OPCWs dekkoperasjon om Douma fortsetter

7. februar 2023

I en ny fase av en flerårig dekkoperasjon har OPCW anklaget Syria for et kjemisk angrep i Douma. Men for å støtte anklagen bryter OPCW sine egne regler og bruker argument som deres egne funn undergraver.

Av Aron Maté, 3. februar 2023

I det siste kapittelet av en internasjonal skandale har Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) definitivt anklaget Syria for å ha begått et dødelig kjemisk angrep i byen Douma. En ny rapport fra OPCWs Investigation and Identification Team (IIT) hevder at syriske styrker slapp to klorgassflasker og drepte 43 sivile 7. april 2018.

Rapporten fikk en umiddelbar og utvetydig støtte fra det amerikanske, britiske og franske utenriksdepartementet – de diplomatiske grenene til landene som skyndte seg å bombe Syria som svar på hendelsene i Douma.

IITs konklusjon kommer etter hvor ledelsen i OPCW i årevis har nektet å gjøre rede for undertrykkelsen av Douma-undersøkelsen opprinnelige funn.

OPCWs første rapport, ferdigstilt i juni 2018 av en egen faktundersøkelse (Fact-Finding Mission (FFM)), reiste tvil om at et kjemisk angrep hadde skjedd i Douma. Det åpnet også muligheten for at hendelsen var iscenesatt, antagelig av opprørere som kontrollerte området på den tiden. Lekkede dokumenter avslører at denne originale rapporten ble manipulert og skjult for offentligheten sammen med annet kritisk materiale. Den påfølgende måneden lobbet en delegasjon av amerikanske tjenestemenn FFM-teamet for å konkludere med at klorgass ble brukt som et våpen i Douma og at den syriske regjeringen var ansvarlig. En oppfølgingsrapport, utgitt i mars 2019, utelot originalens hovedfunn og støttet den USA-ledede fortellingen om et klorangrep.

Manipulasjonen av Douma-undersøkelsen ble utfordret av OPCW-inspektører som var blitt sendt til Syria for oppdraget. OPCWs generaldirektør Fernando Arias har nektet å møte dem eller ta opp deres bekymringer.

USA, Storbritannia og Frankrike har erklært at IIT-rapporten «motbeviser den russiske påstanden» om at opprørere forfalsket bruken av giftgass i Douma for å ramme den syriske regjeringen. De fremholdt også det de kalte «det uavhengige, objektive, ekspertarbeidet til OPCW-staben».

IIT-rapporten unnlater å adressere bekymringene til de avvikende OPCW-ansatte som opprinnelig undersøkte Douma-hendelsen. Den forklarer ikke påvist undertrykkelse, inkonsekvenser og feil ved flere av undersøkelsens hovedfunn, inkludert toksikologi, kjemisk analyse, ballistikk, og vitneforklaringer. Etter å ha feid bort de opprinnelige funnene og nektet krav om ansvarlighet, har i stedet OPCW bare kjørt enda hardere på for å opprettholde bedraget i Douma.

Denne første delen av The Grayzones gjennomgang av IIT Douma-rapporten fokuserer på den undersøkende kjernen i den kjemisk analysen, som i stor grad tar hensyn til IITs konklusjoner.

I Douma oppdager OPCW en magisk markør

IIT hevder å ha bekreftet konklusjonen til Fact Finding Mission (FFM) fra 2019 – som ble utfordret av de dissenterende inspektørene – om at klorgass «sannsynligvis» ble brukt i Douma, og at det ikke er bevis for kjemisk iscenesettelse.

I Douma ble den første gassflasken funnet i en leilighetsbygning identifisert som «lokasjon 2», hvor 43 døde kropper ble filmet. Likene lå strødd rundt gulvene under en gassflaske som var plassert på toppen av et krater i taket. Sylinderen, påstås det, forårsaket krateret og forble deretter stående over hullet mens den dumpet klornyttelasten inn i rommene under. En annen gassflaske ble funnet på en seng i en annen leilighetsbygning identifisert som «lokasjon 4», hvor det ikke ble rapportert om dødsfall.

For å hevde at klorgass definitivt traff lokasjon 2, er IIT avhengig av å finne det den kaller en «markør»-kjemikalie, tetraklorfenol (TeCP), i en enkelt prøve av betongrester. Tilstedeværelsen av TeCP i den prøven, sier IIT, «peker spesifikt på eksponeringen for klorgass».

Men for å gjøre det, bryter IIT OPCWs egne bevisprotokoller, og kommer med et argument som deres egne funn undergraver.

– Den antatt inkriminerende betongprøven har dukket opp helt ut av det blå. IIT hevder at prøven ble mottatt og analysert av et laboratorie upekt av OPCW i juli 2018. Men OPCWs FFMs rapport fra mars 2019 – utgitt mer enn syv måneder senere – nevner ikke eksistensen av denne prøven. Nesten fire år senere avsløres derfor Douma-undersøkelsens viktigste prøve for første gang.

– Den TeCP-holdige prøven ble ikke samlet inn av OPCW-inspektører. Den ble i stedet samlet inn av en uidentifisert tredjepart i direkte strid med organisasjonens regler for bevisinnsamling.

– Tredjeparten som samlet inn prøven er etter all sannsynlighet White Helmets. Selv om de hevder å være en nøytral redningsorganisasjon, er de alt annet enn. De hvite hjelmene samarbeider tett med opprørere i Syria og er finansiert av utenlandske stater som er aktive i Syrias stedfortrederkrig fra 2011, inkludert USA og Storbritannia. De hvite hjelmene har også blitt anklaget for å ha iscenesatt en kjemisk dekontamineringhendelse på et sykehus i nærheten på tidspunktet for det angivelige Douma-angrepet.

– I strid med sine egne protokoller ga OPCW full bevisstatus til den eksternt innsamlede prøven av usikker opprinnelse. Derimot ble en lignende prøve samlet på samme Douma-lokasjon av organisasjonens egne inspektører på uforklarlig vis ignorert og ikke engang analysert.

– OPCW gir ingen forklaring på disse bevisbruddene. Og selv om man ser bort fra de alle, blir allikevel IITs påstand om at prøven avslører et fellende bevis for bruk av kjemiske våpen motsagt av OPCWs egne funn. IIT overser på en eller annen måte at TeCP også ble funnet i en prøve fra et annet sted, der ingen klorgass er rapportert å ha vært brukt.

Kort sagt, for å komme til sin konklusjon om at et klorgassangrep fant sted i Douma, er OPCW avhengig av en nylig introdusert, svært tvilsom prøve, og et vitenskapelig argument som er direkte feil.

‘Konkret’ bevis

IIT hevder at dets undersøkelse i Douma er «basert på funnene» fra OPCWs opprinnelige faktaundersøkelse (Fact-Finding Mission), som ga ut en sluttrapport i mars 2019. Rapporten konkluderte med at det er «rimelig grunn» til å tro at et kjemisk våpen ble brukt i Douma hvilket «sannsynlig» var klorgass. Når det gjelder den kjemiske analysen, baserte FFM sine påstander «primært på påvisning av bornylklorid og/eller triklorfenol» i treprøver, etter at den hadde utelukket andre muligheter som f.eks. vanlig blekemiddel.

Selv om FFM ikke navnga den påståtte skyldige, antydet den sterkt den syriske hæren.

FFMs konklusjoner ble utfordret i et lekket brev sendt til OPCW-sjef Fernando Arias i april 2019 av Dr. Brendan Whelan, en veteran OPCW-inspektør og medlem av Douma-gruppen. Whelan var hovedforfatter av lagets opprinnelige rapport og hadde tilsyn med den vitenskapelige undersøkelsen som produserte den. Brevet kritiserte det Whelan kalte «ubegrunnede og vitenskapelig uansvarlige» funn, og «måten fakta har blitt feilaktig framstilt».

Nesten fire år senere, i det som i virkeligheten er en stilltiende anerkjennelse av Whelans innvendinger mot den kjemiske analysen, har IIT introdusert en ny argumentasjonslinje.

IIT-rapporten handler igjen om klorgassangrep primært basert på oppdagelsen av det som beskrives som en «markør»-kjemikalie kalt tetraklorfenol, eller TeCP. I følge IIT peker «tilstedeværelsen av TeCP klart på at klorgass er kloreringsmidlet finnes på åstedet, og i svært høye konsentrasjoner». IIT hevder i tillegg at funnene av TeCP hjelper med å fastslå at klorgassen kom fra de to sylindrene som ble funnet i Douma, og avviser muligheten for at hendelsen var iscenesatt.

Dette er svært forskjellige begrunnelser enn de som finnes i FFM-rapporten fra mars 2019. For eksempel avviste FFM i den rapporten enhver iscenesettelse av blekemiddel med den begrunnelse at «det var ingen synlige tegn på et blekemiddel eller misfarging på grunn av kontakt med et blekemiddel». En av de kjente OPCW-varslerne har avvist dette argumentet som «tynt og uvitenskapelig». Ved å utelate det i sin siste rapport, er IIT tilsynelatende enig.

På lokasjon 2; leilighetsbygningen der de 43 døde ofrene ble filmet, ble nøkkelkjemikaliet TeCP identifisert i bare én prøve. I følge IIT kommer det fra betongrester samlet 8. april 2018 «i rommet under krateret og sylinderen».

Men prøvens vei fra påstått innsamling i april 2018 til påstått fellende bevis i januar 2023 reiser flere røde flagg.

Prøven som nå sies å inneholde den inkriminerende TeCP er påfallende fraværende i OPCWs sluttrapport fra mars 2019 om Douma. En fullstendig liste i denne rapporten over «prøvene samlet inn eller mottatt av Fact-Finding Mission» nevner ikke IITs nyfunne prøve.

Likevel ble TeCP-prøven ifølge IIT «først mottatt og analysert av et OPCW-utpekt laboratorium 24. juli 2018». Hvis man tar denne tidslinjen alvorlig, oppstår et åpenbart spørsmål: hvorfor ble ikke denne kritiske prøven ansett som interessant – eller til og med anerkjent – i sluttrapporten fra mars 2019? IIT gjør ingen forsøk på å svare på dette spørsmålet eller å forklare hvordan en slik avgjørende prøve ikke ble avslørt før nå.

Mars 2019: En fullstendig liste i FFMs sluttrapport over «prøvene samlet inn eller mottatt av Fact-Finding Mission» nevner ikke IITs nyfunne prøve. Januar 2023: Til tross for at den ikke ble nevnt i FFM-rapporten fra mars 2019, hevder IIT at TeCP-prøven ble «først mottatt og analysert av et OPCW-utpekt laboratorium 24. juli 2018.»

IITs angivelig fellende bevis blir enda mer mistenkelig når vi får vite hvordan det ble skaffet.

Den viktige TeCP-prøven mangler ikke bare i OPCWs sluttrapport fra mars 2019; det ble heller ikke samlet inn av OPCW. IIT opplyser at prøven ble «samlet inn av en tredjepart» 8. april, 2018, dager før OPCW-inspektørene ankom Syria.

IIT hevder at det var «i stand til å rekonstruere» prøvens varetektskjede «mellom datoen den ble samlet inn og datoen den ble mottatt» i juli 2018. Men som The Grayzone tidligere har rapportert, bryter OPCWs bruk av eksterne aktører til å samle kjemiske prøver i Syria med sine grunnleggende regler, som krever full kontroll over varetektskjeden fra start til slutt.

Hvis en «prøve ikke var under OPCW-forvaring» på noe tidspunkt under et oppdrag, heter det i OPCWs regelverk at den «ikke vil bli akseptert for OPCW-verifiseringsformål». Som en talsmann forklarte i 2013, vil OPCW «aldri bli involvert i å teste prøver som våre egne inspektører ikke samler i feltet, fordi vi må opprettholde varetektskjeden for prøver fra felten til laboratoriet for å sikre deres integritet».

I Douma og andre undersøkelser utført av OPCW i Syria før det, har denne grunnleggende politikken i det stille blitt forkastet.

Hvis en «prøve ikke var i OPCWs forvaring», heter det i deres regeleverk, «vil den ikke bli akseptert for OPCW-verifiseringsformål». (QDOC/LAB/WI/OSA3)

IIT navngir ikke «tredjeparten» som samlet inn betongprøven, men det er utvilsomt en gruppe kjent som White Helmets. I en offentlig uttalelse om IIT-rapporten hevdet White Helmets at de «samlet prøver» i Douma «og sendte dem til OPCW». Som The Grayzone rapporterte i fjor, har OPCW brukt White Helmets til å samle inn prøver og andre påståtte bevis i flere undersøkelser rundt kjemiske våpen i Syria.

Ved å verve de hvite hjelmene har OPCW ikke bare sviktet sin egen protokoll for bevisførsel, men også ved å samarbeide med en ikke-nøytral aktør. De hvite hjelmene samarbeider i utstrakt grad med væpnede opprørere, noe som får en syrisk al-Qaida-leder til å beskrive medlemmene deres som «skjulte soldater». Gruppen er også finansiert av de samme utenlandske krigførerne, inkludert USA, som bevæpnet opprøret og bombet Syria på grunn av Douma-anklagene. I følge vitneforklaringer og flere mediekilder, inkludert en BBC-journalist som gjennomførte en langvarig etterforskning, iscenesatte White Helmets en kjemisk dekontamineringsscene på et feltsykehus i Douma rundt tidspunktet for det angivelige kjemiske angrepet.

IITs avhengighet av en tidligere ikke-erklært prøve levert av en tredjepart, blir ytterligere mistenkeliggjort ved enda en uforklarlig beslutning. OPCWs gruppe i Douma samlet inn en nesten identisk prøve fra nøyaktig samme sted på lokasjon 2, men analyserte den ikke. IIT beskriver den usedvanlig hendige TeCP-prøven som at den ble tatt fra betong plassert «i rommet under krateret og sylinderen». Likevel viser OPCWs sluttrapport fra mars 2019 at organisasjonens egne inspektører også samlet inn betong plassert «i rommet under sylinderen». (Oppføring #28, s. 90).

Mens OPCW ikke analyserte betongprøven som den samlet inn i Douma, analyserte den på uforklarlig vis prøven samlet fra samme sted av en ekstern kilde. At denne tidligere ukjente prøven tilfeldigvis produserte OPCWs nyfunne fellende bevis er enten en ekstraordinær tilfeldighet, eller enda et bedrag.

Mars 2019: OPCW FFMs sluttrapport viser at organisasjonens egne inspektører samlet betong plassert «i rommet under sylinderen». Likevel stolte IIT i stedet på en eksternt samlet, tidligere ikke avslørt prøve fra samme sted.

Det nye fellende beviset

IITs uforklarlige avhengighet av en tidligere ikke-erklært prøve hvis innsamling ble outsourcet til en ekstern aktør direkte knyttet til væpnede opprørere, er bare ett iøynefallende aspekt ved en rapport som er full av mangler. Selv om man ser bort fra prøvens mistenkelige tidslinje og kompromitterte varetektskjede, er det heller ikke hold i de analytiske funnene i seg selv.

IIT-forfatterne rapporterer at kjemikalier de kaller «høyt klorerte fenoler, nemlig triklorfenol (TCP) og TeCP ble funnet i prøver som ble samlet inn nær sylinderen som hadde kilt seg fast i taket av lokasjon 2. Ute på gaten, tre etasjer under, fant de relaterte kjemikalier som de beskriver som «lavklorerte fenoler» MCP og DCP. De fant ikke TeCP eller TCP.

IIT argumenterer for at disse «høyt klorerte fenolene» TeCP og TCP bare kan dannes hvis prøver som opprinnelig inneholder et kjemikalie kalt fenol, har blitt utsatt for en høy konsentrasjon av klorgass. «Produksjonen av TCP, og spesielt TeCP fra fenoliske forløpere, krever tilstedeværelse av en høy konsentrasjon av klorgass», heter det i rapporten. (uthevelse lagt til)

I følge IITs begrunnelse, fordi bare de «lavklorerte fenolene» MCP og DCP ble funnet i prøver tatt fra gaten langt fra sylinderen på taket, betyr det at konsentrasjonen av klorgass i gaten like foran lokasjon 2 måtte ha vært mye lavere. Dette betyr igjen at gassutslippet måtte ha sin opprinnelse på taket, der gasskonsentrasjonen ville vært høyest dersom sylinderen der var kilden:

Mønsteret av påviste klorerte fenoler på stedet stemmer overens med hypotesen om at sylinderen på taket var kilden til det frigjorte gassformige kloreringsmiddelet. Dette indikeres av tilstedeværelsen av høyt klorerte fenoler TCP og TeCP på prøvetakingsstedene nær sylinderen (dvs. ved krateret på taket og i rommet under sylinderen), i motsetning til de minst klorerte fenolene MCP og DCP på gata langt unna sylinderen.

Funnet fører også til at IIT konkluderer med at TeCP funnet i betongprøven fra tredjeparten lar dem «utelukke hypotesen om at hendelsen kan ha blitt «iscenesatt» ved bruk av vanlige blekemidler eller plantevernmidler. Det er etter deres syn fordi at «for å produsere TeCP… kreves den høye reaktiviteten til klorgass». Med andre ord: blekemiddel er ikke sterkt nok til å lage TeCP – hvilket tilsier at opphavet må ha vært klorgass.

IIT utelukker plantevernmiddel som en mulig kilde ved å vurdere en hypotese der TeCP kan ha oppstått i prøven på grunn av kontakt med et plantevernmiddel kalt PCP, som, ifølge IIT, normalt er forurenset med betydelige mengder TeCP. De eliminerer imidlertid den hypotesen fordi «PCP ikke ble oppdaget i noen prøve fra lokasjon 2», som de sier «sterkt indikerer at TeCP ble produsert ‘in situ’» – dvs. der det ble oppdaget i lokasjon 2 – «på grunn av egenskapen til klorgass».

I sum tilsier nå IITs funn angående TeCP i betongprøven på lokasjon 2 at tre kjemiske hovedproblemer er avklart: bevis for at klorgass ble brukt; utelukking av en iscenesatt hendelse med husholdningsblekemiddel; og til og med at det kan fastslås at den gule gassflasken på taket av lokasjon 2 var kilden til klorgassen. TeCP, ser det ut til, er det fellende beviset som trengs for å etablere et kjemisk angrep i Douma.

Alt er imidlertid ikke som det ser ut til. I sitt forsøk på å basere seg på en «ny» oppdagelse, har IIT oversett hva OPCW allerede har funnet.

Tunnelsyn

Ved gransking blir det klart at etterforsknings- og identifiseringsteamet (IIT) har hoppet til grunnløse konklusjoner om TeCPs betydning. IITs påstand om at TeCPs tilstedeværelse «klart peker på klorgass… og i svært høye konsentrasjoner» – og avkrefter enhver mulighet for iscenesettelse med husholdningsblekemiddel – er ikke støttet vitenskapelig. Dessuten har IIT på en eller annen måte gått glipp av at dets påstand om et fellende bevis er eksplisitt motbevist av OPCWs egne funn.

Rapportens forfattere har også oversett det faktum at deres nye inkriminerende kjemiske TeCP (tetraklorfenol), sammen med TCP (triklorfenol), – det de beskriver som «de sterkt klorerte fenolene» – også ble funnet i en Douma-prøve samlet langt fra enhver gassflaske..

I følge FFMs rapport fra mars 2019 ble de samme kjemikaliene, tetraklorfenol (TeCP) og triklorfenol (TCP) oppdaget i tunnelen dypt under feltsykehuset i Douma, identifisert av OPCW som «lokasjon 1». (Endelig rapport, vedlegg 5, side 49, oppføring #26).

Da de hvite hjelmene ikke var opptatt med å samle prøver som endrer spillet på vegne av OPCW, brukte de det samme sykehuset til å filme dramatiske scener av seg selv som overøste sivile, inkludert barn, med vann, og hevdet at de behandlet ofre for et kjemisk angrep fra den syriske regjeringen. (I februar 2019 hevdet BBCs Riam Dalati at han kan «bevise uten tvil at Douma Hospital-scenen ble iscenesatt». Han ble stille umiddelbart etter hans forbløffende påstand og har ikke gitt ut sin rapport).

Prøve tatt fra tunnelen under sykehuset på lokasjon 1 (FFM-rapport, vedlegg 5)

Husk at IIT nettopp har hevdet at for at TeCP og TCP skal dannes ‘in situ’ (på stedet), «krever det tilstedeværelse av en høy konsentrasjon av klorgass». Husk også at IIT avviste muligheten for at TeCP funnet på lokasjon 2 kan ha kommet fra plantevernmiddelet PCP, fordi ingen PCP ble funnet i prøven der TeCP ble funnet. Det samme argumentet gjelder for tunnelprøven, hvor det heller ikke ble funnet PCP.

Det har ikke vært rapporter om noe klorangrep eller klorgassutslipp i tunnelen under sykehuset, enn mindre i «høy konsentrasjon». På grunn av avstanden fra tunnelen til de to gassflaskene – og i motsetning til IITs egen logikk – kan ikke tilstedeværelsen av TeCP og TCP i tunnelprøven ha vært et resultat av eksponering for klorgass, i hvertfall ikke eksponering for høye konsentrasjoner av den, fra et påstått klorgassangrep 7. april 2018.

Hvis TeCP funnet i tunnelen ikke kom fra plantevernmidler, og ikke fra eksponering for høye konsentrasjoner av klorgass, hva var kilden? Klorvann eller naturmiljø er blant flere muligheter. TeCP har helt klart andre kilder, og er ikke den unike «markøren» for klorgass som IIT har ansett det å være. Som sådan kan den ikke brukes som et diagnostisk verktøy for klorgasseksponering i Douma-undersøkelsen, og IITs argument kollapser.

Engasjere ekspertene

For å nå sine funn om TeCP, hevder IIT at det «engasjerte en veletablert kjemiker med spesifikk ekspertise i analyse av klormarkører». Denne antatte eksperten har bare etablert et behov for at IIT engasjerer seg i litt vitenskapelig nysgjerrighet – spesielt å lese OPCWs egne laboratorieresultater, som undergraver de eksplosive konklusjonene som IIT-rapporten har trukket.

Det samme behovet kan sies om en OPCW-ledelse som har nektet å ta opp innvendingene til de opprinnelige varslerne fra Douma-gruppen.

I et brev fra april 2019 til OPCW-generaldirektør Arias, flagget Dr. Brendan Whelan, FFM-teamets vitenskapelige koordinator og hovedforfatter av den opprinnelige rapporten, flere saker som får ny betydning i lys av den nye IIT-rapporten.

Sluttrapporten fra mars 2019, skrev Whelan, «endret hovedkonklusjonene» i den opprinnelige rapporten fra juni 2018, selv om «ingen vesentlig eller gyldig ny informasjon, spesielt med hensyn til prøvetakings- og analyseresultatene, har blitt samlet siden». I tillegg «prioriterte OPCW analysen av prøver… hvor ingen korrekt varetektskjede kunne bekreftes», mens den samtidig nedgraderte «prøver som hadde blitt samlet inn av FFM-teamet og derfor hadde full varetektskjede». Til slutt hevdet Whelan at OPCWs konklusjoner om prøvene er «ubegrunnede og vitenskapelig uansvarlige gitt informasjonen organisasjonen hadde».

Nesten fire år senere har OPCW reagert på de vitenskapelige og etiske bruddene som Whelan identifiserte ved å begå enda flere. Resultatet er en IIT-rapport som benytter en diskvalifiserende varetektskjede, konklusjoner motgått av OPCWs egen informasjon, og et nyfunnet fellende bevis som ikke gjør annet enn på en spektakulær måte å felle OPCW selv.

Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone: