US Africa Leaders Summit lover mer plyndring av Afrika

0

Nylig inngåtte avtaler mellom USAs utenriksminister Anthony Blinken og afrikanske statsledere lover godt for profitten til amerikanske gruveselskaper, og tilsvarende mindre beskyttelse for afrikanske arbeidere som jobber under dehumaniserende arbeidsforhold for å drive fram den digitale revolusjonen.

Av Jeremy Loffredo, The Grayzone.

US Africa Leaders Summit, som ble holdt forrige desember i Washington DC, ga en anledning for Biden-administrasjonen til å fremme sine planer for det afrikanske kontinentet. Med temaer som spente fra Covid-19, klimaendringer og  “å ta igjen det digitale etterslepet” til “styrking av demokratiet”, var fellesnevneren i Washingtons agenda troen på at afrikansk samarbeid med amerikanske multinasjonale selskaper ville være gjensidig fordelaktig, og bidra til “langsiktig utvikling.” 

Helgen med samtaler hadde et Davos-aktig preg, der amerikanske industriledere satt side om side med afrikanske statsledere og medlemmer av Biden-administrasjonen. Det som tronet på toppen av de mektige selskapene sin agenda var deregulering, som de hevdet ville gjøre kontinentet mer “innbydende” for utenlandske investeringer. Blant reguleringene amerikanerne var mest opptatt av å svekke var de som omfattet gruvesektoren, herunder arbeiderrettigheter, lover som regulerer barne- og slavearbeid, miljøbeskyttelse og skattlegging.

Det store selskapet Deloitte, som er strategisk partner til World Economic Forum, publiserte i 2018 et dokument, “The Future of Mining in Africa”, som i klartekst formulerer Washingtons agenda for kontinentet. I dokumentet hevdes det at for å gjennomføre den digitale forvandlingen som blir omtalt som Den fjerde industrielle revolusjon, er det nødvendig at afrikanske land tillemper reguleringer som er ment å beskytte mennesker og miljøet. Dokumentet beklaget at gruvesektoren “fortsetter å oppleve gransking fra regulerende myndigheter”, noe som angivelig “skaper usikkerhet som forsinker investeringer i ny gruvedrift, samt utvidelse av eksisterende gruver.”

Deloitte argumenterte videre for at Afrika må “bevege seg videre fra å pålegge etterlevelse av reguleringer for etterlevelsens skyld, til å levere verdi.” Det ble ganske klart antydet at denne “verdien” var opp til amerikanske kapitalinteresser å sette, og ikke nødvendigvis av folk i Afrika.

Dokumentet til Deloitte bidro til å ramme inn og berede grunnen for det omtalte møtet i desember. Der presenterte utenriksminister Blinken et memorandum til Den demokratiske republikken Kongo sin utenriksminister Christophe Lutundula og Zambias utenriksminister Stanley Kakubo. I følge Blinken “åpnet avtalen døren for amerikanske og “likesinnede” investeringer” i de to landenes store, “grønne” mineralrikdom, som altså refererer til de enorme forekomstene av nikkel, kobolt og kobber.
“DR Kongo står for over 70 prosent av verdens kobolt-produksjon. Zambia er verdens sjette største kobber-produsent og den nest største produsenten av kobolt i Afrika”, uttalte Blinken. “Den globale etterspørselen etter kritiske mineraler kommer til å gå i taket i løpet av de neste tiårene … Elektriske kjøretøyer bidrar til å redusere karbonutslipp og støtter den globale kampen mot klimakrisa”, fortsatte den amerikanske utenriksministeren, mens han tilslørte utplyndringen av afrikanske ressurser i et klimavennlig språk.

Siddharta Kara, en akademiker og forfatter av fire kritikerroste bøker som avslører menneskesmugler- og slaveindustrien i Afrika, har tilbragt flere år på landsbygda i Kongo, der han har dokumentert grufulle – og for det meste skjulte – forbrytelser som forekommer i forsyningskjedene til amerikanske, multinasjonale selskaper.
Til The Grayzone har Kara uttalt at avtalene som ble banket ut på The US Africa Summit “kommer til å innebære større etterspørsel etter mineraler som blir brukt i elektriske kjøretøyer, noe som vil føre til mer utbytting, mishandling og elendighet for kvinner, barn og menn som graver verdens kobolt-forsyning ut av jorda i DR Kongo.” 

Konferansen kulminerte i et arrangement kalt “The Deal Room” der industriledere avdekket og feiret vellykkede avtaler med afrikanske nasjoner. Blant direktørene som opptrådte under “The Deal Room” var Josh Goldman fra KoBold Metals. KoBold Metals er et nyoppstartet gruveselskap grunnlagt av Bill Gates med støtte fra Jeff Bezos og Richard Branson fra Virgin-gruppen. Selskapet anvender KI og avansert teknologi for å oppdage og utvinne mineralforekomster som andre gruvegiganter har oversett. “Vår oppgave i KoBold er å komme opp med bedre måter å finne metallene som kan bidra til å elektrifisere verdensøkonomien. Kobber, kobolt, nikkel og lithium. Vi arbeider for å oppdage forekomstene som vil utgjøre den neste generasjonen med gruver, for å produsere materialene vi behøver for å avverge katastrofale klimaendringer”, sa Goldman i talen sin. Hvor mange av de sjeldne mineralene planlegger dette Gates-, Bezos- og Branson-eide selskapet å utvinne og eie? Det viser seg å være alle.

På KoBold sin nettside står det at selskapet tar sikte på å sikre kontroll over “verdens reserver av nikkel, kobolt, lithium og kobber.”

I The Deal Room avdekket Goldman et nytt gruveprosjekt i Zambia: “Jeg er her for å presentere det som til nå er den største investeringen selskapets historie. En investering for å eie, utvikle og utforske. Zambia er et sted med investeringsvennlige lover, med myndigheter som støtter vår investering med besluttningsprosesser som er gjennomsiktige og rettferdige”, uttalte Goldman.

Innen 2030 vil multinasjonale selskaper som Microsoft, Amazon, Tesla og Google ifølge World Economic Forum ha behov for 17 ganger flere sjeldne mineraler til å drifte de smarte dingsene og elektriske kjøretøyene til vestlige konsumenter i den kommende grønne revolusjonen-
I 2021 forklarte det amerikanske forsvarsdepartementet at Afrika “har en overflod av strategiske metaller”, som de beskrev som “kritiske for utviklingen i det 21. århundret.”

Og ifølge The New York Times vil den siste generasjonen elektriske kjøretøyer “kreve mengder av mineraler og metaller som man sjeldent finner i overflod i Midtøsten, regionen som opprettholdt den forrige energi-æraen.” Disse mineralene befinner seg i et annet historisk offer for grådig kolonialisme: Afrika.

Slik Siddhartha Kara ser det, “driver den voksende etterspørselen etter “grønne batterier” et nytt kappløp for å utvinne metallene fra jorda så raskt som mulig”. Resultatet er tusener av arbeidere som “jobber under inhumane forhold for noen skarve dollar om dagen for å fore forsyningskjedene med mineraler, før de ender opp i teknologi- og el-kjøretøy-selskapene som er verdt billioner og som retter seg mot konsumermarkedet.”

Deltakerne fra næringslivet som deltar på World Economic Forum, omfavner stolt det de tror er en “snillere” form for kapitalisme, nemlig “Stakeholder Capitalism”. Tiden da de store selskapene kun tok hensyn til eierne på bekostning av alle andre, er etter sigende over. I stedet fremmer de en tilsynelatende progressiv visjon der menneskeheten som helhet blir sett som en interessent i selskapenes virksomhet.
Mentaliteten som ligger bak ideen om “Stakeholder Capitalism” kommer godt til syne i tek-industrien sine pr-framstøt rundt deres tilsynelatende “bærekraftige” forsyningskjeder. 

I  2019 bidro et søksmål på vegne av kongolesiske arbeidere som var utsatt for arbeidsulykker, til å knuse industriens retorikk om sin etiske framgangsmåte. I anklagen ble det hevdet at Alphabet, Apple, Dell, Microsoft og Tesla “medvirket til den brutale bruken av barnearbeid … for å utvinne kobolt.”

Den komplekse sammensetningen til forsyningskjedene, der råvarene bytter hender dusinvis av ganger, har imidlertid gjort det praktisk talt umulig å nøyaktig stadfeste opprinnelsen til kobolt-materialene. Det var denne med hensikt ugjennomsiktige prosessen som gjorde det mulig for tek-gigantene å avverge at saken havnet for retten.

Apple har på sin side publisert et dokument på 20 sider som lover at selskapets forsyningskjeder har blitt sertifisert “etisk” av en “tredjeparts etterforsker.”

Kara, den nevnte forskeren som har gransket slavearbeidet i den afrikanske gruveindustrien, avfeier slike uttalelser som “ikke mer enn pr-framstøt som sjelden, hvis i det hele tatt, følger sporet til enden av forsyningskjedene. Antagelsen er at hvis vi hevder at vi sikrer verdighet for arbeidere og bærekraft langs hele forsyningskjeden så vil folk tro oss, og vi kan fortsette som før.” “Sannheten”, forklarer Kara videre, “er at det finnes en klasse med undermennesker som under forferdelige forhold eksisterer på bunnen av vårt globale økonomiske system.”

Etterspørselen etter materialer til batteriene i el-kjøretøy forventes å stige med 87 000 prosent ifølge en studie utført av Universitetet i Sussex. Dette vil tvinge gruveindustrien til å fortsette sin utplyndring av nye områder i det globale sør, og dets mennesker, for å holde tritt.

Og på samme måte som USA har ført kriger for regimeskifter og gjennomført langvarige okkupasjoner i Midt-Østen for å sikre kontroll over energikildene vestlige forbrukere krever, kan det forventes at lignende virkemidler vil bli tatt i bruk for å supplere memorandum av typen som nylig ble skrevet under på møtet med Zambia og DR Kongo.


Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone.

US Africa Leaders Summit promises more exploitation for Africa, record profits for US mining firms

Oversatt til norsk for steigan.no av Isak Mamen Finne.

Forrige artikkelPressefrihet fra Hell
Neste artikkelNorske kostholdsråd må baseres på kostreist mat produsert på norske ressurser
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.