oss 100 kroner!
En revisjon av de nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) kommer til sommeren 2023, flere er skeptiske til arbeidet som gjøres. Både Norsk Bonde og Småbrukarlag og Bondelaget kommer med kritiske bemerkninger.
Av Romy Rohmann.
De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) utgjør grunnlaget for nasjonale kostråd i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt de baltiske landene.
Regjeringa skriver på sine sider:
Den 5. utgaven av NNR ble publisert i 2012/2013, og i 2023 publiseres den 6. utgaven (NNR2022). Anbefalingene må revideres med jevne mellomrom fordi det foregår mye forskning på kosthold, både relatert til helse og bærekraft. Nordisk ministerråd besluttet i 2019 at NNR skulle revideres og at revisjonen skal integrere overvekt/fedme og bærekraft der det finnes tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det. Anbefalingene skal utarbeides etter strengt vitenskapelige metoder.
Ansvaret for dette arbeidet går på omgang mellom de nordiske landene og nå er det Helsedirektoratet som organiserer arbeidet og er sekretariat.
Regjeringa skriver videre:
Det faglige innholdet utarbeides av NNR-komiteen, som har knyttet til seg flere hundre uavhengige fagpersoner innenfor relevante tema. Komiteen ledes av professor Rune Blomhoff ved Universitet i Oslo.
Det er en forutsetning for legitimiteten til rådene at uavhengighet, dokumentasjon og transparens står sentralt, og dette står høyt på NNR-komiteens agenda. Metodikken som brukes er beskrevet på NNRs nettsider. Alle interessenter skal ha anledning til å spille inn i arbeidet gjennom at artiklene fortløpende legges ut på høring via nettsidene.
Anbefalingene utarbeides i første rekke utfra et helseperspektiv, men der det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, vil også bærekraftselementer inkluderes.
Myndighetene i hvert enkelt av de nordiske landene kan velge å revidere sine nasjonale kostråd på grunnlag av anbefalingene i NNR2022.
Den ferdige rapporten vil inneholde rundt 60 kapitler om næringsstoffer, matvaregrupper, kostholdsmønstre og disse faktorenes sammenheng med helse, overvekt og bærekraft, i tillegg til kapitler om metode.
Nå ligger det flere kapitler ute til høring.
Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS) er kritisk til nye nordiske kostråd, de mener at bærekraftige kostråd må være basert på landets arealressurser.
Les: Bærekraftige kostråd må være basert på arealressursene
Vilde Haarsaker, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sier på NBS’ nettsider at man ikke kan kalle kosthold bærekraftige om det ikke tas hensyn til matsikkerhet. Nasjonale kostholdsråd må bygge på arealressursene i det enkelte land.
Hun sier videre:
Det er skremmende at artikkelforfatterne tar så lett på temaer som matsikkerhet og beredskap. For eksempel står det at noen land, som Norge og Finland, legger vekt på selvforsyning i matpolitikken, men at dette ikke på noen meningsfylt måte vil føre til miljømessig bærekraft. De mener valget mellom import eller lokal matproduksjon primært skal bestemmes av miljøavtrykket, dersom miljømessig bærekraft er målet, forklarer Haarsaker.
Rune Blomhoff som er Professor i klinisk ernæring ved Universitet i Oslo, leder hele arbeidet med NNR-prosessen. Han sa på et åpent dialogmøte 12. januar at matsikkerhet ikke er en del av mandatet for komiteens arbeid.
Mandatet på bærekraft var ikke så tydelig fra Nordisk Råd, så vi har måttet gjøre en del avklaringer på hva vi skal integrere på bærekraft. Vi har hatt dype diskusjoner med fagmiljøer. I samråd med vår oppdragsgiver har vi blitt enige om at matsikkerhet er utenfor mandatet, sa Rune Blomhoff på møtet.
Komiteen, og forfatterne vurderer derimot bærekraft gjennom å beregne matens «livsløpsavtrykk» og vurdere dette opp mot «planetære tålegrenser» for klimagassutslipp, arealbruk, ferskvannsbruk, nitrogen og fosfor.
NBS ved Haarsaker mener at metodikken med å beregne «planetære tålegrenser» ikke er egna til å vurdere viktige verdier som selvforsyning, matsikkerhet, beredskap og levende lokalsamfunn noe som er grunnleggende verdier i et bærekraftig matsystem.
Hun sier videre:
Vi er positive til at bærekraft skal inn i kostrådene, men ikke på den måten vi ser nå. Poenget med å vurdere bærekraft er jo nettopp å veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft må med. Matsikkerhet og beredskap kan ikke være hensyn som landene må vurdere isolert sett i ettertid, slik Blomhoff pekte på i møtet. Disse hensynene må være en del av den grunnleggende analysen.
Når en bruker denne metodikken blir det slik at det er matvaregrupper som blir utgangspunktet for analysen og ikke arealgrunnlaget i hvert av de nordiske landene.
Dersom man tar utgangspunkt i hva som er mulig å produsere i hvert land vil man kunne beregne hvilket produksjonspotensiale det finnes for ulike matvarer og på bakgrunn av det kan man gi råd om hva vi bør spise mer og mindre av.
Et grunnleggende prinsipp for bærekraftig jordbruk og kostråd må baseres på lokal sjølforsyning og bruk av landets arealressurser.
I Norge betyr det et basiskosthold basert på melk og meieriprodukter, kjøtt fra beitende drøvtyggere og svin og kylling som spiser fôr som ikke er egnet som menneskemat, sjømat, samt korn, rotfrukter og andre grønnsaker det er mulig å dyrke. Særlig bygg har vi potensial for å spise mer av. Det er også potensial for å produsere mer belgvekster i de klimatisk beste områdene av landet, legger Haarsaker til.
Det har vært rettet kritikk av arbeidet i fagmiljøet både mot prosessen, utvalget av eksperter, definisjonen av bærekraft og den faglige metodikken skriver NBS på sine sider. De skriver også:
Audun Korsæth og Arne Bardalen fra NIBIO var opprinnelig med som fageksperter, men har trukket seg fra arbeidet. De opplevde at deres faglige innspill ikke ble tatt hensyn til.
Norges Bondelag har også vært kritiske til definisjonen av bærekraft i dette arbeidet.
Vi etterlyser bedre metodikk, mer forankring i nasjonale forhold og bredere vurdering av bærekraft. Dette skaper ikke tillit, sier Egil Chr. Hoen, 1.nestleder i Norges Bondelag.
I sitt høringssvar er Bondelaget blant annet tydelige på mangelfull redegjørelse for hvilken vitenskapelig metodikk som er brukt. Dokumentet er gjennomgående negativ til animalsk produksjon, og er samtidig gjennomgående positiv til plantebaserte produksjoner.
De skriver videre at en plan hvor matsikkerhet blir helt utelatt ikke er i tråd med hva FNs matorgan, FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) sier er en viktig del av bærekraftperspektivet i matproduksjon.
FNs understreker at folkeøkning og globale klimaendringer gjør at vi må bruke de lokale ressurser i alle land for å produsere mat. Å sørge for mat til egen befolkning er en rett og plikt alle land har.
Bondelaget skriver videre på sine nettsider:
I Norden ligger forholdene godt til rette for husdyrproduksjon og fôrproduksjon. Vi peker på de positive effektene av grasproduksjon og husdyrhold som karbonlagring, biologisk mangfold, binding av jord og albedoeffekt. Disse sidene ved produksjonene er utelatt, sier Hoen.
(Albedoeffekten er det som hender når albedoen til ulike område blir endra og dermed påverkar klimaet på Jorda. Red.)
Tankegangen rundt bærekraftig matproduksjon er noe mange bønder kjenner seg igjen i. Det dreier seg om å bruke jorda og naturresursene i et sirkulært kretsløp i et evighetsperspektiv.
Samtidig må matproduksjon være økonomisk bærekraftig. Å ha en løpende matproduksjon over hele landet er en trygghet for både beredskap og matsikkerhet. Da er det helt naturlig at også matsikkerhet er en del av vurderingene i utarbeidelsen av de nye kostholdsrådene, mener Egil Chr. Hoen.
Her er begge faglaga helt enige i kritikken: nasjonal matsikkerhet må ligge til grunn for nye nasjonale kostråd.
Det som bekymrer er at det i artiklene konkluderes at et vegansk kosthold er det beste for miljøet, mens et kosthold med mye produkter fra drøvtyggere, altså ku, sau og geit, er det dårligste.
De positive miljøeffektene ved beitedyr er helt borte i disse artiklene. Beiting utnytter grasarealer der det ikke kan dyrkes menneskemat og drøvtyggerne forsyner oss med husdyrgjødsel og god jordstruktur som igjen er fornybare innsatsfaktorer til planteproduksjonen. Dette ses helt bort fra og det hevdes fra artikkelforfatterne at det kan være bedre for det biologiske mangfoldet i Norge å la beiteområdene gro igjen med skog, sjøl om vi veit at 29 % av rødlisteartene i Norge avhengig av beite og slått.
Det er tydelig at det som vi kjenner som «EAT programmet» og The Great Food Reset ligger til grunn for arbeidet med våre nye kostholdsråd, og det er kanskje ikke overraskende.
Vi har skrevet om dette før her på Steigan.no, når angrepene på det tradisjonelle landbruket er så massive og koordinerte, kan vi ikke gå rundt å tro det er tilfeldig lenger.
Nå er det kanskje på tide å begynne og tenke at det faktisk er slik at myndighetene mener at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.
Dette skjer over hele den delen av verden hvor Vesten har kontroll. Jordbrukere blir «kjøpt ut» av aktiv drift som i Nederland, og samtidig kjøper store kapitalkrefter som Gates opp jordbruksland i gigantskala i USA.
Dette skjer samtidig som vi over lang tid har blitt foret med nyheter om ei forestående matkrise, og ulike matprogrammer har blitt lansert for at vi skal legge om kostholdet slik at vi ikke lenger skal være avhengig av maten som produseres i det tradisjonelle landbruket.
I et innlegg skrevet under av
- Vilde Haarsaker, ass. generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
- Elise Åsnes, leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire
- Siv Beate Eggen, leder i Norsk Seterkultur
- Larissa Avelar, leder av Latin-Amerikagruppene i Norge
- Markus Hustad, daglig leder i Økologisk Norge
- Turid Nordbø, leder i Norsk Gardsost
- Kjetil Marstrander, Alliansen ny landbrukspolitikk
- Sondre Dalen, leder i Attac Norge
- Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom
konkluderes det med følgende:
Grunnleggende verdier i bærekraftige matsystemer er matsikkerhet og beredskap, tradisjonell kunnskap, solidaritet med andre land, bosetting og arbeidsplasser, kulturlandskap. biologisk mangfold, levende bygder og gode liv for mennesker og dyr. Men det er svært utfordrende, om ikke umulig, å tallfeste disse verdiene. Derfor er det krevende å ivareta disse verdiene gjennom metodikken med “planetære tålegrenser”.
Vi som skriver under dette innlegget, mener at norsk jordbruk i større grad enn i dag må baseres på lokale arealressurser og lokale kretsløp. Nye kostråd bør også bidra til dette. Men slik det fremstår nå, frykter vi at nye kostråd kan bidra til å øke importen og svekke norsk arealbruk og matsikkerhet. Det er ikke bærekraftig.
