oss 100 kroner!
Borgerskapet kan puste letta ut. Etter et drøyt år på Stortinget og noen voldsomme kampanjer fra borgerpressa, så har det selvtitulerte marxistiske partiet tatt steget inn i folden av pene og pyntelige borgerlige partier som føler nærmere politisk felleskap med Jens, Ine Marie og Ursula enn den (parasittiske) fredsbevegelsen og arbeiderklassen.
Det er sikkert mange måter en slik metarmofose kan forklares på, men en ting som jeg hele tiden har vært interessert i er det som skjedde da de brøyt sperregrensa. Da strømmet plutselig pengene inn i partiet og man hadde muligheter til å ansette en hel stab av politiske rådgivere. Hvem er det de så ansetter? Hvor er det naturlig å hente inn råd for et marxistisk parti som skal drive klassekamp med sikte på å styrte den borgerlige staten?
Rødts avantgarder er journalister fra Aftenkampens verna redaksjon, mestere i samfunnsvitenskaplige fag fra Øvre Blindern og organisasjonsmennesker fra statlig finansierte ikke statlige organisasjoner, med geografisk base som graviterer mot Oslo.
Det er vel ingen spinnvill konspirasjonsteori å anta at de heltidsansatte Rødterne som ansatte disse, selv har samme type utdanning og arbeidserfaring. Men de har helt sikkert en god tone seg i mellom og mye å snakke om!
Bare for å ha det understreket. Dette er overhodet ikke rettet mot disse folkene som helt sikkert er ærlige og bra mennesker, men det er et symptom på hvordan et parti som skulle være for og av arbeiderklassen er blitt et parti som føler det helt naturlig å hente råd fra en gruppe som samlet sett har en ekstremt snever arbeidserfaring og utdanningsbakgrunn.
Et problem Rødt vil støte på er at det er vanskelig å være revolusjonær når det systemet man vil kaste om på, er det samme systemet som betaler lønna for den jobben som endelig realiserer drømmen man hadde som Hum/Sam-student eller lavtlønna organisasjonsarbeider. Slik Klassekampen føles som et litt belastende navn for avisa når man får 40 millioner i året fra den borgerlige staten man skulle drive klassekamp mot.
Det er sikkert lurt at et parti har noen rådgivere når de kommer på Tinget. Men om partiet skal være for arbeiderklassen ville det vært mer logisk at man i stillingsannonsen eksplisitt frarådet høyt utdanna organisasjonsmennesker og journalister å søke.
Det er ikke tvil om at det i mange år har vært sterke drivkrefter i Rødt som har ønsket å gjøre partiet stuereine for de borgerlige salonger. VGs karikaturer av Moxnes med Marx, Stalin og Vlad Tepes har nok vært mer psykisk belastende for partilederen enn han har innrømmet. Da hjelper det med et råd av avantgarder.
Her er bakgrunnen til de 8 politiske rådgiverne til Rødt. Jeg har kortet ned noe, men ikke noe som endrer på helhetsbildet. Jeg har utelatt navn, for dette er som sagt ikke rettet mot dem personlig.
– Master i menneskerettigheter, tidligere sekretær i Natur og Ungdom
– Studert samfunnsøkonomi og tidligere journalist i Klassekampen
– Journalist i Klassekampen og tidligere redaktør i Universitas
– Tidligere sykepleier og redaktør i Sykepleien
– Master i Statsvitenskap og jobbet som researchasistent
– Varaordfører fra Kragerø, bartender
– Master i samfunnsøkonomi og tidligere journalist i Klassekampen
– Journalist i Aftenposten
I tillegg er det tre ansatte innenfor presse og kommunikasjon og 8 til i Stortingssekretariatet.
