsanalyse», «medvirkningsprosesser» og å bygge en Ensjø-identitet. Dette høres ut som boligpolitiske nyvinninger, men det er ingen grunn til å tru at dette er mer enn floskler som forsvinner som dogg i sola når de skal møte NRKs politiske makt for sitt arealbehov. Kommunikasjonsbedriften NRK bruker sin faglige ekspertise til å framstille de ulempene NRK påfører beboerne som fordeler for beboerne.

Bombinga av mediehuset i Beograd 1999

Den jugoslaviske statens mediehus etter NATO-bombinga i 1999. Foto: Wikipedia.

Alle statlige mediebedrifter skal ivareta videreformidling av det som regjeringene definerer som sin stats fellesinteresser. For opprørere og okkupanter er også kontrollen av statens mediekanal, som andre mediekanaler, svært viktig. En tidligere utenriksjournalist i NTB hevder til og med at bombing av statlige mediebygg er et legitimt bombemål etter folkeretten.
I krigen mot Jugoslavia i 1999 bomba NATO den statlige jugoslaviske kringkastingsstasjonen, og 16 blei drept.  USA bomba også tv-stasjonen i Bagdad under Irak-krigen i 2003.

Med NRK på Ensjø blir det nye boligområdet et viktig bombemål for utenlandske angripere, og et krigsmål for opprørere. Bomber og missiler er ikke alltid de presisjonsvåpen de framstilles som. Om de bommer og bombene går «kant ut», treffes boligblokkene.

NRK jobber for Andresens ønske om veinavn
— som Oslo kommune sa nei til i 2011
NRK har ansvaret for værmeldingsappen Yr.no sammen med Meteorologiske institutt. Navnet på en for det meste ny vei på Ensjø vedtok Oslo kommune etter politisk strid i 2011 å oppkalle etter en annen person enn det Johan H. Andresen arbeidet for, nemlig Joh. H. Andresens vei etter sin bestefar. Likevel melder fortsatt NRK været for denne ikke-eksisterende veien. NRK skylder på sin kilde, det statlige Kartverket, for at NRK fortsatt bruker det nedstemte veinavnet. NRK lovte i juni i 2022 å prøve å fjerne den ikke-eksisterende veien fra Yr.no, men Yr melder fortsatt hver dag om været i den ikke-eksisterende veien.

NRK har et budsjett på 6,1 milliarder, rundt 3 300 ansatte over hele landet, men likevel klarer NRK ikke å slutte å melde om været på en ikke-eksisterende vei 12 år på overtid. Er det da troverdig at NRK verken har ressurser eller evne til å rette opp dette? Eller har det mer med å gjøre med at det dreier seg om å bevare veinavnet til farfaren til han NRK har solgt eiendom til og kjøpt tomter av?

NRK, den tøffeste mot bomiljøet på Ensjø?
Hva slags merverdi er det NRK mener det bidrar med til Ensjø ved i 12 år å bruke et demokratisk nedstemt veinavn? «Ensjø-identitet» og «sosiokulturell stedsanalyse»?
NRK vil nok bli en enda mer ubehagelig motstander i tillegg for Ensjø-beboernes kamp for sitt bomiljø enn alle de andre tomteeierne som har fått byrådets direkte og passive støtte til å sabotere vedtatte planer i tillegg til byrådets egen motvilje.

Ensjø trenger ikke NRK
Ensjø mangler de vedtatte parkene sentralt på Ensjø, og byggene blir stadig høyere ettersom utbyggerne i økende grad presser på for stadig høyere og tettere bygg med minst mulig grøntanlegg. Ensjø trenger i tillegg til parkene sosiale møtesteder, rimelige lokaler for organisasjoners møteaktivitet og kulturelle og sosiale tilbud. Og mer kveldssol og rom mellom blokkene for å få mindre lokal vind.

En statlig mediebedrift med all sin trafikk til og fra av tusenvis av ansatte, statsledere, toppolitikere, demonstranter og «influensere» trenger Ensjø ikke.

NRK kommer til å bli den mektigste tomteeieren på Ensjø med politisk blankofullmakt.


Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.

Forrige artikkelBle NATO-kommando i Ukraina tilintetgjort av hypersonisk russisk missil?
Neste artikkelTotal overvåking av nordmenn i løpet av 2023